Musikkpedagogdagen 2023: Påmeldingsfrist: 31. januar
OSLO: Musikkpedagogdagen 2023 vil romme bidrag fra Lise Lotte Ågedal (førsteamanuensis i musikk) og Sarita Wallumrød (musikkterapeut i kulturskole) samt Gjøvik kunst- og kulturskoles tilrettelagte kulturskoletilbud og SKUG-senteret ved Kulturskolen i Tromsø. Programmet er klart og påmelding mulig.
Denne fagdagen for musikkpedagoger arrangeres torsdag 2. februar 2023 og tema blir mangfold og inkludering. Norges musikkhøgskole arrangerer, med Norsk kulturskoleråd som samarbeidspartner. For at flest mulig skal kunne delta, arrangeres denne fagdagen som nettkonferanse, og vil bli skreddersydd for musikkpedagoger både i kulturskolen og alle andre skoleslag.
> Program og påmeldingskjema fins på nmh.no
Påmeldingsfrist: Tirsdag 31. januar 2023
Lise Lotte Ågedal holder åpningsforedraget
Musikkpedagogdagen 2023 innledes med et åpningsforedrag ved Lise Lotte Ågedal, førsteamanuensis i musikk ved barnehagelærerutdannelsen på OsloMET. Foredraget har tittelen "Barn og unge med spesielle behov og tilrettelagt musikkundervisning".
Ågedal fokuserer det at alle barn trenger å bli sett, men enkelte barn har et noe større behov for tilpasning og tilrettelegging. Det er disse barna hun vil snakke om i dette foredraget. Hun vil foksuere typiske utfordringer som kan oppstå hos barn som har ADHD, Tourettes syndrom eller autismespekterforstyrrelse i undervisningssituasjoner. Hun vil gi eksempler fra hverdagen til en musikkterapeut som viser hvordan musikk kan skape kontakt, mestring og utvikling.
Lise Lotte Ågedal har jobbet i mange år som musikkterapeut med barn og unge som har spesielle behov. Hun har også forsket på hvordan sang kan brukes for å bedre talespråket til barn med talevansker, og disputerte med dette prosjektet i 2016. I dag jobber hun som førsteamanuensis i musikk ved barnehagelærerutdannelsen på OsloMET, der hun underviser kommende barnehagelærere i bruk av musikk for og med barn.
Sarita Wallumrød om musikkterapi i kulturskolen
Senere i programmet blir det et innlegget ved Sarita Wallumrød, en av tre musikkterapeuter ansatt ved Kongsberg kulturskole. Hun har lang erfaring i arbeid med svært varierte og sammensatte brukergrupper, og har inkludering av alle og forebygging av utenforskap, som hjertesak.
"Musikkterapi i kulturskolen, en vei inn og en vei ut" er tittelen på hennes innlegg. Der vil Wallumrød fortelle om at utenforskap og ensomhet er krevende, smertefullt og kostbart både for enkeltpersoner, familier og samfunnet. I Kongsberg kulturskole bruker en musikkterapi som en brobygger – en vei inn i deltakelse i, og gjennom kulturskolen.
Wallumrød vil fokusere at musikkterapeuter har spesialkunnskap om hvordan musikk kan brukes og virker for ulike, kanskje mer sårbare brukergrupper. Denne kunnskapen, kombinert med kulturskolen som en frisk arena har vist seg å være særlig egnet for å fremme deltakelse også for disse gruppene. Sarita Wallumrød vil videre fortelle om hvordan tilbudet er blitt til og utviklet samt dele erfaringer som er gjort underveis. Ikke minst vil musikkens muligheter inn i menneskers liv og livskvalitet vektlegges.
Tilrettelagt kunst- og kulturtilbud i Gløvik
Økta med Gjøvik kunst- og kulturskoles tilrettelagte musikktilbud blir en dialogsamtale med Anna Österberg (faglærer, tilrettelagt visuell kunst), Lars Espen Rath Vestad (faglærer, tilrettelagte musikktilbud) og Ola Narten Svendsen (fagleder, tilrettelagte kunst- og kulturtilbud). Alle tre arbeider ved Gjøvik kunst- og kulturskoles tilrettelagte kulturskoletilbud med tilknytning til kulturorganisasjonen Pascal Norge.
Dialogsamtalen har fått overskriften "Mangfold som ressurs i kulturskolen. Suksesskriterier", og vil inkludere tema knyttet opp mot kulturskolens tilrettelagte undervisningsformer, prosjekt og kulturutvekslinger.
Ingen grenser for hvem som kan få undervisning
SKUG (Samspill og Komponering Uten Grenser)-senteret ved Kulturskolen i Tromsø, er et ressurssenter for spesielt tilpasset musikkundervisning. Ved å ta i bruk og utvikle programvarer og instrument som er en kombinasjon av datateknologi, tilgjengelighetsteknologi (for eksempel brytere) og musikkteknologi er det ingen grenser for hvem som kan få undervisning ved SKUG-senteret.
SKUG-senteret er også en tilpasset arbeidsplass for tre funksjonsvarierte arbeidstakere som jobber som musikere, komponister og testere av tilpassede musikkinstrumenter.
På SKUG-senteret ønsker man at hver og en skal oppleve at de kan spille selv. For å få til dette brukes instrument og metodikk som tilpasses hver enkelt elev. Noen spiller standardinstrument, men har behov for tilpasning av notasjon, innlæringsmetoder eller læringsmiljø. Andre elever trenger databaserte musikkinstrument som kan spilles med øye- eller bryterstyring. Med et instrument som eleven kan mestre, kan alle få muligheten til å lære og utvikle seg i musikalsk samspill med de andre elevene på kulturskolen.
Å ta i bruk digitale instrument skaper også muligheter for nye musikalske uttrykk og lydbilder, noe som både elever og lærere kan finne spenning i å utforske.
Einar Berg-Olsen og Elin Skogdal
På Musikkpedagogdagen er SKUG representert ved musikkpedagogene Einar Berg-Olsen og Elin Skogdal, begge med mye undervisningserfaring fra tilpasset musikkopplæring.
Berg-Olsen har studert musikk og musikkteknologi, med piano som hovedinstrument, ved Universitetet i Tromsø. Skogdal har studert musikk med fløyte som hovedinstrument ved Universitetet i Tromsø, deretter i Stockholm og Bratislava. Hun har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk.
I 2003 startet de å arbeide i SKUG-prosjektet, med fokus på å utforske teknologi sammen med musikere med ulike funksjonsnedsettelser, med mål om å finne måter å spille på for musikere som ikke kan spille tradisjonelle instrument. Prosjektet utviklet seg til å bli et undervisningstilbud, og etter hvert et ressurssenter for tilpasset musikkopplæring ved Kulturskolen i Tromsø.
Inspirasjon og påfyll
At Norges musikkhøgskole (NMH) står i spissen for dette arrangementet, er i tråd med Norsk kulturskoleråds dreining fra å stå som hovedleverandør av innhold, til å gå inn i tettere samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, for å bidra til kompetanseheving av nåværende og framtidige pedagoger. Det er utdanningsinstitusjonene som besitter spisskompetansen for etter- og videreutdanning av kulturskolepedagoger. Samtidig ser NMH at et samarbeid med Kulturskolerådet vil være en styrke med tanke på å treffe målgruppa med godt innhold.
På arrangørhold håper en at fagdagen vil gi inspirasjon og faglig påfyll til deltakerne, slik at de kan se sitt arbeid opp mot lokalt læreplanarbeid.