Kulturskolerådet på innspillsmøte om regjeringsstrategi for kulturfrivilligheten
OSLO: Da Kultur- og likestillingsdepartementet arrangerte innspillsmøte om temaet "Kulturfrivillighetens tilgang til egnede lokaler og møteplasser", var Norsk kulturskoleråd blant innspillerne med tildelt taletid.
Utvikling av nasjonale standarder for slike lokaler er et sentralt tema i Norsk kulturskoleråds politiske plattform. Derfor ønsket Norsk kulturskolerådet å uttale seg om kulturfrivillighetens tilgang til egnede lokaler og møteplasser. Kulturskolerådets innspill fokuserte to punkt:
Se behovene til frivilligheten og de profesjonelles i sammenheng
Det frivillige kulturlivet er mangfoldig, og kvalitetsbehovene i rom for f.eks. dans, teater, akustisk musikk, forsterket musikk, datakultur eller visuell kunst er svært ulike. I mange tilfeller er behovene til de profesjonelle sammenfallende med de frivilliges behov, og ofte er de sammen om aktivitetene. Dette gjelder f.eks. der instruktører fra kulturskolen leder en frivillig aktivitet. Dette støttes også i Meld. St. 18 (2020–2021), kap. 7.2.4:
Regjeringa anerkjenner det behovet det frivillige kulturlivet har for eigna og tilgjengelege lokale, og vil gjennom å gi støtte til initiativ frå kultursektoren til kartlegging av kulturlokale, bidra til meir kunnskap om lokale til kulturformål over heile landet. Kunnskapen skal bidra til at det frivillige kulturlivet saman med kommunane kan skape gode, lokale arenaer for det lokale kulturlivet, inkludert barn og unge.
Kulturskolerådet ba i sitt innspill om at en i utvikling av fremtidige standarder ser behovene til frivilligheten og de profesjonelles i sammenheng.
Ønsker lik lovhjemling av ordninger
Mange små kommuner har ikke mulighet til å bygge og drifte egne kulturbygg av økonomiske årsaker. I praksis må en tenke flerbruk mellom idrett og kultur når en planlegger nybygg. Da er det er stor utfordring for kulturlivet at spillemidlene som blir gitt til idrettsaktivitetene har en tyngre juridisk og lovmessig binding enn det kulturhusmidlene har. Så selv om det er gitt kulturhusmidler, og kommunen i tillegg har brukt egne penger på å tilrettelegge med amfi, lys/lyd og scenefasiliteter vil idretten har et juridisk fortrinn i den daglige bruken.
Kulturskolerådet ba i sitt innspill om at disse ordningene i framtida blir juridisk likt hjemlet i lovverket.
> Se hele manuset for Norsk kulturskoleråds innspill
Hovedstyremedlem Ole Thomas Evensen framførte innlegget
Det var hovedstyremedlem Ole Thomas Evensen som stilte og framførte innlegget på vegne av Kulturskolerådet. Evensen sitter i hovedstyret i kraft av sitt verv som leder for styret i Norsk kulturskoleråd Oslo og Viken. Han er også med i hovedstyrets arbeidsutvalg.
Regjeringa skal altså lage ny strategi for kulturfrivilligheten og ønsker råd fra aktører som er opptatt av kulturfrivillighetens «ve og vel». I sin invitasjon til møtet skriver Kultur- og likestillingsdepartementet at kulturfrivilligheten har en sentral rolle og funksjon i mye av det som skjer lokalt og regionalt. Likevel synes departementet at kulturfrivilligheten i liten grad er løftet frem og tydeliggjort gjennom kunnskapsutvikling og politikkutforming.
Formålet med den nye strategien skal være å løfte lokalt og regionalt kulturliv, og se helhetlig på muligheter og utfordringer for kulturfrivilligheten.
Videre skriver departementet at én av de store utfordringene lokalt og regionalt er tilgangen på gode lokaler og kulturarenaer for øving og framføring. Å sikre tilgang på lokaler er avgjørende for at kulturfrivilligheten skal bidra til læring og kompetansemiljø over hele landet, og til å gjøre den profesjonelle kulturen mer tilgjengelig for folk.
> Mer informasjon om strategien og innspillsmøtet på regjeringen.no
Der finner du også lenke til et opptak av nett-tv-sendingen av møtet. Evensens innlegg starter på 2:44:45.