Nå kommer historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur – med kulturskolen som viktig tema
OSLO: Fredag 19. mars 2021 skrives det norgeshistorie. Da framlegges den første stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur. Et historisk dokument, der også kulturskolen skal vies mye oppmerksomhet.
Lanseringsarenaen blir Kulturtankens årskonferanse, som arrangeres 18. og 19. mars. Lanseringa av stortingsmeldinga skjer på dag to, kl. 13.30 på en konferansedag som Norsk kulturskoleråd er medansvarlig for innholdet i.
Stortingsmeldingen har fått navnet Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Den legges fram i en digital presentasjon på Kulturtankens årskonferanse Kulturtankens årskonferanse 2021 - Kulturtanken.
Egen kulturskolemelding i meldinga om barne- og ungdomskultur
I stortingsmeldinga inngår en egen bolk med det som opprinnelig skulle bli en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden (vedtatt av Stortinget etter representantforslag fra fire KrF-ere i 2017). Men Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet bestemte i 2018 – tross protester (bl.a. fra SV-hold) – at «kulturskolemeldinga» skulle inngå i meldinga om barne- og ungdomskultur.
Kunnskapsministeren den gangen, Jan Tore Sanner (nå finansminister, red.anm.), argumenterte blant annet med at da ville en få bedre sammenheng mellom satsingene innen kulturskole og barne- og ungdomskultur.
Kulturskolerådet har bistått departementene
Norsk kulturskoleråd har siden 2018 bistått departementene – spesielt Kunnskapsdepartementet, som skoleslaget sorterer under – med å skaffe til veie et godt og omfattende kunnskapsgrunnlag. Nå venter både Kulturskolerådet og kulturskole-Norge for øvrig spent på hva meldinga har å melde om kulturskolen, og om stortingsmeldinga vitterlig vil føre til at Norge får en styrka kulturskole.
– Vi har store forventninger til den nye stortingsmeldinga. Samtidig opplever vi at arbeidet frem mot meldinga har skapt et svært godt dialogklima mellom Norsk kulturskoleråd og Kunnskapsdepartementet. Gjennom dette har Norsk kulturskoleråd fått en styrket anerkjennelse som det sentrale fagrådet for kulturskole, sier Morten Christiansen (bildet), direktør i Norsk kulturskoleråd.
Christiansen venter at stortingsmeldinga gir gode styringssignaler til både kulturskolene og Norsk kulturskoleråd. – Vi i Kulturskolerådet er i hvert fall beredt til å brette opp ermene og ta vårt rom og ansvar i den positive utviklinga av kulturskolene som vi tror stortingsmeldinga vil føre til, sier Morten Christiansen.
Se på Facebook: Styreleder Helga Pedersens forventninger til stortingsmeldinga
Kvalitet koster – hva mener regjeringa at staten skal bidra med?
Norsk kulturskoleråd er interesse- og utviklingsorganisasjon for kommunene som kulturskoleeiere. Og når fokus blir på styrking av kulturskolen er det naturlig for Kulturskolerådet å si fra om at kvalitet koster, også i kulturskolen, og at om kulturskolen skal styrkes, må det økonomisk støtte til fra statlig hold. Trolig i form av en generell styrking av kommuneøkonomien samt kanskje gjennom etablering av et nasjonalt kulturskolefond – som Norsk kulturskoleråd foreslår. Et fond som kulturskolene årlig kan søke midler fra, for blant annet å utvikle nye kulturskoletilbud og inkludere nye brukergrupper i kulturskolen.
Så hva tenker regjeringa at staten skal bidra med for å styrke kulturskolen? Det venter mange hundretusener – kulturskoleelever og deres foresatte, kulturskoleledere og -lærere samt andre som er opptatt av kommunenes opplæringstilbud innen kunst og kultur – spent på å få vite. Norsk kulturskoleråd mener at en «kulturskole for alle» med høy kvalitet er viktig i kommune-Norge, og at dette kanskje blir dette enda viktigere i ei postkoronatid.
Les også: Regjeringas arbeid med barne- og ungdomskulturmeldinga