Rapport om digitalitet i kulturskolen: – Behov for flere tiltak og koordinerende grep i kulturskolen
TRONDHEIM: Koronapandemien har endra kulturskolehverdagen for både elever, lærere og ledere. Norsk kulturskoleråd ønsket forsking på dette, og ga sist høst oppdraget til Telemarksforsking. Basert på det samlede datamaterialet, mener forskingsinstituttet at det er behov for flere tiltak og koordinerende grep i kulturskolen, for å sikre at digitale løsninger blir implementert på en hensiktsmessig og framtidsrettet måte.
Rapporten, som publiseres 6. mai og samme dag presenteres på et Cutting Edge forskningsformidlingsseminar (webinar), dokumenterer at både lærere og elever savner den fysiske kulturskoleundervisninga.
Samtidig viser Telemarksforskings undersøkelser at pandemien har tvunget fram innovasjon og ny kompetanse i norske kulturskoler som kan komme elever og lærere til gode også når pandemien er historie. Rapporten avdekker også et behov for utvikling av en digital didaktikk, og for en debatt omkring forhold knyttet til personvern og arbeidsvilkår.
Bård Hestnes (bildet), leder av funksjonsområdet digital utvikling i Kulturskolerådet, mener at denne rapporten fra Telemarksforkning vil danne grunnlag for hvordan kulturskolerådet vil jobbe med digitalt utviklingsarbeid i de kommunale kulturskolene.
– Med bakgrunn i det kunnskapsgrunnlaget vi nå mottar, kan vi gjøre prioriteringer og stake ut kursen for utvikling av faglig innhold samt organisering av det videre utviklingsarbeidet, til beste for våre medlemskommuner. Vi kommer blant annet til å arrangere et webinar denne våren som vil ha fokus på digitale utfordringer, men samtidig også skissere gode løsninger og muligheter innenfor bruk av digitale verktøy og ulike digitale plattformer, sier Bård Hestnes.
Konklusjoner og anbefalinger
Telemarksforsking mener altså at det er behov for flere tiltak og koordinerende grep i kulturskolen, for å sikre at digitale løsninger blir implementert på en god måte:
- Det er behov for ledelse både lokalt og sentralt. Vårt datamateriale viser at der man lokalt har tatt grep, lagt til rette og vært tydelige, der har man lyktes med det digitale tilbudet.
- Flere problemstillinger er overordnede og trenger sentral ledelse og overordnede styringssignaler. Det trengs blant annet pilotprosjekt, standarder samt innovasjon og teknologiutvikling (for eksempel i samarbeid med teknologiutviklere og -produsenter).
- Det trengs videre et samordnet utviklingsarbeid for å utvikle en digital kulturskoledidaktikk, som kan supplere tradisjonell undervisning, og utnytte de mulighetene som digitale medier byr på. Ikke minst innebærer dette å stimulere til nysgjerrighet og åpenhet blant rektorer og lærere. Digital undervisning er i rivende utvikling, ikke minst som følge av innovasjon framtvunget av koronapandemien. Det å se og være åpen for muligheter som ny teknologi gir, ikke minst å anerkjenne at det kan ligge potensial for sosiale og faglige fellesskap her som man ikke umiddelbart evner å identifisere, er viktig for å klare å hente ut gevinster.
Forskingsinstituttet Telemarksforskings oppgave har vært å framskaffe kunnskap om kulturskolenes erfaringer og læringsutbytte med bruk av digitale medier under koronapandemien.
Forskingsprosjektet startet i november 2020, og nå er en altså i innpurten på rapportskrivingen. Rapporten skrives med tanke på å fungere som et kunnskapsgrunnlag for videre digitalt utviklingsarbeid.
Prosjektleder for arbeidet har vært seniorforsker ved Telemarksforsking, Ola K. Berge. Med seg i arbeidet har han hatt forskerne Åsne Dahl Haugsevje og Kristine P. Miland (Telemarksforsking) og førsteamanuensis Øyvind Johan Eiksund (NTNU).
For å få svar på essensielle spørsmål la Telemarksforsking opp til en bred kartlegging samt en casestudie. I arbeidet benyttet forskningsinstituttet tre ulike metodiske innganger: Survey og gruppeintervju samt analyser av dokument og/eller kulturskolers nettsider.
Les også: Telemarksforsking skal forske om bruk av digitale verktøy under koronapandemien