Ny musikkhistoriebok for barn og unge
KRISTIANSAND: En ny musikkhistoriebok tiltenkt kulturskolen er utgitt. Den er resultatet av et samarbeid mellom en kulturskolelærer og offentlig ph.d.-student og en professor. Forfatterne håper boka skal hjelpe til med å realisere Rammeplan for kulturskolen samt gjøre det historiske materialet mer levende.
Det er Cecilie Halvorsen, kulturskolelærer ved Knuden – Kristiansand kulturskole og ph.d.-student, og Anne Haugland Balsnes, professor ved Universitetet i Agder, som er bokas forfattere.
– Vi begynte arbeidet med boka fordi vi så et reelt behov, sier Cecilie Halvorsen. Hun er pianolærer ved kulturskolen i Kristiansand, og har over tjue års erfaring med undervisning av barn og unge. For tiden er hun også en av landets tre offentlig ph.d.-studenter tilknyttet kulturskole. Sammen med Anne Haugland Balsnes, professor i musikk ved Universitetet i Agder, har hun skrevet boka «Historier om den klassiske musikken – Musikkhistorie for barn og unge».
– Historie kan vekke musikkinteresse
Balsnes har undervist i musikkhistorie i høyere utdanning og har erfaring både som forfatter av og redaktør for en rekke bøker. Med på laget har de hatt illustratøren Tiril Valeur. Hun har laget 33 portretter av komponistene, i tillegg til mange andre illustrasjoner.
– Vi så behovet for en bok som gir en god innføring i musikkhistorien, samtidig som den må være underholdende nok til at barn og unge har lyst til å lese den, sier Halvorsen. – Det er motiverende for elevene å utøve musikk de har kunnskap om. Jeg tror det er viktig å stimulere interessen for ulike sjangre i tidlig alder. Noen ganger er det musikken som kommer først, mens andre ganger kan en historie om en komponist eller artist være med på å vekke interessen for musikken.
Vestlig klassisk musikkhistorie
Boka presenterer vestlig klassisk musikkhistorie, og målgruppen er barn og unge i alderen (cirka) 8–15 år. Boka består av epokebeskrivelser og komponistportretter.
– Vi har vektlagt komponistportretter slik at barn og unge skal bli kjent med personene som har laget musikken, sier Halvorsen. – Derfor har vi prøvd å lage fortellende historier, der vi også fletter inn opplysninger om musikken. Vi har vært ekstra oppmerksomme på kvinnelige komponister, og i boka finnes portrett av Clara Schumann, Agathe Backer-Grøndahl, Fanny Mendelssohn og flere.
Givende samarbeid
Forfatterne forteller at det har vært et omfattende arbeid. – Vi har skrevet førsteutkast til hver våre deler, jeg til portrettene og Anne til epokebeskrivelsene. Deretter har vi sendt tekstene frem og tilbake mellom oss for å flikke på språk og detaljer. Det har vært svært givende å samarbeide med Anne om et slikt prosjekt, og jeg har lært utrolig mye på veien, sier Halvorsen.
Det har vært utfordringer i arbeidet. Forfatterne testa ut materialet på elever underveis, og endret deretter noe på formidlingsstilen. – Vi forsto at vi måtte gjøre stoffet levende for å treffe målgruppa. Derfor har vi brukt skjønnlitterære virkemidler for å formidle fagstoffet: skildringer, replikker, følelser og tanker – i den grad man kjenner til disse, sier Cecilie Halvorsen.
Individuell- og gruppeundervisning – eller blott til lyst
I egen kulturskoleundervisning ser Halvorsen for seg at boka kan knyttes opp mot repertoaret elevene spiller. – Dersom en elev spiller et stykke av Mozart, vil det være naturlig å be hen lese kapitlet om Mozart. På den måten får eleven kunnskap om sjangerforståelse samt bakgrunnshistorikk. Hun planlegger å bruke materialet i gruppeundervisning.
– Jeg lager ofte konserter der vi fokuserer en komponist. Da kan historiene i boka danne grunnlag for slike prosjekt, sier Halvorsen, som sammen med medforfatter Haugland Balsnes håper at boka også kan leses «blott til lyst», uavhengig av om den er knyttet til et undervisningsopplegg.
Forfatterne har utarbeidet spørsmål og lytteoppgaver til hvert kapittel. Disse ligger på nettstedet musikkforlagene.no.
– Noe av utfordringen med å undervise i musikk er at faget er så stort. Det krever mye tilrettelegging fra lærerne for å kunne gi nivåtilpasset undervisning til hver elev innen de ulike delemnene i faget innenfor gitt tidsramme. Derfor har vi laget oppgaver som kan brukes av flere enn oss selv, sier Halvorsen.
Noen av oppgavene skal være laget for nybegynnere, andre for viderekommende.
Forfatterne har hatt kulturskolens rammeplan i bakhodet underveis i arbeidet. – Dersom man skal gi opplæring i tråd med rammeplanen, er det gunstig å ha variert læringsmateriale i alle støttedisipliner, som elevene også kan arbeide med hjemme. Det er grenser for hvor mye en rekker i timene, sier Halvorsen.
Bind to kommer
Forfatterne arbeider nå på spreng med bind to, som skal handle om populærmusikken. De håper å få den ut i løpet av 2022.
I sitt ph.d.-prosjekt arbeider Halvorsen med å undersøke bruk av fysisk aktiv læring i forbindelse med noteopplæring. Hun utelukker ikke at det på sikt også kan resultere i et metodisk læreverk. – Det kommer litt an på resultatene av forskningen. Hovedfokuset mitt er å gjennomføre en bra studie som kan gi svar på forskningsspørsmålene mine. Men hvis resultatene antyder at fysisk aktiv noteopplæring er en metodikk som kan være gunstig i kulturskolesammenheng, vil jeg gjerne spre den, sier Cecilie Halvorsen.