Tre utvalgsledere om sine utvalgs betydning for kulturskolerådet og kulturskolen

Gunnar Skaar:

Det viktigste som kom ut av arbeidet vårt var at det la grunnen for en ny retning og profil for Norsk kulturskoleråd, som har vist seg å holde. Konkret pekte vi på dette som burde være førende:

I) Norsk kulturskoleråd burde gradvis rette sin virksomhet inn mot en enda mer veiledende rolle overfor kommunene som kulturskoleeiere, og tone ned sin virksomhet som aktiv utviklingspedagogisk aktør med den enkelte kulturskole og ansatte der som målgruppe. Eieransvar innebærer utviklingsansvar.

II) Norsk kulturskoleråds rolle som politisk aktør og talerør for kommunene overfor statlige myndigheter på nasjonalt nivå må forsterkes.

III) Både regionalt og kommunalt må det stimuleres til alliansebygging og samarbeid med relevante kompetansemiljøer i regional UH-sektor. Dette vil begge parter, både kulturskolene og UH-miljøene, ha nytte av. Betydningsfull kompetanse for kulturskoleutvikling fins mange steder i landet. «Kortreist» kompetanse kan være et mål i seg selv.

IV) Hele organisasjonen, både ansatte i Trondheim og regionale rådgivere, er en enhet som må virke sammen. «Det stor VI» ble et begrep som bl.a. betyr at alle ansatte må trekkes med i oppgaveløsningen, også på nasjonalt nivå. At kommunalt eierfokus forsterkes gjør geografisk nærhet og regionalt ståsted viktigere, og regionale rådgivere får en endret rolle og betydning.

Terje Røe:

Røeutvalget ble opprettet i 2016 for å vurdere og foreslå tiltak som ivaretok og utviklet samarbeidet mellom fylkesavdelingene/regionene og sentralstyret og sentraladministrasjonen. Det ble etter hvert tydelig at skulle vi lykkes med å bygge Skaarutvalgets «det store VI» var vi avhengig av godt samarbeid mellom fylkes- og regionstyrene og rådgiverne.

Mange av rådgiverene oppfattet det som problematisk å bli pålagt oppgaver både lokalt og sentralt, uten at type arbeidsoppgaver og omfang var avklart. I Hedmark hadde vi med hell prøvd ut ordningen med trekantsamtaler mellom rådgiver, fylkesleder og personalansvarlig sentralt. Denne ordning ble en anbefaling i utvalgets konklusjon, og sammen med en årlig revidering av rådgiverens stillingsbeskrivelse i samråd med styret i fylkesavdelingene/regionene var dette et skritt i riktig retning.

Vi har hatt fokus på å fortsette utviklinga i organisasjonen, for å sikre en god demokratisk organisering der det lokale og regionale nivået får større påvirkningskraft. Med de endringer region- og kommunereformen medførte, har vi fått en dimensjonering av politisk nivå i organisasjonen som var nødvendig. Tilpassing av kontingentsatser og godtgjørelse for de ulike styrene er viktig.

Det som er mest tydelig, er å ta bort leddet med landsstyre. Med reduksjon i antall fylker mistet landsstyret noe av sin funksjon. I en såpass liten organisasjon vil det bli en mer hensiktsmessig dimensjonering dersom landstinget vedtar anbefalingen vår. Dette medfører også at administrasjonen får bedre arbeidsvilkår med mindre saksforberedelser.

Rapporten la til grunn at kommunen er eier- og driftsansvarlig for kulturskolen. Dette falt sammen med et generelt økt fokus i tiden på skoleeierbegrepet i all opplæring. At kulturskolen har status som skole og ikke bare et betydningsfullt kulturtilbud var en viktig forutsetning.

Veiledningsordningen liker jeg å tenke er Skaarutvalgets «ektefødte» barn. Den er en strategi rettet mot den enkelte kommune som kulturskoleeier, og har en kommunegruppe satt sammen fra politisk eiernivå, administrativt eiernivå, kulturskolerektor og representant for de ansatte som ansvarlig samarbeidsgruppe. Dette forsterker og tydeliggjør eieransvar og eierrolle.

Rammeplan for kulturskolen, særlig dens kap. 1 og 2, har hatt stor betydning for ansvar og privilegium i det å eie en kulturskole. Hvor hadde norsk kulturskole vært i dag uten rammeplanen?

Arbeidet med å ha et relevant kulturskoleråd i tett kontakt med medlemskommunene, er viktig for det lokale eierskapet. Med vårt forslag til nytt hovedstyre forsterker vi demokratiet i kulturskolerådet. Med en sterk styreledelse og et ditto arbeidsutvalg, vil vi nå fram til de nasjonale nivåene. Fylkesledernes representasjon i hovedstyret sikrer arbeidsprosessene ut i fylkene og medlemskommunene.

Å være en samstemt, relevant og tilpasningsdyktig organisasjon, er viktig for både det politiske og det faglige arbeidet. Organisasjonen har fått bedre endringskompetanse de siste årene. Gjennom økt politisk bevissthet og kvalitetsarbeidet i skoleslaget vårt, blant annet gjennom rammeplanimplementering, skoleutvikling og lederutdanning, har vi styrket omdømmet i de politiske miljøene. Det lover godt for framtida.

Opprettelsen av Skaarutvalget (2014) var et av de viktigste beslutninger som et landsmøte i Norsk kulturskoleråds historie har gjort. Utvalgets konklusjoner og anbefalinger la grunnlaget for den utviklingen vi nå ser resultater av. Skaarutvalget konkluderte blant annet med at kulturskolerådet skulle videreutvikles med det formål å bli en eierstyrt organisasjon med høy faglig kompetanse som kommunene og kulturskoleeleven ville nyte godt av, og at kulturskolerådet internt skulle videreutvikles til en framtidsrettet og samlende organisasjon. Skaarutvalgets arbeid ble dermed grunnmuren som både Røeutvalget (2016) og Larsenutvalget (2020) har bygget videre på.

Forslaget som Larsenutvalget nå legger fram for behandling på Landstinget 2020 vitner om at vi langt på vei er i ferd med å få en dynamisk og lærende organisasjon som evner å tilpasse seg en stadig mer omskiftelig verden. Disse tre utvalgene må ikke bli de siste. Den beste måten å være ønsket og nødvendig på, er å hele tiden være i forkant av utviklingen.

Å få en politisk stortingsmelding om et område vi brenner for, er på ingen måte noe alle offentlige virksomheter får oppleve. Det er en viktig oppgave å bidra til denne og delta aktivt i den politiske prosessen fram mot stortingsbehandlingen. Den vil helt sikkert både berolige, bekrefte og utfordre. Det lages ikke stortingsmeldinger for at alt skal bli som det har vært.

Det vil være viktig å holde fast ved at kulturskolen har status som skole. Et NOU-utvalg om ny opplæringslov har foreslått at den skal flyttes over i kulturloven. Det trenger ikke være «krise», men skolestatusen har helt klart vært en viktig forutsetning for de senere års gode utvikling. Den må videreføres, dog uten å bli «skolsk» i betydningen detaljstyrt ovenfra. I så måte vil kulturskolen være en viktig anledning for oss og hele grunnopplæringen å tenke gjennom: Hva er læring og læringsarenaer – og når lærer vi? Som en klok dannelsespedagog sa det: «Det følger ansvar med det å velge ut kunnskap som skal være lagervare for framtidig liv!».

Det vil være opp til oss som tillitsvalgte i kulturskolerådet, både lokalt og sentralt, om kulturskolen skal få sin rettmessige plass i barn og unges oppvekstkår. Etter at meldingen er vedtatt, fortsetter arbeidet med å sørge for at intensjoner og mål i planen gjennomføres. At kulturskolen blir tatt på alvor som «skole» og gis status som arena for læring på lik linje med grunnskolen er avgjørende.

En "kulturskole for alle" innebærer at nasjonale myndigheter er tydelige i sin bestilling til kommunene om form og innhold. Skal det oppnås mangfold i deltakelse og innhold kreves mangfold i ledelse, lærere og blant forskere som arbeider med framtidens kulturskole. En bestilling krever også at det er ressurser til å betale prisen. Statsbudsjettet for 2021, som viderefører samme tilskudd til Norsk kulturskoleråd som i 2020, er et dårlig tegn. At kommuneøkonomien er gjennomgående under press gjør det ikke enklere. Politisk plattform som forhåpentligvis blir vedtatt på Landstinget 2020, blir vårt viktigste verktøy for å bidra til at nasjonale myndigheter følger opp festtalenes intensjoner om at kulturskolen er den viktigste opplæringsarenaen for barn og ungdom innen kunst og kultur.

For den som ønsker å påvirke utviklinga er det en fin mulighet til å gjøre dette gjennom å stille som kandidat til fylkesledervervet på neste fylkesårsmøte. Fylkesstyrene får en direkte linje inn i hovedstyret, og vi har muligheten til å utnytte den samlede kompetansen i organisasjonen til felles beste.

I kommende periode blir det viktig å sitte frampå stolen og ta mulighetene som ligger i den kommende stortingsmeldinga som skal omhandle skoleslaget vårt. Vi må sikre solide og gode rammevilkår for å bygge ny kompetanse og skape relevante tilbud til framtidas kulturskoleelever.