Rammeplanseksjonen

Fagplan Musikk

musikk-06.jpg
musikk-06.jpg
Del på:

3.3. Fagplan musikk

3.3.1. Musikk i kulturskolen

3.3.2. Overordna mål

3.3.3. Faghjul

3.3.4. Læringsmål og utviklingsfaser

Breddeprogrammet

Kjerneprogrammet

Fordypningsprogrammet

3.3.5. Innhold

3.3.6. Arbeidsformer og organisering

3.3.7. Vurdering for læring

3.3.8. Lokaler og utstyr

 

3.3.1. Musikk i kulturskolen

Kjernen i kulturskolens musikkopplæring er instrumental-/vokalopplæringa, samspillsaktivitetene og konsertene, basert på en langsiktig motorisk, teknisk og uttrykksmessig trening, og i et vidt sjangerspenn.

 

Det utøvende musikkfaget har solide metodiske tradisjoner for opplæring i ulike stryke- og blåseinstrumenter, tangentinstrumenter og sang, strengeinstrumenter, folkemusikkinstrumenter og bandinstrumenter, og en høyt kvalifisert yrkesgruppe i lærerne. Slik blir musikktilbudet en viktig underskog både for høyere musikkutdanning, for lokalt/regionalt musikkliv og for profesjonell musikkutøving.

 

Musikktilbudet skal sørge for at alle elever får utnyttet sitt potensial så langt som overhodet mulig. Tilbudet skal fange opp de elevene som viser særskilte forutsetninger og som vil inn på en senere profesjonsutdanning.

 

Læringssynet tilsier at alle unge har et iboende potensial for sang og spill; opplæringen er talentutvikling fra første stund. Viktige handlinger er å utøve, formidle, lytte, reflektere og skape.

 

En intensjon med musikkfaget er å gjøre elevene til aktive og medvirkende deltakere i sine læringsprosesser.

 

Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen gi elevene tilgang til det brede og fordypende spekteret ved musikkfaget.

 

Musikkopplæringa og kulturlivet

 

Kulturskolens musikklærere og lokalmiljøets korps, orkestre, band, spelemannslag og kor har stor gjensidig interesse av å samarbeide om elevenes utvikling, mestring, motivasjon og behov. Mens kulturskolen bidrar med lærerkompetanse, bidrar ensemblene med viktig samspillstrening og lederskap. Det er viktig at elevene opplever en helhetlig opplæringsarena der instrumentalopplæring, øving, ensemblespill og formidling – på tvers av aldersgrupper – er et helhetlig felt. Det bør derfor etableres et tett samarbeid med ledere og styrer i organiserte samspillsensembler i lokalmiljøet. Dette kan skje gjennom gode samhandlingsmodeller og felles tiltak for kompetanseutvikling.

 

Musikk i nåtid og framtid

 

Musikkelevene skal være framtidas musikkutøvere, musikkpedagoger, musikkskapere og publikummere. Musikkopplæringa gir gode betingelser for denne utfoldelsen ved å gi elevene kunnskaper og erfaringer som de kan ha glede av gjennom hele livsløpet.

 

Musikkutøving er, i tillegg til at det har sin kunstneriske egenverdi, en kilde til mestring, selvinnsikt, selvuttrykk, erkjennelse, undring, oppdagelse og samhandling.

 

De unge kommer til å leve i et samfunn som blir mer og mer globalisert. Kulturskolens musikkopplæring må bidra til å utvikle en kompetanse som gjør det mulig for dem å forberedes til dette, bli verdibevisste, ansvarsbevisste, utvikle personlige uttrykk og innlevelsesevne. Ensemblene blir en arena der disse egenskapene kan bli realisert. Elevene lærer å møte oppmerksomhet rettet mot individet, forventningspress, krav om «iscenesetting» av seg selv. Her forenes solospill og lagspill, likeverdige musikere lytter til hverandre, resultatet avhenger av alle.

 

I dag er forståelsen av kultur og samfunn påvirket av inntrykk fra hele verden. Uttrykk, innhold og formidlingsformer er preget av stort mangfold når det gjelder musikksjangrer, etnisitet og tradisjon. Dette åpner for en ny forståelse av hva musikk kan være som kulturell møteplass og som kunstnerisk uttrykk. Musikkopplæringa står i et spenningsfelt mellom fortid, nåtid og framtid. Den skal gjenspeile mangfoldet og samfunnets dynamikk, samtidig skal den ivareta historie og tradisjoner.

 

En moderne forståelse av det utøvende feltet tilsier et musikkollegium som representerer både en klassisk, tolkningsbasert musikktradisjon og en muntlig, gehørbasert tradisjon og som deler, utveksler og tar med det beste fra begge tradisjonene. Der det fins lærerkompetanse, bør en legge ekstra vekt på undervisningstilbud som er knyttet til instrumenter der rekrutteringen er mangelfull. En solid underskog er viktig for utdanningskjeden.

 

Når de unge får delta i flerkulturelle uttrykk og ta instrumentet sitt med inn i nye kombinasjoner av musikk, visuelle uttrykk, tekst og bevegelsesuttrykk, vil det kunne styrke kulturforståelse og ytringsfrihet.

 

3.3.2. Overordna mål

Gjennom arbeidet med musikk skal elevene

  • oppnå gode ferdigheter på instrumentet sitt, på alle nivåer og ut fra ambisjonsnivå
  • oppleve mestringsglede og positiv selvutvikling
  • utvikle seg til selvstendige utøvere som har glede av musikk livet gjennom
  • bli aktive lyttere med et nært forhold til musikk
  • utvikle evnen til samspill og samarbeid
  • få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning i musikk
  • bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv

 

3.3.3.    Faghjul

Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet

 

 

Faghjul – musikk som uttrykksmiddel

 

Faghjulet viser musikk som uttrykksmiddel.

 

Den ytterste sirkelen viser fem overordna handlinger: utøve, formidle, lytte, reflektere og skape.

 

Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» med aktiviteter en anvender for å gjøre musikken tilgjengelig for elevene.

 

Ved å dreie det ytterste hjulet kan en få fram mindre opplagte kombinasjoner av handlinger og aktiviteter. Den nest innerste sirkelen viser allmenndannende kvaliteter en kan oppnå gjennom musikkopplæring.

 

Musikkhjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet.

 

Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn.

 

Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa, konsertpublikummet. Dette får betydning for innhold og aktiviteter. Ulike situasjoner vil anspore til ulike formidlingsformer og ulike musikkvalg.

 

Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter. For eksempel vil et konkret innstuderingsarbeid naturlig ses i sammenheng med den historiske konteksten musikken har oppstått i. Eller når undervisninga tilpasses en flerkulturell gruppe elever, bør også de kulturelle aspektene de unge bringer med seg, trekkes inn i situasjonskonteksten.

 

Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved musikkopplæringa. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisning.

 

3.3.4. Læringsmål og utviklingsfaser

Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål, nøkkelkompetanser og forventninger til læreren.

 

Breddeprogrammet

 

Forventninger til læreren

  • skaper et læringsmiljø preget av samhandling, opplevelse og aktivisering
  • vektlegger prosess og mestring
  • tilrettelegger for læring av basisferdigheter og musikalske grunnelementer
  • trener oppmerksomhet og tilstedeværelse
  • er åpen for brede nettverksamarbeid

 

Læringsmål

Eleven

  • mestrer utøvende basisferdigheter
  • deltar aktivt i samspill og sosialt fellesskap
  • lærer gjennom lek, utforskning, eksperimentering og refleksjon
  • kjenner grunnleggende musikkfaglige begreper
  • har trening i å formidle musikk på en relevant arena
  • er del av et levende kulturliv i lokalmiljøet og bidrar til å skape felles lokal identitet og livsglede

 

 

Kjerneprogrammet

 

Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet, selvstendighet og samspillsevne. Undervisning og veiledning er tilpasset den enkelte elev og foregår individuelt, i grupper og i ulike ensembler. Der det fins lærerkompetanse, bør programmet styrke/etablere undervisningstilbud på instrumenter der rekrutteringen er mangelfull, som orgel, visse folkemusikk- og orkesterinstrumenter. En solid underskog er viktig for utdanningskjeden.

 

Fire faser. Opplæringa deles inn i fire faser.

 

  • Fase 1: Begynnernivå
  • Fase 2: Mellomnivå
  • Fase 3: Høyere mellomnivå
  • Fase 4: Viderekomment nivå

Én og samme elev kan befinne seg på ulike nivåer når det gjelder musikkforståelse, teknikk, notelesing eller gehørutvikling. Elevens individuelle forutsetninger vil være bestemmende for progresjon og valg av innhold. Det er derfor ingen tidsplan knyttet til de ulike fasene, men en veiledende progresjon tilsier fra ett til fire år på hver fase.

 

Det vil være behov for lokale læreplaner som konkretiserer læringsmålene i delmål og faglig progresjon for ulike instrumentgrupper.

 

Det er viktig at læreren gjør seg kjent med elevens totale situasjon. Å kjenne til den samspillstreningen som elever får utenom kulturskolen, vil kunne ha konsekvenser for lærerens planlegging og for vektleggingen av ulike emner for ulike elever. Det gir læreren innsikt i elevens samlede arbeidsmengde og gjør det mulig å koordinere fritidsaktiviteter.

 

Nøkkelkompetanser

 

Undervisninga i Kjerneprogrammet sentreres rundt fem nøkkelkompetanser: øve, framføre, høre, lese, lage. De representerer et langsiktig læringssyn og er nøkkelen til å lykkes i faget, uansett hvilket nivå eleven befinner seg på. De må ses i sammenheng.

 

Øve

 

Å kunne øve innebærer at eleven lærer å være sin egen lærer. Eleven må kunne planlegge og gjennomføre øving, repetere, lytte kritisk og gi seg selv konstruktiv tilbakemelding. Målet er å utøve musikk og gå inn i et musikkuttrykk med hele seg. Mye tid må vies til dette.

 

Framføre

 

Å kunne framføre innebærer å uttrykke og berøre på et dypere plan, arbeid med formidling, konsentrasjon, presentasjon, stressmestring, innspilling og konsertproduksjon. Det gjelder både solospill og framføring sammen med band/ensembler, korps, orkestre, kor, profesjonelle musikere og elever fra andre kunstformer.

 

Høre

 

Å kunne høre handler om å lytte, analysere, samhandle, samspille, imitere og improvisere med stemme, instrument og gjennom dans og bevegelse. Det dreier seg også om å transkribere musikk, lytte kritisk til eget spill og verdsette musikk.

 

Lese

 

Å kunne lese dreier seg om å oppfatte, tolke og forstå musikalske grunnelementer som tegn, motiv, tema og formforløp på grunnlag av notasjon, for så å gjenskape dem. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av elementene utvikles forståelsen for hvordan strukturer preger musikalske uttrykk. Det enkelte lærerkollegium må diskutere spørsmålet om hvordan dette skal vektes for at tradisjonsgrunnlaget i ulike musikksjangrer skal ivaretas. Prima vista-spill vil være en del av kompetansen.

 

Lage

 

Å kunne lage innebærer arbeid i spennet fra intuitive improvisasjoner via komponering og låtskriving til videreformidling av musikalske ideer i samspill, dessuten utvikling av kompetanse i lyddesign, musikkteknologi og konsertproduksjon. Å beherske ulike former for notasjon og på ulike måter ta vare på egenkomponert musikk, står sentralt.

 

Fase 1: Begynnernivå

 

Forventninger til læreren

  • setter samspill og musikkopplevelse i sentrum
  • gjør eleven fortrolig med instrumentet og instrumentets muligheter
  • styrker elevens oppmerksomhet og iakttakelsesevne
  • legger grunnlaget for optimal teknisk utvikling
  • gir tilstrekkelig rom for spontan uttrykksglede
  • har tett samarbeid med foreldre/foresatte

 

Læringsmål

Eleven

  • imiterer, spiller/synger melodier og rytmemønstre på gehør
  • lytter til og vurderer egen musisering
  • stemmer instrumentet og intonerer
  • finner grunnpulsen i musikken
  • leser noter ved å synge melodier på notenavn, trinn eller sol-fa og dirigere grunnslagene
  • leser noter ved å sammenlikne og finne likheter i notebildet
  • spiller enkle melodier prima vista
  • komponerer videre på melodier der starten er oppgitt
  • komponerer, dirigerer og noterer egne melodier
  • improviserer med utgangspunkt i toner, historier, stemninger, stikkord
  • henter informasjon fra tittel, komponist, tempo, taktart, toneart, dynamiske tegn og musikkuttrykk i innstuderingsarbeidet
  • gjør rede for hva som kjennetegner en god spillestilling og tekniske basisferdigheter
  • øver jevnlig og samarbeider med læreren og foreldre/foresatte om gode øvingsrutiner
  • spiller/synger musikk i ulike fora

 

Fase 2: Mellomnivå

 

Forventninger til læreren

  • setter spilleglede og energi i sentrum
  • legger til rette for varierte samspillserfaringer
  • styrker grunnleggende tekniske ferdigheter
  • har fokus på kroppsbevissthet
  • knytter gehørarbeid og teori til det utøvende arbeidet
  • gir elevens komposisjoner og improvisasjoner en sentral plass
  • styrker elevens leseferdigheter forankret i elementær musikkteori, bakgrunnskunnskap/historikk
  • utvikler åpenhet for ulike musikalske sjangre

Læringsmål

Eleven

  • imiterer musikalsk form og uttrykk
  • improviserer med utgangspunkt i ulike skalaer og akkordrekker
  • lytter aktivt til eget spill og medelever i samspill
  • bruker treklanger, skalaer og intervaller som notelesingsverktøy
  • spiller enkle stykker prima vista
  • leser, tolker og anvender musikkteori og bakgrunnshistorikk i innstuderingsprosessen
  • komponerer egne melodier for instrumentet sitt
  • komponerer musikk ved hjelp av enkel musikkteknologi
  • improviserer med utgangspunkt i akkordrekker
  • dokumenterer grunnleggende tekniske kunnskaper på instrumentet
  • øver variert og løsningsorientert med stor utholdenhet
  • spiller konserter på ulike publikumsarenaer
  • setter sammen konsertprogram i samarbeid med læreren og medelever

 

Fase 3: Øvre mellomnivå

 

Forventninger til læreren

  • setter musikalsk kommunikasjon og uttrykk i sentrum
  • videreutvikler tekniske ferdigheter
  • har fokus på kroppsbevissthet
  • knytter gehørarbeid og teori til det utøvende arbeidet
  • gir kreative prosesser som improvisasjon/komposisjon/arrangering sentral plass
  • legger til rette for samspill og produksjon av konserter/forestillinger
  • legger til rette for kunstopplevelser som utfordrer og repertoar som viser mangfold og muligheter

Læringsmål

Eleven

  • memorerer og gjengir sammensatte musikalske forløp
  • vurderer eget spill
  • improviserer med utgangspunkt i ulike improvisasjonsteknikker og tradisjoner
  • lytter til og reflekterer over mange typer musikk
  • leser grafiske og andre notasjonsformer
  • leser kroppsspråk og bevegelser
  • lager musikkvideoer og gjør musikkinnspillinger
  • videreutvikler et eksisterende musikalsk materiale og komponerer alene eller i samarbeid med andre
  • planlegger konsertprosjekter sammen med læreren
  • utøver funksjonell instrumental-/vokalteknikk
  • forstår enkel anatomi og nyttiggjør seg kunnskap om spenninger og feilbelastning
  • bruker opptak av eget spill som øvingsmetode
  • planlegger øving sammen med læreren
  • framfører og tolker et allsidig repertoar basert på sjanger- og stilforståelse
  • samarbeider med andre om produksjoner der ulike kunstuttrykk integreres
  • spiller konserter med formidlingsvilje

 

Fase 4: Viderekomment nivå

 

Forventninger til læreren

  • vektlegger instrumentalteknisk ferdighet og forståelse på høyt nivå
  • legger til rette for deltakelse på arenaer for kunstnerisk og instrumentfaglig samarbeid på tvers
  • forbereder eleven til opptaksprøver og prøvespill
  • stimulerer elevens selvledelse, gode arbeids- og øvingsrutiner

 

Læringsmål

Eleven

  • imiterer og transponerer melodier ved hjelp av auditive analysemetoder og «huskeknagger»
  • gjør auditive analyser av musikkstykkers form og innhold
  • innstuderer og framfører musikk med integritet
  • analyserer og beskriver musikk med et godt begrepsapparat
  • nyttiggjør seg bred informasjon fra et notebilde
  • improviserer i ulike stilarter
  • tilpasser arrangementer, komponerer og arrangerer musikk for relevante besetninger
  • lager langsiktige øvingsplaner og arbeider kontinuerlig med å optimalisere øvingsmåter
  • benytter mentale innstuderingsteknikker i øvingsarbeidet
  • instruerer og øver med små ensembler
  • spiller solokonserter
  • leder planlegging, gjennomføring og presentasjon av konserter

 

Fordypningsprogrammet

 

Undervisningstilbudet bygger på kjerneprogrammet, men er vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang.

 

Forventninger til læreren

  • tilrettelegger for utvikling på høyt faglig og kunstnerisk nivå
  • stimulerer til selvstendighet, disiplin og struktur
  • ser potensial, inspirerer og gir impulser
  • stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet
  • har målsetting om å bidra til å skape hele mennesker
  • fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner
  • tilrettelegger for utstrakt samspill og konserterfaring
  • vurderer både prosess og produkt sammen med eleven
  • vektlegger god og sunn kroppsfysiologi
  • vektlegger et godt samarbeid mellom hjem – kulturskole – lærer – elev

 

Læringsmål

Eleven

  • har instrumentaltekniske ferdigheter på høyt nivå
  • kan innstudere og framføre musikk med integritet og personlig uttrykk
  • har et stort og variert repertoar for instrumentet sitt
  • har et godt utviklet gehør
  • knytter teorikunnskaper til det utøvende arbeidet
  • anvender god musikkfaglig terminologi
  • har omfattende konserttrening
  • har bred erfaring med ensemblespill og konsertproduksjoner
  • mestrer relevante komposisjonsprinsipper
  • anvender ulike oppvarmings-, avspennings- og konsentrasjonsteknikker
  • har etablert gode øvings- og innstuderingsstrategier og reflekterer over egen utvikling på instrumentet
  • er et godt forbilde for andre elever
  • er forberedt til opptaksprøver og videre musikkstudier

 

Rammer

 

Fordypningsprogrammet i musikk planlegges som et løp med faglig progresjon. Kunstneriske og pedagogiske hensyn må legges til grunn.

 

I tillegg til styrket instrumentaltime bør programmet ha ensembletrening, teori-/gehørundervisning og obligatorisk konserttrening. Det må beregnes ressurser og tid til konsertforberedelser, akkompagnatør, lydprøver og informasjonsarbeid.

 

3.3.5. Innhold

Innholdet handler om undervisningas hva, om lærestoff, emneområder og repertoar.

 

Innholdet i musikkopplæringa omfatter ulike områder: instrumental-/vokalopplæring, ensemblespill, lytting, gehørtrening, komponering, musikkteori, musikkhistorie, øving og kroppsbruk, instrumentkunnskap, konserter. Innholdskomponentene bør så langt det er mulig, integreres med hverandre i opplæringa.

 

Instrumental-/vokalopplæring er grunnmuren og bør tilbys i de instrumenter der det er tilgang til lærere med høy utøvende og pedagogisk kompetanse. Å utøve musikk er det mest grunnleggende i musikkopplæringa, og mye tid må vies til dette. Det er viktig at eleven får anledning til å oppleve musikk som en uttrykksform som i høy grad har evne til å berøre andre.

 

Nøkkelkompetanser – emner

 

Disse må ses i sammenheng med læringsmål og utviklingsfaser, del 4.

 

Øve

  • Kroppsbevissthet, spillestilling og basistrening
  • Teknikkarbeid
  • Innstuderingsmetodikk
  • Mental trening
  • Øvingsstrategier
  • Selvledelse
  • Samspillsøving og gruppeledelse

 

Framføre

  • Kommunikasjon
  • Prestasjonsmestring
  • Konsertproduksjon
  • Repertoararbeid
  • Innspillinger og musikkvideoer
  • Samarbeid og samspill

 

Høre

  • Assosierende og reflekterende lytting
  • Auditiv analyse
  • Imitasjon og transkripsjon
  • Gehørspill
  • Improvisasjon
  • Transponering
  • Samspill
  • Intonasjon og stemming av instrument

 

Lese

  • Notasjon og notelesing Melodisk/harmonisk/rytmisk
  • Absolutte og relative lesemetoder
  • Innstuderingsteknikker
  • Analyse
  • Musikkhistorie
  • Musikkteori
  • Sjanger- og stilfortrolighet
  • Repertoarkunnskap

 

Lage

  • Improvisasjon
  • Komponering
  • Arrangering
  • Forming

 

Ensemblespill er en viktig del av instrumental-/vokalopplæringa i alle faser.

 

Større fellesensembler kan samle elever fra alle programmer og elever med opplæring i andre kunstfag. Dette kan gi tilgang til viktige sosiale erfaringer, felles musikkopplevelser, skape gode relasjoner og bidra til integrering av minoritetsspråklige elever.

 

Konsertdeltakelse står sentralt i all musikkvirksomhet og er derfor viktig fra første undervisningsår.

 

Historie og kulturarv i lokalmiljøet bør brukes som kilde til prosjekter og multimodale produksjoner/tidsreiser der elever fra musikk, skapende skriving, dans, teater og visuell kunst skaper og framfører i fellesskap.

 

Spesialiseringskurs kan inngå som tillegg for elever i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet, eksempelvis komponeringsverksted, kurs i lys/lyd, lyttefordypning, teorikurs, låtskrivekurs, folkemusikk- og folkedanskurs m.m.

En del av danningsinnholdet i faget er å kunne se musikken i lys av historiske, kulturelle, sosiale og estetiske perspektiver. Elevene må stimuleres til refleksjon, kritisk tenkning, til å stille spørsmål, til å verbalisere og til å se musikkens betydning for mennesket.

 

Stoffvalg er en sentral didaktisk oppgave i instrumental-/vokalopplæring. Generelt bør man velge stoff som:

 

  • stimulerer elevens følelsesmessige engasjement
  • har kunstnerisk kvalitet
  • styrker teknikkarbeidet
  • har struktur/progresjon og er tilpasset utviklingsfasene
  • utvikler klang- og toneartsbevissthet, formforståelse, harmonisk, melodisk og rytmisk bevissthet
  • er egnet til samspill

 

3.3.6. Arbeidsformer og organisering

Arbeidsformer

 

Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, om metoder og læringsaktiviteter.

Det forutsettes at læreren har et bredt spekter av metoder for arbeid med innlæring, teknikk, rytme, klang, uttrykksevne, gehør, helhet og del, improvisasjon, musikalsk forståelse og utenatlæring. Det anbefales at lærerteamet utvikler gode metoder for hvordan teori kan knyttes til utøvelsen på instrumentet.

 

Det samme gjelder sang, bevegelse, gehørspill, improvisasjon og bruk av hjelpeinstrumenter som kan styrke arbeidet med det repertoaret som eleven arbeider med. Variasjon er en nøkkel til læring. Egen øving må få stor oppmerksomhet i opplæringa, med gode metoder og anvisninger for eleven. Temaet bør settes på dagsordenen for utprøving og utviklingsarbeid i musikkseksjonen.

 

Elevens arbeidsbok. Her legges øvingsplaner, her kan eleven reflektere over resultater og prosesser, gjøre lytteoppgaver, løse teorioppgaver, forberede spørsmål, klistre inn relevant stoff, samle repertoar. Arbeidsboka blir en dokumentasjon på det eleven har gjort og på utvikling, og den kan brukes i vurderingen.

 

Generelt vil følgende arbeidsformer eksistere side om side i musikkopplæringa:

 

  • lærerinstruksjon
  • imitasjon
  • elevmedvirkning og selvstendig arbeid
  • samspill i alle faser av opplæringa
  • undersøkende og eksperimenterende former
  • lekbaserte metoder
  • metoder for skapende arbeid og aktiv lytting
  • mesterklasser
  • konsertforberedelse
  • elevsamarbeid
  • prosjektarbeid
  • bruk av digitale verktøy

 

Felles refleksjon i lærerteamet om hvilke arbeidsformer som er relevante for ulike elever/ elevgrupper, bør være en kontinuerlig prosess.

 

Følgende momenter vil til sammen åpne for et bredt tilfang av læringsaktiviteter:

 

  • Faghjulet. Sentrale stikkord er beskrevet i faghjulets nest ytterste sirkel.
  • De fem nøkkelkompetansene øve, framføre, høre, lese, lage.
  • De ulike organiseringsmodellene.

 

Metodiske tradisjoner. Instrumental-/vokalopplæring bygger på ulike metodiske tradisjoner: Den notebaserte og tolkningsbaserte, som er mest i bruk i klassisk europeisk musikktradisjon, og den muntlige og imitasjonsbaserte, som er mest i bruk i folkemusikk, jazz, pop og rock. Arbeidsformene bør hente det beste fra begge tradisjonene.

 

Organisering

 

Fleksibel timeplan. Den enkelte skole og lærer bør prøve ut ulike måter å organisere undervisninga på som ivaretar læringsmiljøet og den enkelte elevs læring og motivasjon. Det er viktig at eleven får nok tid til å arbeide med instrumentet i ulike læringssituasjoner. Variasjon og fleksibilitet er sentrale stikkord.

 

Korps, orkestre og kor er tradisjonsrike opplæringsarenaer for et stort antall elever i kulturskolen. De kulturelle fellesskapene har stor betydning for elevenes motivasjon, og kulturskolen har et særskilt ansvar for å samarbeide med disse på lærer-/instruktør-/dirigentnivå slik at elevene opplever helhet og sammenheng. Repertoar, årshjul, konserter, mesterskap, stevner og avslutninger bør koordineres så langt det er mulig.

 

En fleksibel og nytenkende organisering vil gi læreren et allsidig arbeidsår. Dette forutsetter imidlertid vilje og smidighet hos både lærer, kolleger, foreldre/foresatte og skoleledelse når timeplanen legges. Læreren vil trenge administrativ støtte til å legge en årsplan som varierer mellom ulike organiserings- og undervisningsformer.

 

Gruppeundervisning. Dette innebærer at den ukentlige undervisningstimen i kulturskolen foregår i små grupper, avhengig av alder/nivå/innhold. Gruppeorganisering gir en tidsressurs som gjør det mulig å anvende en metodikk der læreren kombinerer for eksempel teknikkarbeid, samspill, teori, elevoppgaver og rytmetrening. Modellen er særskilt egnet for fase 1 og 2.

 

Klasseundervisning. I noen tilfeller kan vokal-/instrumentalundervisning foregå i større klasser. Egnet innhold vil være musikkteori, instrumentkunnskap og instrumentpleie, øvingsteknikker, oppvarmingsøvelser, prestasjonsforberedelse og kor av instrumentalister (fløytekor, piano-orkester osv.).

 

Individuell undervisning. Dette er den tradisjonelle organiseringen av instrumentalopplæringa og foregår i et bestemt veiledningsmønster. Modellen vil være aktuell allerede fra fase 2 og bør få større plass jo lenger eleven kommer i utvikling. I fase 4 og på Fordypningsprogrammet vil individuell organisering være hovedmodellen.

 

Utvidet individuell undervisning. Eleven kommer 30 minutter før undervisningstimen, får henvist eget rom og får en tilrettelagt oppgave som skal løses til undervisninga starter. Oppgaven blir gjennomgått og eleven får tilbakemelding. Modellen dobler elevens tid i kulturskolen.

 

Elevmedvirkning. Elever som i alder, modenhet og nivå har kommet så langt at de kan formidle kunnskaper og hjelpe andre, kan i korte deler av undervisningstimen få ansvar for å undervise medelever. Læreren vil samtidig kunne gi individuell veiledning til enkeltelever.

 

Samspill. Samspill i kulturskolen foregår i ensembler og band med opp til omtrent ti elever, eller i korps/orkestre/storband/kor med enda flere. Samspillstrening er av stor betydning på alle nivåer og for alle instrumenter.

 

Prosjektorganisering. Elevene deltar i planlegging og gjennomføring av en konsert, innspilling, forestilling, film og liknende sammen med læreren og andre. Elevene får innblikk i de ulike fasene og den innsatsen som skal til for å få et vellykket resultat.

 

Flerlærersystem. På årsbasis eller i perioder kan to eller flere lærere samarbeide om de samme elevene. Lærernes kompetanse vil utfylle hverandre, modellen gir et styrket arbeids- og læringsmiljø.

 

Verksted. Elevgruppa arbeider i workshops med emner knyttet til opplæringa. Det kan for eksempel være samisk musikkverksted, rytmeverksted, workshop med besøk av komponist osv.

 

Mesterklasse. Én elev får undervisning mens andre hører på. Elevene som er publikum, kan delta med spørsmål/kommentarer. Når læringsmiljøet er preget av trygghet og en positiv og støttende holdning, kan mesterklasse benyttes på alle nivåer.

 

Overlappende undervisning. Eleven møter i god tid og deltar på avslutningen av timen før, eller blir igjen etter egen undervisningstime og deltar i starten av timen etter.

 

Innholdet i de overlappende delene av timene kan være oppvarming, gjennomspilling av nytt repertoar for de yngste/prima vista for de eldste, kammermusikk og annet. De eldste elevene lærer å ta ansvar for de yngre, de fungerer som forbilder og «lærere». For de yngste er det inspirerende å spille sammen med eldre elever. En slik organisering kan praktiseres i perioder av året eller som en mer permanent ordning.

 

Samarbeid med andre aktører. Musikktilbudet bør knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder.

 

Musikkopplæringa kan også knyttes til den kulturelle skolesekken, det frivillige musikklivet, profesjonelle musikkinstitusjoner, de flerkulturelle miljøene, etater for forebyggende fysisk og psykisk helse og forskningsnettverk der det er mulig. Musikkseksjonen i kulturskolen er en naturlig aktør i lokale kulturmønstringer.

 

 

3.3.7. Vurdering for læring

Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som støtter progresjon og utvikling. Hensikten med vurdering for læring er at den skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og kunstneriske utvikling.

 

Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de

  • forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • får råd om hvordan de kan forbedre seg
  • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

(udir.no, 2014)

 

Følgende aspekter ved vurdering bør integreres i musikkopplæringa. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang:

 

Læringsmålene er viktige kriterier å vurdere elevenes utvikling opp mot. Elevene må forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

 

Læringsstøttende tilbakemeldinger. Dette er formativ vurdering og kjernen i lærerens veiledning. Det ligger et stort læringspotensial i en positiv bekreftelse. Prosessvurdering vil innebære konkrete råd om hva eleven bør arbeide med videre.

 

Dialog om faglig kvalitet. Læreren legger til rette for en kontinuerlig dialog med elevene om hva som er faglig kvalitet og hvordan dette kan oppnås.

 

Elevrespons. Elever gir hverandre tilbakemelding på framføringer, der de trenes i aktiv lytting og verbalisering. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for slike tilbakemeldinger.

 

Gruppevurdering. Læreren legger til rette for gruppevurdering som stimulerer til et godt og inkluderende læringsmiljø.

 

Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler som er tilpasset alder og nivå mellom elev, lærer og foreldre/foresatte, har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Her utveksles informasjon, og en kan ta opp tema som utvikling, øving, faglige utfordringer, innsats, resultater, trivsel og ambisjoner.

 

Milepælmarkering. Denne vurderingsformen kan være god for enkelte elever. Den representerer en stasjon underveis der man feirer å ha kommet i mål, noe som er en gledefylt begivenhet. For lærerkollegiet vil markeringen gi ulike instrumentgrupper en felles vurderingsplattform og være et godt utgangspunkt for refleksjon rundt læringsmål.

 

Eleven vurderer seg selv. Egenvurdering bør praktiseres fra første stund. Læreren setter elevene i stand til å vurdere kvaliteten på egen musisering og å ta stilling til egen innsats og utvikling. En god læringsprosess innebærer å vite både hva man kan og bli bevisst på det man strever med. Sjekklister, øvingsdagbok og loggføring kan øke elevens bevissthet rundt egen læring og utvikling.

 

 

3.3.8. Lokaler og utstyr

Musikkopplæringa trenger tilrettelagte rom ut fra fagets utstyrsbehov og egenart som lydfag. Også i de tilfellene der instrumentalundervisninga legges i grunnskolen, må undervisnings- rommene være innredet med tanke på dette. Musikkopplæringa bør synes via informasjons- skjermer, oppslagstavler for konserter, læreroversikter og, ikke minst, tilgang til amfier, scener og ulike framføringsarenaer som bidrar til et levende læringsmiljø.

 

Konsertarenaer

 

Konsertdeltakelse er en viktig del av elevenes læring og kunstneriske utvikling. Alle, uansett alder, nivå og fase, bør flere ganger i året framføre musikk for et publikum. Arenaene kan være kulturskolens undervisningsrom, egne konsertsaler med scene/amfi, eksterne offentlige rom, kulturhus/samfunnshus eller egnede utescener. Hensynet til god akustikk og elevens hørsel er viktig.

 

Større konsertproduksjoner og framføringer krever personalressurser til akkompagnatør, rigging, timeplanlegging, lyd/lys, instrumentflytting, lydprøver, opptak og informasjonsarbeid.

 

Rom og utstyrsrammer

 

Følgende rom- og utstyrsrammer anbefales for å oppfylle læringsmålene i de tre opplæringsprogrammene:

 

  • Tilgang til øvingsrom for elevene, samt små, mellomstore og store undervisnings-/ensemblerom med ventilasjon og god takhøyde.
  • Nødvendig akustisk tilrettelegging tilpasset ulike instrumentale behov. Undervisningsrom for band og lydsterk musikk må ha tilstrekkelig lyddemping, undervisningsrom for lydsvak musikk må ha tilstrekkelig klang og volum.*
  • Samspillsrom bør inneholde hensiktsmessig utstyr for ulike musikksjangrer.
  • Alle undervisningsrom bør ha et piano til akkompagnement og stoler tilpasset elever med ulik høyde.
  • Musikkavspillingsutstyr med god lydkvalitet må være lett tilgjengelig.
  • Tilgang til datautstyr og programvare, trådløst nett og skriver ved behov.
  • Egnet lager/rom for oppbevaring av instrumenter og annet utstyr.
  • Skolen må gi lærerne tilgang til aktuelt notemateriell.

 

Det er naturlig å vurdere muligheten for sambruk av samspillsrom for korps, orkestre og andre ensembler som har behov for noe større scene og lagerplass. Kommunenes kulturhus vil også være en naturlig ramme for sambruk, framføring og kvalitetsheving.

 

Alle lærere bør ha egen kontor-/arbeidsplass i kulturskolen, også til egen øving. Det bør være en felles pauseplass for lærerne der de kan oppleve å være del av et arbeidsmiljø.

 

*) Nyttige nettsted når det gjelder standarder for musikklokaler: standard.no og musikklokaler.no. Gode søkeord på disse sidene - og på nettet for øvrig: akustiske kriterier, NS8178 og faktaark musikkrom.

Kontakt meg gjerne

Åste Selnæs Domaas sh.JPG
Åste Selnæs Domaas
fagsjef
+47 917 46 589