«Styrket inn i fremtiden – som en foretrukket samarbeidspartner»
VERDAL: Jeg mener at den utviklingen Norsk kulturskoleråd har hatt den siste fireårsperioden, har vært avgjørende for etableringen av den tilliten organisasjonen nyter i ulike sammenhenger. Både fra myndigheter og regjering, men også fra ulike faglige organisasjoner og institusjoner. Dette har befestet Norsk kulturskoleråds posisjon som en foretrukket samarbeidspartner, og gjør at jeg tror kulturskolerådet går styrket inn i fremtiden.
Det skriver Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd, i en kommentar i forkant av Norsk kulturskoleråds landsting 2020, som arrangeres som nettmøte 22.–23. oktober.
Sakskart til Norsk kulturskoleråds landsting 2020 finner du her
Hele kommentaren kan du lese her:
«Det nærmer seg Norsk kulturskoleråds landsting 2020. Atter en gang skal delegater fra hele landet møtes for å diskutere og løfte frem kulturskolesaken. I år blir mye annerledes. Landstinget gjennomføres på en digital plattform med de utfordringer og muligheter det gir.
Norsk kulturskoleråd har med bakgrunn i Strategi 2020 endret seg siden forrige landsting i 2016. Dette handler blant annet om den organisasjonsmessige endringen i politisk styringsstruktur. Overgangen til fireårig landstingsperiode og innføringen av et landsstyre som møtes hvert år, har skapt et mer solid demokrati i organisasjonen.
Intensjonen var at det nye beslutningsnivået – landsstyret, skulle være organisasjonens øverste myndighet mellom landstingene. De erfaringene en har gjort i denne landstingsperioden gjør at det under Landstinget 2020 legges frem forslag som fører til en ytterligere demokratisering av organisasjonen – blant annet med utgangspunkt i Norsk kulturskoleråds politiske organisasjonsstruktur.
Den siste landstingsperioden har vært preget av store og omfattende oppgaver, kanskje spesielt med tanke på statlig politikk for oppvekstfeltet. Kulturskolen som skoleslag har gjennom kulturskolerådets arbeid blitt løftet tydelig frem både i Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. I tillegg har en etablert et godt samarbeid med KS. Også dette har vært viktig for fremtidsperspektivene til Norsk kulturskoleråd.
Endringene Norsk kulturskoleråd har gjennomgått har sin bakgrunn i Skaarutvalgets anbefalinger som ble vedtatt i 2014 og arbeidet som ble gjort i Røeutvalget som ble lagt frem i 2016. I tillegg er de fundert i Strategi 2020.
Det er i perioden gjennomført en ganske omfattende kompetanseutvikling i organisasjonen, der veiledning i kulturskoleutvikling overfor kommunene, har vært ett sentralt fokusområde. I tillegg har flere av organisasjonens medarbeidere skaffet seg relevant formell kompetansegivende videreutdanning. I løpet av perioden har nesten alle medarbeidere endret stilling, til rådgivere med ulike primære stillingsoppgaver. En har nå landet på en administrativ organisering med sju ulike funksjonsområder. Disse vil være sentrale i arbeidet med å operasjonalisere Strategi 2032.
Jeg mener at den utviklingen Norsk kulturskoleråd har hatt den siste fireårsperioden, har vært avgjørende for etableringen av den tilliten organisasjonen nyter i ulike sammenhenger. Både fra myndigheter og regjering, men også fra ulike faglige organisasjoner og institusjoner. Dette har befestet Norsk kulturskoleråds posisjon som en foretrukket samarbeidspartner, og gjør at jeg tror kulturskolerådet går styrket inn i fremtiden, med et nytt strategidokument i ryggen, en solid demokratisk organisering, og ikke minst: Ansatte som er godt skolert og dedikert til å kikke fremover mot fremtidens kulturskole.»