– Ville neppe vært der jeg er i dag uten ildsjelene ved kulturskolen
OSLO: Stjernekamp-favoritten Vegard Bjørsmo hoppet over tiendeklasse for å følge artistdrømmen – som han fikk motivasjon og trygghet til å satse på ved Karasjok kulturskole. Nå håper 19-åringen med suksess i tv-ruta at ansatte ved kulturskolene – og gjerne spesielt dem i små distriktskommuner – får mer anerkjennelse for jobben de gjør.
Selv har Vegard Bjørsmo fått undervisning i ulike disipliner ved kulturskolene i både Karasjok, Alta og Oslo. Han er klar over at kvaliteten på et kulturskoletilbud avhenger mye av lokalpolitiske prioriteringer – og ikke minst: De ansatte.
Vegard Bjørsmo har i høst blitt kjent og en favoritt hos mange gjennom sine opptredener i NRK-konkurransen Stjernekamp.
Mer om Stjernekamp på tv.nrk.no her
– For meg og mange andre unge, er kulturskolen et fristed og et viktig møtested der vi kan utforske ulike kunst- og kulturuttrykk. Det er i kulturskolen grunnlaget legges, drømmer skapes. Der får en trygghet, motivasjon og selvtillit til å følge hjertet og lidenskapen sin. Kulturskoletilbudet i Karasjok er noe helt annerledes enn tilbudet i både Alta og Oslo, og mitt store ønske er derfor at flere lokalpolitikere ser verdien som ligger i kulturskolen, og bevilger penger deretter, slik at skolene får de økonomiske rammene og ressursene de trenger for å gi barn og unge et variert tilbud uavhengig av hvor de bor. De må forstå at kulturskolen også er et viktig forebyggingstiltak, og at det å investere i kulturskolen er å investere i hele samfunnet, sier Vegard.
Fikk jamme med lærere utenom undervisningstida
Finnmarkingen visste tidlig at å synge og opptre for publikum som var veien han ville utforske. Vegard vokste opp i et musikkfylt hjem. Som seksåring begynte å spille trompet i korps før turen gikk til Karasjok kulturskole. Der fikk han gitarundervisning.
– I mangel av sangtilbud ble det gitar, fordi da kunne jeg synge mens jeg spilte. Gitarlæreren min skjønte fort at det var sangen som appellerte til meg, hvorpå han fikk med seg skolens trommelærer på jamsessions etter ordinære undervisning, og jeg fikk muligheten til å synge. Dette foregikk i bomberommet under kantina, det eneste rommet i lokalet som var lydtett, sier Vegard.
– Kulturskolen i Karasjok var underfinansiert og det lille kulturskoletilbudet som var, ble drevet fram av de fantastiske ildsjelene som arbeidet ved skolen. Arbeidsmengden og overbelastningen til de ansatte var stor, men like fullt gjorde de sitt ytterste for å gi elevene et godt tilbud, noe jeg er evig takknemlig for i dag, sier Vegard, som hoppet over tiendeklasse for å kjappere å følge musikkdrømmen på musikklinja ved Alta videregående skole. En skole som også har uteksaminert de tidligere stjernekampvinnerne Ella Marie Hætta Isaksen og Bilal Saab.
– Jeg var utålmodig og klarte bare ikke å vente lenger. Alta er som storby å regne i Finnmark-målestokk, hvilket betød et større musikkmiljø og flere muligheter til sceneopptredener, sier Vegard.
Den indre motivasjonen
Hjemme hos familien Bjørsmo ble det snakket samisk. Vegard gikk på samisk barnehage og hadde samisk på skolen. Den samiske kulturen og identiteten har vært en naturlig del av Vegard, og ikke noe han tenkte over før han flyttet til Alta, der den brutale fornorskningsprosessen og diskriminering av samene ofte ble heftig diskutert.
Men det var ikke før han flyttet til Oslo for å ta fatt på utdannelsen ved Musikkteaterhøyskolen for snart halvannet år siden, at bakgrunnen hans med ett føltes ekstra viktig å ivareta.
– 6. februar i 2019 tok jeg på meg kofta – slik jeg alltid gjør på Samenes nasjonaldag. Så ble jeg litt satt ut, da jeg oppdaget at jeg var den eneste på T-banen som hadde kledd meg for anledningen. Akkurat der og da føltes det ut som om jeg hadde mistet en del av meg selv, noe som gjorde meg uendelig trist på en dag som tidligere var forbeholdt glede og feiring, sier Vegard.
Men han skjønte også at den samiske kulturen og identiteten var en viktig del av ham, og som på ingen måte gikk tapt bare fordi han befant seg langt hjemmefra.
– Derfor har det å ivareta og formidle det samiske språket og kulturen blitt en indre motivasjon og noe jeg brenner for, forklarer Vegard, som i fjor ble håndplukket av Disney til å gi stemme til Kristoff i den samiske versjonen av «Frost». – Barnefilmer på samisk var et stort savn da jeg vokste opp, og det å bidra i den første Disney-filmen på samisk noensinne, var ikke bare stor stas for meg personlig, det var en historisk begivenhet, sier Vegard.
«En stjerne er født»
I løpet av Stjernekamp-høsten har den yngste – og på forhånd trolig den minst kjente – deltakeren gått fra å være underdog til storfavoritt både hos tv-seere og bookmakerne. Og det har vært ekstremt travle dager for 19-åringen, som daglig drar rett fra høyskolen til Stjernekamp-øving for prøver og øvelser. Etter sesongpremieren, der Vegard presenterte seg ved å hedre samisk musikk med låten «Elle», utbrøt dommer Mona B. Riise følgende: «En stjerne er født!».
– Jeg hadde aldeles ikke forventet den mottakelsen og de tilbakemeldingene jeg har fått, og blir rørt og stolt når jeg tenker på alle som støtter meg. Uansett hvordan det går videre har jeg fått testet ut mine styrker og svakheter som artist. Jeg har fått eksponering og sceneerfaring samt møtt fantastiske mennesker som jeg har blitt glad i – og som jeg har lært masse av. Hver sending utløser et vell av følelser. En blir nærmest euforisk over å ha prestert så bra at en blir stemt videre. Samtidig er det veldig vemodig når andre deltakere og venner ryker ut. Men når alt kommer til alt er Stjernekamp lørdagsunderholdning og en konkurranse med deltakere som deler kjærligheten for musikk og sceneformidling, sier Vegard.
Hemmelighetsfull om framtida
Når denne artikkelen publiseres fredag 16. oktober, er det fire stjernekampdeltaker igjen. Lørdag 17. oktober er det sjangrene stadionrock og listepop som venter deltakerne. Vegard storgleder seg. At to finnmarkinger har gått seirende ut av de to foregående sesongene, og at han nå kan bli den tredje, tenker han lite på.
– Det er litt rart å bli sammenliknet med Ella Marie og Bilal, bare fordi vi kommer fra det samme fylket. Jeg har min stil, og har kjørt mitt eget løp hele veien der jeg fokuserer oppgaven som ligger foran meg, og nyter hvert eneste sekund så lenge Stjernekamp-reisen varer, sier Vegard, som blir litt hemmelighetsfull når vi spør ham om livet etter Stjernekamp.
– Jeg har fortsatt over halvannet år igjen av utdanningen min ved Musikkteaterhøyskolen, men deltakelsen har resultert i spennende tilbud og muligheter, så jeg kommer på ingen måte til å «forsvinne» dersom jeg ryker ut av konkurransen, sier Vegard.
På spørsmål om han en dag vil returnere til Karasjok, og kanskje kombinere det å være utøvende artist med pedagogrollen ved kulturskolen, svarer den populære artisten slik:
– Det er ikke sikkert jeg hadde vært der jeg er i deg uten skoleslaget, og det å jobbe som kulturskolelærer og på den måten bidra til å styrke og utvikle tilbudet i Karasjok, er en jobb som ville vært både givende og meningsfull. Men det forutsetter også at jeg har erfaring og kompetanse til å utøve yrket, så det skjer nok ikke med det aller første. Når det er sagt, er det er absolutt en mulighet på litt lenger sikt, avslutter Vegard Bjørsmo.