3.4. Fagplan skapende skriving
3.4.1. Skapende skriving i kulturskolen
3.4.4. Læringsmål og utviklingsfaser
3.4.6. Arbeidsformer og organisering
3.4.1. Skapende skriving i kulturskolen
Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen sørge for at elevene i skapende skriving får erfaring med et bredt fag som vil avspeile skrift både som kunstnerisk uttrykksform, kommunikasjon, selvuttrykk og ferdighet.
Skapende skriving er et tilbud til de som ønsker å utforske et personlig uttrykk hvor ord/tekst er det bærende i uttrykket. Elevene skal utvikle glede ved god form, fortelling og formidling, ved å bruke begreper og tekster i ulike sammenhenger og på ulike plattformer, analogt og digitalt. Gjennom skapende skriving skal eleven lese for å skrive bedre, skrive for å lese bedre.
Et rikt ordforråd og sans for mangfoldet i språket er viktig for å kunne uttrykke seg. Av og til klart og presist, andre ganger underfundig og tvetydig, eller humoristisk. Elevens fantasi og undring må stimuleres.
Barn og unge lever tett på samtidskulturen, og de kommer til å leve i et samfunn som blir mer og mer globalisert. Kulturskolens skriveopplæring må bidra til å utvikle kompetanse som gjør det mulig for dem å møte utfordringene som ligger i dette: bli verdibevisste, kunne ta stilling og være
konstruktive. Gjennom skapende skriving vil de kunne lære å møte oppmerksomhet omkring egen person, forventningspress, forbilder og kravet om «iscenesetting» av seg selv.
Skapende skriving og læring
Ungdom har stort uttrykksbehov, og de er ofte opptatt av eksistensielle spørsmål som tilhørighet, ensomhet, venner, trygghet, tillit, rettferdighet, livsvalg, drømmer og jordas framtid. Skriving kan være veien inn til dette.
Arbeidet i faget må knyttes til tema de unge er opptatt av, da gir skapende skriving et innhold for elevene. Gjennom å knytte sammen skriving, lesing og egne erfaringer kan en styrke både læringsprosesser og tilknytning til omverdenen, medmennesker og natur. Skriveprosesser kan bygge bruer mellom egen kultur og andres kultur. Elevene må få erfaring med et rikt skriftlig og muntlig repertoar av små og store fortellinger.
Unge mennesker har sitt særegne språk, samtidig snakker og skriver de ulikt i ulike faser. Å formidle et innhold gjennom skriving handler også om å konstruere seg som subjekt, utvikle personlig uttrykk og identitet.
Det har til alle tider vært nær sammenheng mellom ord/tekst og andre skapende uttrykk som teater, drama, musikk og bilde, noe som gjør at ordene bærer lenger enn når de står alene. Opplæringa i skapende skriving må naturlig knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Skapende skriving utvikles best i skriftlig og muntlig samhandling og gjennom deltaking i ulike situasjoner der elevene samtaler, drøfter, lytter, gir tilbakemelding og utforsker oppgaver sammen.
Målet må være å stimulere elevenes skriveglede og leselyst.
3.4.2. Overordna mål
Gjennom arbeidet med skapende skriving skal elevene
- utvikle skriveglede og leselyst gjennom lek og metodisk undervisning
- utvikle selvstendig uttrykksevne og formsans i arbeidet
- utvikle skrivekompetanse
- få trening i å uttrykke egne følelser, meninger og erfaringer
- utvikle evne til samhandling
- få tiltro til egne evner
- få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning
- bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv
3.4.3. Faghjul
Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet
Faghjul – skapende skriving som uttrykksmiddel
Faghjulet viser skapende skriving som uttrykksmiddel.
Den ytterste sirkelen viser fem overordna handlinger som har til intensjon å gjøre faget tilgjengelig for elevene: utøve, formidle, skape, oppleve, reflektere.
Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» med aktiviteter en anvender for å gjøre skapende skriving tilgjengelig for elevene.
Den nest innerste sirkelen viser virkningen en kan oppnå gjennom skriveopplæring.
Faghjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet.
Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn.
Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa og formidlingsarena. Dette får betydning for innhold og aktiviteter.
I ulike situasjonskontekster vil det for eksempel utvikles ulike formidlingsformer, eller elevenes teksttolkning vil romme ulike svar ut fra hvilken kultur elevene bærer med seg. Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter.
Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved skriveopplæringa. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisninga.
3.4.4. Læringsmål og utviklingsfaser
Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål og forventninger til læreren. Læringsmålene er generelle på tvers av de spesifikke skrivesjangrene. Det vil være behov for å utvikle lokale fagplaner som konkretiserer og implementerer læringsmålene inn i faglig progresjon relatert til alder og nivå. Dette utviklingsarbeidet bør gjøres kommunalt eller interkommunalt ut fra skolens størrelse, rammefaktorer og organisering.
Breddeprogrammet
Kulturskole og grunnskole har et stort samarbeidspotensial rundt faget skapende skriving. Det kan for eksempel være et fagtilbud for elever som har en særskilt interesse for å uttrykke seg gjennom kreativ skriving/forfatterskap, eller for barn som trenger et styrket kunstfagtilbud som del av språkopplæringa i grunnskolen.
Det kan også være et kursbasert tilbud innenfor en bestemt sjanger, eller skriveprosjekter i samarbeid med miljøer for psykisk helse, flyktningmottak, biblioteker, kulturell skolesekk, SFO, barnehage og personer som ikke har norsk som morsmål.
Forventninger til læreren
- skaper et læringsmiljø preget av samhandling, opplevelse, kreativitet og aktivisering
- vektlegger prosess og mestring
- trener oppmerksomhet, iakttakelse og tilstedeværelse
- stimulerer til leselyst og skrivelyst
- gir rom for elevenes refleksjon omkring sine arbeider
- leder elevene fram mot visninger og presentasjoner
- er åpen for brede nettverksamarbeid
Læringsmål
Eleven
- mestrer grunnleggende ferdigheter i tekstskaping
- har tilegnet seg kunnskaper om grunnleggende skriveformer
- har kjennskap til ulike plattformer for skriving og lesing
- har trening i å formidle egne tekster for et mindre publikum
Fra Skrivesenteret. Et barns første møte
med skriving – tekstproduksjon som en
naturlig del av hverdagen.
Kjerneprogrammet
Kjerneprogrammet er for elever som ønsker å arbeide med skapende skriving over tid og som er motivert for større undervisningsmengde og egeninnsats. Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle kreative evner, refleksjon, håndverksmessig kompetanse, selvstendighet og samarbeidsevne.
Kjerneprogrammet legger vekt på langsiktig utvikling av skriveferdigheter, form og ulike bruksområder for tekstlige uttrykk. Det blir lagt vekt på at elevene skal utvikle motivasjon til å uttrykke seg skriftlig. Det forutsettes at den enkelte kulturskole utarbeider en lokal fagplan med grunnlag i læringsmålene.
Kjerneprogrammet er inndelt i tre faser med læringsmål som utgangspunkt for elevens læring. Elever som har hatt undervisning like lenge, kan befinne seg på ulike modningsnivåer når det gjelder uttrykks- og leseevne. Det er derfor ingen tidsplan knyttet til de ulike fasene.
Fase 1
Forventninger til læreren
- legger til rette for godt arbeidsfellesskap og skaper et godt sosialt miljø
- tilrettelegger for skrivelek og kreative igangsettere
- styrker elevens oppmerksomhet og iakttakelsesevne gjennom lesing/lytting
- stimulerer fantasi og undring
- tilrettelegger for publisering og presentasjoner av elevtekster på ulike arenaer
- initierer flerfaglige/tverrfaglige samarbeid
Læringsmål
Eleven
- har utviklet grunnleggende skriveferdigheter
- har arbeidet med ulike element i tekst
- har styrket fantasi og undring
- har erfaring med friskriving
- har erfaring med etterlikning som metode
- kan dele erfaringer og samtale om sine tekster
- har framført egne tekster innenfor trygge rammer
- har arbeidet med form og utvikling av en tekst
- har trening i å oppfatte budskap og virkemidler i ulike tekster
- kan leke med begreper av ulik art
- kjenner ulike bruksområder for tekstlige uttrykk
- har utviklet gode arbeidsmåter
Fase 2
Forventninger til læreren
- stimulerer elevens personlige uttrykk og formidling
- vektlegger opplevelse og skaperglede
- stimulerer elevens oppmerksomhets- og iakttakelsesevne gjennom lesing/lytting
- tilrettelegger for publisering av elevtekster, lesestuer og presentasjoner
- gjør elevene kjent med digitale plattformer
- samarbeider med andre kunst- og kulturlærere i kulturskolen
Læringsmål
Eleven
- har styrket sine skriveferdigheter
- har kunnskaper om virkemidler og prosesser i skriving
- reflekterer gjennom egen skriving
- kan eksperimentere med språklige virkemidler, klang og rytme
- har trening i bruk av ulike litterære uttrykk og sjangrer, også i lengre tekster
- kan skrive for ulike bruksområder
- har lest egne tekster for andre – kommunikativ trening
- kan samtale om egne og medelevers tekster
- har god trening i å oppfatte budskap og virkemidler i ulike tekster
- kan bruke digitale plattformer
Fase 3
Forventninger til læreren
- gjør eleven kjent med et bredt spekter av bruksområder for tekstlige uttrykk
- legger vekt på at elevene framfører egne tekster på ulike arenaer
- legger til rette for reflekterte samtaler og utvikling av elevenes selvinnsikt
- vurderer både prosess og produkt sammen med elevene
- er faglig rollemodell, kulturformidler og inspirator
Læringsmål
Eleven
- har utviklet skriveferdigheter på viderekomment nivå
- har styrket fantasi og nysgjerrighet
- har prøvd skriving i lengre tekster og selvvalgte sjangrer
- har arbeidet med oppbygging, begynnelse, utvikling og slutt
- har utviklet bevissthet om ordvalg, nyanser og variasjon i tekst
- er kjent med et bredt spekter av bruksområder for tekstlige uttrykk
- kan drøfte tekster og formspråk
- kan samtale med medelever om hverandres tekster, gi positiv og grunngitt tilbakemelding
- har arbeidet med tolkning av tekster og formspråk
- har utforsket ulike former for tekstutforming, tradisjonelle og digitale
- har økt bevissthet om egne skrive- og arbeidsprosesser
- har erfaring med arbeid fra idé til publisert tekst
- har medvirket i framføring av egne tekster sammen med andre elever, i og utenfor kulturskolen
Fordypningsprogrammet
Undervisningstilbudet bygger på fasene i Kjerneprogrammet, men skal være vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang.
Fordypningsprogrammet strekker seg mot skrivekunst. Læreren veileder eleven til selvstendige valg rundt sjanger, form og uttrykksmåte. Elevene bør i høy grad arbeide individuelt. Samtidig er det viktig for læringsmiljøet at elevene deler erfaringer, drøfter, gir hverandre tilbakemelding på tekster og samarbeider om formidlingsprosjekter.
Elevene blir utfordret til å arbeide fram omfattende tekster som ferdigstilles og formidles. Hovedinnholdet er fordypning innenfor selvvalgte uttrykk. Å utvikle bevissthet om form og innhold og å finne fram til et personlig uttrykk, er viktige mål for fordypningsprogrammet.
Forventninger til læreren
- tilrettelegger for utvikling på høyt faglig og kunstnerisk nivå
- stimulerer til selvstendighet, disiplin og struktur
- ser potensial, inspirerer og gir impulser
- stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet
- har målsetting om å bidra til å utvikle hele mennesker
- fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner
- veileder både individuelt og i gruppe
- vurderer både prosess og produkt sammen med eleven
- vektlegger et godt samarbeid mellom hjem – kulturskole – lærer – elev
Læringsmål
Eleven
- har videreutviklet skriveferdigheter på høyt nivå
- utarbeider større tekster i selvvalgt sjanger eller form
- har tilegnet seg sjangerbevissthet og kunnskaper om virkemidler og former innenfor ulike sjangrer i skriving og lesing
- har gjennomført et fordypningsprosjekt med høy grad av elevmedvirkning i alle faser
- har innsikt i samtidslitteratur som er relevant for eget fordypningsprosjekt
- kan orientere seg i faglitteratur om skriving og lesing
- har styrket sin teori- og begrepsforståelse
- har bred erfaring med framføring og formidling av egne tekster
- har trening i refleksjon rundt egen og andres skriving
- kan drøfte vurderingskriterier for en god tekst
- tar vare på egne tekster for å dokumentere egen utvikling, og bruker logg til refleksjon og kommunikasjon
- behersker utvidet bruk av verktøy for tekstutforming, redigering og multimodalitet
- har publisert egen tekst i ulike medier/kanaler
- har deltatt aktivt i framføring av egne tekster sammen med andre i og utenfor kulturskolen
3.4.5. Innhold
Innholdet handler om undervisningas hva, om lærestoff, lesestoff, emneområder og sjangrer.
Elevens erfaringsbakgrunn er et viktig utgangspunkt for skrivingen. Grunnleggende skriveferdigheter oppøves best i lekbetonte oppgaver. Narrative tekster må få en sentral plass i faget, tekster fra andre land, natur- og menneskeskildringer, myter og sagn, dikt, lyrikk, noveller, sangtekster, tekster fra dagligliv, hjem og nyhetsbilde – alt som kan fange elevens interesse og gi impulser til fordypning.
Drøfting og samtale blir viktig, slik bindes elevens tekster sammen med andres tekster.
Mye av skriveopplæringa kan foregå i skriveverksteder. Skriveverkstedet kan ha følgende innholdskomponenter:
Poesi
Poetiske tekster som
- Dikt
- Haiku
- Regler
- Rabledikt
- Gåtedikt
- Prosadikt
- Sangtekster
Elevene får kjennskap til litterære virkemidler som besjeling, bokstavrim, kontraster, gjentakelser, linjeskift, rytme og enkel verselære.
Prosa
- Grunnleggende dramaturgi
- Prosatekster som:
- Fortelling
- Eventyr
- Kortprosa
- Roman*
- Tankereferat
- Scene i fortelling
- Dialog
*) skrive tekster som kan inngå i et romanforløp, lære ulike former for planlegging
Dramatiske tekster
- Scenetekst
- Filmmanus
- Hørespill
Argumenterende tekster
- Innlegg avis/blogg
- Bokanmeldelse
- Artikkel
- Tweet
- Tale
Kåseri/foredrag
Tekst, musikk og bilder
- Tegneserietekst
- Bildetekst
- Tekst til musikk
Digitale tekster
3.4.6. Arbeidsformer og organisering
Arbeidsformer
Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, om metoder og læringsaktiviteter.
Valg av arbeidsformer og undervisningsmetoder må være tilpasset læringsmål og elevens utviklingsfase. I en tidlig fase må læreren stimulere til språklig aktivitet gjennom lek og humor. Kreative og lekne igangsettere og skriving av korte tekster vil være gunstig. Gjennom å friskrive eller tenkeskrive blir eleven trygg på seg selv som skriver og i grupper med medelever.
Senere har elevene bedre utviklet konsentrasjonsevne og er mer kunnskapsorienterte.
De vil trenge nye utfordringer, for eksempel eksperimentere med sjangrer, prøve ut medier, velge skrivegruppe, lage produksjoner og vurdere hverandres arbeid. Høy grad av elevmedvirkning bør vektlegges.
Lesing er en sentral arbeidsmåte i faget. Elevene leser ulike tekster og tekster for ulike formål. De bør ha tilgang til et utvalg barne- eller ungdomslitteratur de kan identifisere seg med, dikt,
eventyr, skjønnlitteratur eller sakprosa, alt som kan stimulere leseglede og spenningstrang og som kan gi ideer til egen skriving.
Gjennom alle programmer og faser bør elevene delta i meningssøkende og utprøvende samtaler og gi tilbakemeldinger på hverandres tekster, også underveis i skriveprosessene.
Grunnleggende arbeidsformer er:
- Lese og skrive individuelt og sammen med andre i skrivegruppa
- Lese og lytte
- Skrive til musikk, bilder
- Dele tekster
- Skrive logg
- Gi tilbakemelding
- Framføring/formidling av egne tekster
- Prosjektarbeid
- Opptak av egne framføringer
- Tverrfaglig arbeid i og utenfor kulturskolen
- Besøk på bibliotek og andre relevante kulturarenaer
Arbeidsmåtene må stimulere skrive- og uttrykksglede, og de må tilpasses de ulike programmene. De må omfatte både utvikling av sammenhengende håndskrift og skriving på tastatur.
Det bør legges vekt på virkemidler i tekster som for eksempel dramaturgi. Presentasjon og framføring av egne tekster kan gjerne knyttes til dramaaktiviteter og bevissthet rundt kroppsspråk og tale.
Ny teknologi har skapt nye former for kommunikasjon. Multimodalitet, der skrift, tale, bilde, video og musikk integreres, åpner for nye kommunikasjonsformer og en framtidsrettet tilrettelegging av opplæringa.
Visningsformer kan være opplesinger, antologier, publisering i lokalaviser og utstillinger av tekst i lokalsamfunnet.
Kurs og verksteder kan arrangeres lokalt og regionalt og være tverrfaglige, samlingsbaserte og tidsavgrensede.
Organisering
Størrelse på gruppa kan variere noe etter hvilken fase elevene befinner seg i. En skrivegruppe i kulturskolen bør likevel ha fra fem til tolv elever som norm. En undervisningsøkt bør vare minimum 90 minutter.
Skriving er en langsom aktivitet, og elevene må få tid til å arbeide i lengre økter når behovet melder seg.
Først og fremst bør skapende skriving knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Dette vil stimulere elevenes tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder.
Det anbefales et tett samarbeid med folkebibliotek, Den kulturelle skolesekken og skoleverket, samt andre litterære aktører som forfattersentrum, litterære sentre og litteraturhus.
Kulturskolen er en naturlig aktør i lokale litteraturmønstringer og skrivekonkurranser for barn og unge.
3.4.7. Vurdering for læring
Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som støtter framgang og utvikling. Hensikten med vurdering for læring er at den skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og faglige utvikling.
Mye av vurderingsarbeidet foregår uformelt i den ukentlige undervisninga, i dialog mellom lærer og elev. I skapende skriving forgår vurdering for læring først og fremst individuelt, men den kan også foregå i gruppe. Det er viktig å utvikle gode vurderingsrutiner og gi informasjon om gruppas og elevens prosess, læring og utvikling til både elever og foreldre/foresatte.
Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de
- forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
- får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
- får råd om hvordan de kan forbedre seg
- er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
(udir.no, 2014)
Følgende vurderingsformer bør vektlegges:
- Fasene og læringsmålene er naturlige utgangspunkt for vurdering av prosesser og produkter i skapende skriving.
- Tilbakemeldinger som oppmuntrer elevens personlige uttrykk, eksperimenterende og utforskende innstilling til tekstarbeidet.
- Formativ vurdering med presise og konstruktive tilbake- og framovermeldinger til elevene.
- Summativ vurdering med tilbakemeldinger på publiserte elevtekster, opplesing og prosjekter der eleven har stort ansvar.
- Responsgrupper. Elevene gir hverandre tilbakemeldinger på skrivearbeider. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for slike tilbakemeldinger.
- Løpende dialog med elevene om hva som er kvalitet i tekstarbeidet og en kontinuerlig bevisstgjøring rundt vurderingskriterier.
- Gruppevurdering. Læreren tilrettelegger for gruppevurdering som stimulerer til et godt og inkluderende læringsmiljø.
- Loggføring. Loggføring kan være et godt verktøy for å øke elevenes bevissthet rundt egen læring og utvikling.
- Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler tilpasset alder og nivå mellom elev, lærer og eventuelt foreldre/foresatte, har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Tema som kan være aktuelle å ta opp, er utvikling, faglige utfordringer, arbeidsinnsats, resultater, trivsel og ambisjoner.
3.4.8. Lokaler og utstyr
Skriverommet bør kunne samle hele gruppa og ligge slik til at elevene får arbeidsro og ikke blir forstyrret av lyder utenfra. Dette er ekstra viktig siden skriving krever konsentrasjon og oppmerksomhet i lengre økter.
Det er viktig at elevene har en god framføringsarena på kulturskolen ut over selve skrivestua/ skriveverkstedet. Det mest naturlige er fellesscene/-amfi med de andre kunstfagene. Det må vurderes lokalt hvilke andre arenaer i nærmiljøet som kan egne seg for framføring/opplesing.
Alle elever bør ha en arbeidsbok til utvikling av håndskrevne tekster i tillegg til pc-tilgang.
Elevene må ha tilgang til teknologi som gjør det lett å finne og anvende tekster, nettsider, blogger, bilder og videoer fra internett. Ulike skriveprogrammer må være tilgjengelig. I tillegg må det være minst én skriver lett tilgjengelig.
Avspillingsutstyr for musikk bør være tilgjengelig ved behov. Det anbefales at det finnes nettbrett til hver elev i gruppa.
Læreren bør ha mulighet til å koble datamaskin/nettbrett til en prosjektør. Det gjør arbeidet lettere når læreren skal presentere tekster eller oppgaver for elevene.
Læreren bør ha en arbeids-/kontorplass der det er mulig å treffe lærere fra andre kunstfag og være en del av et dynamisk arbeidsmiljø.
