Kulturskolerådet ønsker eget kapittel om kulturskolen i ny opplæringslov
TRONDHEIM: Å plassere kulturskolen i et felles kapittel med karriererettledning og ulykkesforsikring i en ny opplæringslov, er ikke egnet til å styrke kulturskolens plass i kommunenes opplæringstilbud og skape sammenheng mellom de ulike tjenestene.
Det mener Norsk kulturskoleråd i organisasjonens fyldige innspill i Kunnskapsdepartementets høring om ny opplæringslov.
Norsk kulturskoleråd uttrykker forundring over Kunnskapsdepartementets plassering av kulturskolen i forslaget til ny opplæringslov, som departementet i august 2021 sendte på høring i kombinasjon med forslagene til endringer i friskoleloven, for å sikre god sammenheng mellom de to lovene.
Les mer om høringa på regjeringen.no her
«Ikke i samsvar med intensjonen i barne- og ungdomskulturmeldinga»
Departementet foreslår altså et kapittel 26, med tittelen Kulturskole, karriererettleiing og ulykkesforsikring, og der paragraf 26-1 lyder slik:
|
«Kommunen skal ha eit tilbod om kulturskole til barn og unge, organisert i tilknyting til skolen og kulturlivet elles. Kommunen kan samarbeide med andre kommunar om tilbodet.
Kulturskolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Kulturskolen skal førebyggje tilfelle der elevar ikkje har eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.» |
Norsk kulturskoleråd mener lovtekstens plassering ikke er i samsvar med intensjonen i Meld. St. 18 (2020–2021), Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, også kjent som barne- og ungdomskulturmeldinga. Og Kulturskolerådet synes også lovteksten bør inneholde mer.
«Helt nødvendig at kulturskolen får et eget kapittel i loven»
Kulturskolerådet mener det er helt nødvendig at kulturskolen får et eget kapittel i loven, eller i det minste at paragrafer om kulturskolen opptrer i logisk sammenheng med de nærmeste samarbeidende tjenestene (f.eks. grunnskole, SFO, overgang fra barnehage til skole). Videre mener Kulturskolerådet det bør knyttes flere punkt til kulturskolen i lovteksten.
Kulturskolerådet foreslår at lovteksten(e) om kulturskolen flyttes til eget og nytt kapittel i opplæringsloven, subsidiært at lovteksten om kulturskolen gis det Kulturskolerådet mener er en mer logisk plassering i loven, for eksempel som del av et justert Kapittel 4 – Skyss, leksehjelp, SFO, kulturskole, skoletur og overgang fra barnehage til skole.
Kulturskolerådet viser så til hvordan kulturskolens formål er beskrevet i den nevnte barne- og ungdomskulturmeldinga, som er vedtatt i Stortinget, og foreslår at kulturskolens formål tas inn som en egen paragraf i opplæringsloven:
|
«Formålet til kulturskolen er å gi eit undervisningstilbod av høg fagleg og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge, uavhengig av kvar dei bur og økonomi.
I kulturskolen skal elevane få lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk. Kulturskolen skal òg bidra til å kvalifisere elevar med særleg interesse og motivasjon for opptak i høgare kunstfagleg utdanning. Tilbodet skal bidra til danninga barn og unge får, til å fremje respekt for den kulturelle tilhøyrselen andre har, til bevisstgjering av eigen identitet og til å utvikle evna til kritisk refleksjon.
Kulturskolen er open for personar i alle aldrar, men barn og unge frå 0 til 19 år er primærmålgruppa, og barn i skolealder, til og med vidaregåande opplæring, skal prioriterast.
Kulturskolen skal vere både ein skoleaktivitet, ein kulturaktivitet og ein fritidsaktivitet.
Kulturskolen skal gi elevane moglegheit til å medverke. Elevane skal erfare at dei blir lytta til, at dei har reell innverknad, og at dei kan påverke det som vedkjem dei.
Kulturskolen bør vere ein samarbeidande aktør med barnehagen, grunnopplæringa, SFO, anna kulturliv og frivillige aktørar i den enkelte kommunen. Kulturskolen kan vere eit lokalt ressurssenter.
Det er eit mål at alle kulturskolar skal ha eit breiddetilbod og eit kjernetilbod. Nokon kulturskolar i kvart fylke/region kan ta eit særskilt ansvar for fordjupingstilbod og talentutvikling.
Ein kulturskole for alle inneber at alle, uavhengig av bakgrunn, føler seg velkomne. Kulturskolen bør spegle av mangfaldet i samfunnet gjennom eit breitt samansett tilbod av undervisning, formidling og skapande verksemd.» |
Norsk kulturskoleråd foreslår også at følgende formulering legges til lovformuleringene om kulturskolen: «Departementet kan gi nærmere forskrift om rammeplan for kulturskolen». Dette for at det på et senere tidspunkt kan vedtas en forskrift for kulturskolen.
Tilfreds med at kulturskolen blir i opplæringsloven
Norsk kulturskoleråd er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet ønsker at kulturskolen skal forbli i opplæringsloven og ikke foreslås flyttet til kulturloven, slik opplæringslovutvalget foreslo (mer om dette lengre nede i artikkelen), men har flere forslag til forbedringer. Foruten punktet om eget kulturskolekapittel med en mer omfattende lovtekst om skoleslaget, fokuserer Kulturskolerådet blant annet disse hovedpunktene (tekst i kursiv er henta fra Kulturskolerådets høringinnspill):
Kulturskolens læringsmiljø: «Kulturskolen, som et lovpålagt skoletilbud, må som grunnskolen, skolefritidsordningen og leksehjelpordningen være pålagt å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Lovteksten slik den foreligger knytter ikke forbindelse mellom lovtekstens kapittel 12 (som gjelder for grunnskolen, skolefritidsordningen og leksehjelpordningen) og kulturskolen.»
Medvirkning: «I Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge er barn og unges medvirkning et sentralt element. I stortingsmeldingen vises det til BUSK-rapporten med følgende hovedbudskap og oppfordring fra barn og unge til voksensamfunnet:
- Ta barne- og ungdomskulturen på alvor
- Gjer terskelen for å medverke og delta lågare
- Gjer breidda i tilbodet større
- Sikre kvaliteten i det tilbodet som fins
For at dette skal kunne styrkes i kulturskolen bør ambisjonene også gjenspeiles i opplæringsloven. I høringsnotatets kapittel 16 vises det til elevenes medvirkning og skoledemokratiet, bl.a. med henvisning til FNs barnekonvensjon. Her ser vi at kulturskolen kan inntenkes.»
Kompetanse: «For å sikre kvalitet, stabilitet og et helhetlig fokus på oppvekst i kommunene bør det være et lovfestet krav til kompetanse i kulturskolen på linje med grunnskole og barnehage. Ansatte i landets kulturskoler har generelt et høyt kunst/kulturfaglig kompetansenivå, noe som også er anerkjent i Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge. For å kunne legge til rette for videreutvikling mot en mer helhetlig forståelse av kompetanse i kommunene og bidra til økt samarbeid, ønsker Kulturskolerådet tydeligere formulerte forventninger om kompetanse for kulturskolens ansatte i opplæringsloven. Spesielt gjelder dette med tanke på formell pedagogisk kompetanse.»
Norsk kulturskoleråds høringsinnspill finner du her
Utvalget ville flytte kulturskolen til kulturloven
Forslaget til ny opplæringslov bygger på utredelsen fra opplæringslovutvalget (NOU 2019: 23 Ny opplæringslov) og de over 700 uttalelsene som kom inn i høringa på NOU-en. I tillegg har departementet innarbeidet forslag til tiltak fra flere tidligere stortingsmeldinger. I forslaget til ny opplæringslov blir mye fra den nåværende loven videreført, noe er tatt ut, og noen nye regler er tatt inn.
Opplæringsutvalget ville flytte lovparagrafen om kulturskolen fra opplæringslov til kulturlov.
Norsk kulturskoleråd leverte høringsinnspill til NOU 2019:23 Ny opplæringslov i juni 2020, og anbefalingen fra Kulturskolerådet var klar når det gjelder hvor kulturskolen skal være hjemlet:
I opplæringsloven, gjerne med en forsterkning av dagens lovtekst.
Departementet vil beholde kulturskolen i opplæringsloven
I forslaget til ny opplæringslov som nå har vært på høring, følger ikke Kunnskapsdepartementet opp utvalgets forslag. Departementet foreslår å
- beholde bestemmelsen om kulturskole i opplæringsloven endre betegnelsen fra musikk- og kulturskole til kulturskole
- lovfeste at kulturskolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering
- lovfeste at kulturskolen skal arbeide forebyggende for å sikre at elevene i kulturskolen har et trygt og godt læringsmiljø
Selve ordlyden er gjengitt lengre oppe i artikkelen.
Departementet sier det er et mål at den nye loven skal bli enda bedre for elevene enn loven som gjelder i dag, og at dette handler både om rettigheter i loven og at loven skal være enklere å finne fram i og å forstå.