Kulturskolen sentral i folkehelsesatsing i Molde
MOLDE: Barn og unge i grunnskolen i Molde skal få et rikere læringsmiljø preget av inkludering, tilhørighet, trivsel og mestring gjennom bevisst bruk av kunst- og kulturfagene. Molde kulturskole har en nøkkelrolle i denne satsingen, som Norsk kulturskoleråd også bidrar i.
Folkehelseprosjektet – som grunnskole og kulturskole er likeverdige eiere av – har fått tittelen Kunst- og kulturaktive barn og unge – for inkludering, fellesskap og mestring. I prosjektbeskrivelsen skrives det at barn og unge gjennom ulike kunst- og kulturuttrykk skal utvikle sine uttrykk, skape sin identitet, oppleve mestring og trivsel og delta i fellesskapet. Dette skal være med på å styrke barn og unges psykiske helse og være et allment forebyggende folkehelsetiltak.
Samtidig skal det gi økt kvalitet i de praktisk estetiske fagene i grunnskolen, og på sikt også være en døråpner for at flere barn og unge får kjennskap til og mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.
Tiltakene skal innrettes på en slik måte at elevene skal kunne medvirke underveis, og lærere på tvers av skoleslagene skal kunne samarbeide godt både i planlegging og gjennomføring.
– Jeg håper at denne satsingen først og fremst skal komme elevene til gode. Utenforskap er en stor samfunnsutfordring. Jeg mener slike prosjekt, hvor en tar i bruk kunst og kultur som en del av undervisningen, kan gi grunnlag for et rikere læringsmiljø – og forebygge at elever faller utenfor. Ingenting hadde gledet meg mer hvis vi lykkes med det, sier prosjektleder Hans-Petter Gyldenskog (bildet), som er kulturskolelærer ved Molde kulturskole. Han følger veldig interessert med på Kulturdag (se informasjonsvideo her), et samarbeid mellom grunnskole og kulturskole i Trondheim. – Det er veldig inspirerende å se videoklipp og høre erfaringer fra deres arbeid, som bidrar til at jeg får enda mer tro på at det vi gjør er viktig for mange, sier Gyldenskog.
Målet er at satsingen skal inn i ordinær drift
Et viktig mål etter endt prosjektperiode i Molde, er at satsingen skal inn i ordinær drift.
– Jeg er veldig spent på hva som skjer når prosjektmidlene forsvinner. Men målet er å gjøre dette prosjektet så bra, at det bare må fortsette i ordinær drift. Det er jo også helt i tråd med Fremtidens kulturskole og Kulturskole 3.0, sier Gyldenskog.
«Kan vi gjøre på en ny og bedre måte sammen, det vi allerede har som oppgave hver for oss? Mandatene til grunnskole og kulturskole ligger til grunn, og sambruk og utvikling av relevant kompetanse og samhandlingsform i skole og kulturskole er en forutsetning i prosjektet. Grunnskolene sin kompetanse innen praktisk estetiske fag og Molde kulturskole sin kompetanse innen kunstfag skal i tett samarbeid både i planlegging og gjennomføring av prosjektet sørge for kvalitet og god utnyttelse av den samlede kompetansen som er tilgjengelig», skrev Molde kommune i en søknad sendt Møre og Romsdals fylkeskommunes program for folkehelsearbeid i fylket.
Søknaden resulterte i nesten 5,3 millioner kroner i støtte til prosjektet som har en totalramme på 6,7 millioner kroner. Siden da har Hans-Petter Gyldenskog, kulturskolelærer ved Molde kulturskole, overtatt prosjektlederansvaret (40%-stilling), og har med seg Kai André Mortensen som prosjektmedarbeider (20%-stilling). Mortensen er rådgiver ved Bekkevoll ungdomsskole, en av skolene som spiller en rolle i prosjektet.
Prosjektledelsen har med seg ei arbeidsgruppe der kulturskolen er representert ved Rakel Hoem Rinde, fagleder for kunst og teater i Molde kulturskole. Sistnevnte ledet søknadsarbeidet og er også med i prosjektets styringsgruppe, som ledes av Ann Mari Abelvik, kommunalsjef innen oppvekst, kultur og velferd, som prosjekteier. I styringsgruppa er også kulturskolerektor Ingvild Aas med.
Kulturskolerådet bidrar
Prosjektet skal føre til varig ny praksis og samhandlingsstruktur med utgangspunkt i slik kommunen er rigget – med de enhetsstrukturer, budsjett og tverrfaglige muligheter som er
tilgjengelig. Samarbeidspartnere i prosjektet blir Molde kulturskole, kommunens fagavdeling for skole, grunnskolene Kviltorp skole, Nordbyen skole og Bekkevoll skole samt Møre og Romsdal fylkeskommune v/kulturavdelinga, Folkehelseprogrammet i Møre og Romsdal, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen – og Norsk kulturskoleråd.
Norsk kulturskoleråd ved rådgiverne Ingolf Dragset og Ragnhild Skille følger prosjektet og bidrar på ulikt vis. Skille skal bidra både i oppstartsprosessen samt ha halvårlige møter med prosjektledelsen og lærere videre gjennom hele prosjektperioden som varer til juni 2025.
– Norsk kulturskoleråd har alltid vært en god støttespiller for kulturskoleutvikling, og det er veldig positivt å ha Kulturskolerådet med på laget nå. Kulturskole 3.0 har vært et viktig bakteppe for oss, og prosjektet kan være en god drivkraft inn i arbeidet med Fremtidens kulturskole. Ragnhild Skille har jo bred erfaring både som pedagog og veileder, og har kompetanse som er viktig for prosjektet. Hjelp til samskaping er stikkord her. I tillegg vil Dragset, som rådgiver med spesielt ansvar for Norsk kulturskoleråd Møre og Romsdal, følge prosjektet fremover, forteller Hans-Petter Gyldenskog.
Mange medspillere – også i UH-sektoren
Med bakgrunn i folkehelseprogrammet i Møre og Romsdal, har fylkeskommunen og følgende FoU- og kompetansemiljø inngått et samarbeid: Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda, Regional kunnskapssenter for barn og unge (som ligger under NTNU), Møreforskning samt Kompetansesenter Rus Midt-Norge (RKBU), som ligger under St. Olavs Hospital.
– Fra disse har vi fått gode og nyttige innspill under oppstarten av prosjektet. Den siste tiden er det Møreforskning og RKBU som har fulgt oss tettest. De bidrar inn i arbeidet med å spisse målene for de ulike pilotene, og ikke minst; hjelper oss med å utvikle gode evalueringsstrategier. Det er også et mål at FoU- og kompetansemiljøene skal samarbeide om å initiere forskning og søknader om forskningsmidler, samt skape felles møteplasser og arena for samhandling, sier prosjektleder Hans-Petter Gyldenskog.
Han skryter også av Møre og Romsdal fylkeskommune, for måten en der følger opp og støtter prosjektet. – De initierer møter med FoU- og kompetansemiljøene, i tillegg til møter med de andre fem kommunene som deltar i folkehelseprogrammet i fylket, der det er muligheter for erfaringsdeling, sier Gyldenskog.
Prosjektets piloter
Prosjektet i Molde består av fire piloter/tiltak:
- Pilot 1: Skole og kulturskole sammen om kulturaktive elever i Moldeskolen
Dette tiltaket har som hovedoppgave å ta i vare helheten og styre utviklingen av prosjektet samlet sett. De ansvarlige i dette tiltaket skal jobbe med fellesnevnere som digital database/ressursbank, etablering av faglige nettverk, spredning av tiltak til nye skoler, kompetanseutvikling, økonomi og ikke minst forankring og nødvendige avklaringer opp mot kommuneledelsen og politiske nivå.
Piloten er beskrevet og forberedt av Ingvild Aas og Rakel Hoem Rinde ved Molde kulturskole – i sparring med flere fra skole.
- Pilot 2: Åpne døra og ta inn verda – SFO som inkluderende arena for kulturaktive barn
Gjennomføres for førstetrinnet på Kviltorp skole. Hovedmålet er gratis kunst og kulturaktiviteter som skal fremme mestring, kreativ utfoldelse, trivsel og fellesskap for alle barn på førstetrinnet gjennom SFO. Dette vil være et tiltak for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. En har også som mål at piloten skal føre til at flere barn/familier kjenner til og benytter seg av ordinære fritidstilbud, som kulturskoletilbud, skolekorps o l. Dette skal gjenspeile nabolaget til den enkelte skole. Og et tredje mål er å få til bedre inkludering av det flerkulturelle nabolaget og barn med ulike vansker, ved at man bruker kunst- og kulturaktiviteter.
Piloten er forberedt og beskrevet av Rakel Hoem Rinde, Sissel Mordal Hilde, Brita Moe, Mai Cesilie Venaas og faglærere ved kulturskolen.
- Pilot 3: Trygge og mestrende elever i den glidende overgangen fra barn til ungdom
Piloten gjennomføres for mellomtrinnet på Nordbyen skole. Hovedmål med tiltaket er å trygge elever og bidra til livsmestring i overgangsfaser i grunnopplæringen ved å bruke kunst og kulturfag som metode for å trene på selvbilde, samarbeid, trygghet, trivsel, mestring, bruke egne evner, akseptere ulikheter mellom mennesker og inkludering.
Piloten er beskrevet og forberedt av Rakel Hoem Rinde, Marit Gunnarson, Brita Moe og faglærere ved kulturskolen og grunnskolen.
- Pilot 4: «Her e vi» – ny på ungdomsskolen Bekkevoll ungdomsskole
Piloten gjennomføres for åttendetrinnet ved Bekkevoll ungdomsskole. Hovedmål er som for pilot 3, se over.
Piloten er forberedt og beskrevet av Rakel Hoem Rinde, Sissel Nerland, Synne Teiseth Norbeck, Brita Moe og andre faglærere i kommunen.
– Jeg oppfordrer alle interessere til å ta kontakt – vi deler mer enn gjerne. Vi setter også pris på tips og råd om andre som har gjort liknende prosjekt og som vil dele erfaringer med oss, sier prosjektleder Hans-Petter Gyldenskog.