<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Norsk kulturskoleråd Vestfold og Telemark

Kategori: Forening eller organisasjon

Sendt inn av Kjellaug Kornstad (Rådgiver med fylkesansvar) 14.05.2024 kl.13:24
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Ikke besvart
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Ikke besvart
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Ja, men i kapittel 3.1 foreslår vi å skrive at kulturskolen kan organiseres innenfor tre områder. Ikke alle kulturskoler vil se det som relevant å skille på kjerne- og fordypningsprogrammet. Også i dette kapitlet stiller man store krav som vil være utfordrende å etterleve. Spesielt for små kulturskoler vil det være utfordrende og urealistisk å ivareta «kravene» til de tre områdene. På landsbasis rapporterer drøyt en tredel av kulturskolene færre enn 100 elever ifølge GSI – da ikke medregnet de som oppgir 0 elever og antakelig er del av et interkommunalt samarbeid. Vi foreslår også å stryke ordet «systematisk» i første avsnitt av kapittel 3.1.2.
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Ikke besvart
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	I kapittel 2.4 beskrives kulturskolen som er aktør med en svært sentral rolle i kommunens tilbud, en samskapingsaktør som er likeverdig med øvrige tjenester og som benytter samhandling, samskaping og medvirkning for å utvikle egne tilbud. Dette er viktige moment som er i tråd med tankegangen i Fremtidens kulturskole. Vi stiller likevel spørsmål ved om beskrivelsene i dette kapitlet er for langt fra virkeligheten for en stor andel av kulturskolene til at det vil oppfattes som relevant.
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	I kapittel 3.2 mener vi at man bør være tydeligere på at samfunnet vårt er mangfoldig også utover vårt samiske urfolk (uten at det som står om samiske kulturfag trenger å strykes). Slik det er formulert nå kan det tolkes som at man ekskluderer andre, ettersom det er veldig tydelig adressert at vi har et urfolk, men ikke i det hele tatt adressert at det finnes andre minoriteter (enten det gjelder etnisitet, kultur, kjønn, legning, funksjonsnedsettelser eller annet). Her kan man for eksempel si noe om at kulturskolens fag består av et mangfoldig tilbud som gjenspeiler et mangfoldig samfunn, og dette vil variere etter hvor i landet man bor. Man kan også vurdere å nevne våre fem nasjonale minoriteter (kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere) spesifikt enten her eller et annet sted i dokumentet. Kapittel 4: Under kjennetegn for kulturskolens prosesskvalitet foreslår vi at man enten sier at alle barn og unge bør ha reell tilgang til kulturskolens tilbud eller stryker hele punktet. Det vil være en utopi at alle har det, og det er også uklart på hvilken måte dette kan knyttes til prosesskvalitet.
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Ikke besvart
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	Vi savner en tydeligere vektlegging av kulturskolens egenart, og foreslår at dette utdypes mer i avsnitt 2 av innledningen. Man kan også gå mer i dybden på hva «Kulturskole for alle» egentlig betyr. Kapittel 3.3 mener vi er et passivt kapittel. Vi mener man må være mer proaktiv i dette kapitlet og ha en mer kritisk tilnærming til hva det digitale kan bidra med og hva digital kompetanse skal være i arbeid og læring med kulturskolens mange kunst- og kulturuttrykk. Her kunne man lagt mer vekt på kulturskolens mulighet til å spille en rolle i å gjennom kunst- og kulturtilnærminger løfte alternative måter å nyttiggjøre seg digitale løsninger og verktøy. I tillegg vil det digitale kunne åpne for å finne nye måter å jobbe med kunst og kultur. Elevenes digitale kompetanse er i stor grad en forbrukerkompetanse, ofte styrt er av markedskrefter og med lite rom for skapende og kreativ utfoldelse i digitale løsninger. Kan kulturskolen være mer framoverlent og spille en rolle i å utfordre dette ved å løfte hvordan en nettopp gjennom kunst og kultur kan bidra med at digitalisering av samfunnet blir mer human og i større grad i neste generasjons makt og hender, enn det markedskreftene nå legger opp til? Utover dette, se vedlagte PDF-dokument.
Vedlegg	1715693073-19.pdf