<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Knuden - Kristiansand kulturskole

Kategori: En kulturskole

Sendt inn av Tor Egil Vaule Andersen (Rektor/enhetsleder) 14.05.2024 kl.19:31
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Overordnet mener vi rammeplanen for kulturskolen har mange gode elementer ved seg, og at den er forståelig og hensiktsmessig. Generelt opplever vi rammeplanen som ambisiøs, og at den vil mye. Det er bra, på samme tid som vi kanskje savner en sterkere vektlegging av noe til fordel for noe annet. På et generelt grunnlag kunne vi også ønsket oss en enda sterkere tydeliggjøring av sammenhengen mellom de ulike kapitlene, da det noen ganger oppleves som det spriker noe. Dette har vi forsøkt å gi innspill på i de neste punktene i skjemaet. Overordnet mener vi planen både er forståelig og hensiktsmessig, så vi har valgt å kysse av JA på alle tre spørsmålene om hensiktsmessighet. Vi har likevel gitt innspill på ting og tang vi mener med fordel kan bedres. Ellers vil vi takke for et så langt godt og viktig arbeid med rammeplan. c
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	I fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer er vår tilbakemelding at denne delen med fordel kan bli klarere. Vi mener også at sammenhengen mellom læring, utfoldelse og bærekraft bør komme tydeligere frem og det at de tre pilarene gjensidig vil kunne styrke hverandre. Videre savner vi at rammeplanen tydeliggjør kunst og kultur sin egenverdi i enda større grad.   I fremstillingen brukes ordet sosial bærekraft, som gis en kontekst i kulturskolens verdigrunnlag. Her savner vi også begrepet kulturell bærekraft. I delen om urbefolkning vektlegges dette (uten at det pekes direkte på begrepet kulturell bærekraft). Vi mener at rammeplanen i for liten grad vektlegger den enkelte kommune/region/landsdel sine særegne tradisjoner, kunnskaper og verdier som kulturell bærekraft.
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	I beskrivelsen av kulturskolens praksis, ser vi at breddetilbudet får et endret innhold, og gir et mulighetsrom for andre deler av rammeplanen. I beskrivelsen av breddetilbudet savner vi et «publikumsperspektiv» da kulturskolen i større grad også er en vesentlig formidler av kunst og kulturopplevelser for et publikum. I breddetilbudet vil kulturskolen også ha et publikumstilbud. Rammeplanen har tatt innover seg utfordringer og mulighetsrom i henhold til digitalitet og dialog på en god måte. I avsnittet om kulturskolens fag savner vi imidlertid også en tydeliggjøring av andre kulturtradisjoner. Dette kan forstås som en del av «tradisjonelle sjangre», men det kunne med fordel vært tydeliggjort gjennom å legge til «lokale kulturuttrykk».    I beskrivelsen av kulturskolens praksis, savner vi også en tydeligere linje til pilaren «utfoldelse», og hvor vi ønsker oss et eget avsnitt om produksjoner av konserter, forestillinger og utstillinger. På Knuden – Kristiansand kulturskole er det etablert en egen produksjonsavdeling som produserer over 1000 konserter, utstillinger og forestillinger i løpet av et år. Etter avsnittet «Kulturskolelæren og det profesjonelle læringsfelleskapet» (3.5) kunne det også stått et avsnitt om «produsenten». I forlengelsen av dette, så bør planen også få med seg den økte kompleksiteten i kulturskolens yrkessammensetning med både lærere, produsenter, merkantilt ansatte og ledelse. Vi ser nødvendigheten av faglighet i alt vi gjør. I avsnittet om kulturskolelæreren (3.5) bør det vektlegges at kjernevirksomheten er undervisning, og at kulturskolelæreren innehar en spisskompetanse innenfor sitt fagfelt. Det kunne med fordel vært en setning om at "Det må legges til rette for at kulturskolelæreren kan ivareta rollen som (...)" i stedet for at bare læreren har et bevisst forhold til disse rollene. I tillegg til at kulturskolelæreren vises å inneha mange roller (pedagog, kunstutøver, organisator osv), vil også andre deler av kulturskolens virksomhet profesjonaliseres gjennom nye yrkesgrupper og profesjoner. Dette kan være mer aktuelt for kulturskoler av en viss størrelse.   I avsnittet «Kulturskolens praksis i samhandling med andre» savner vi en presisering av hvilke kompetanse og ressurser kulturskolen kan/skal tilby inn i samarbeid og samhandling med andre instanser. Det bør være en sterkere lenke til «pilarene», og at det er læring og utfoldelse/kjernevirksomheten som er kulturskolens ressurs inn i samarbeid med andre aktører for å oppnå en bærekraftig utvikling.  Kulturskolen kan ikke alene ta ansvar for å ta initiativ til et hvert samarbeid.
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Barn og unges medvirkning mener vi blir godt ivaretatt i planen. Avsnittet (2.4.1) legger også opp til medvirkning i tilbudsutviklingen som vi mener er en styrke. På samme tid savner vi en differensiering av medvirkningen, hvor elevene kan medvirke i sin undervisningssituasjon og i selve tilbudsutviklingen til kulturskolen.  Medvirkning i undervisningen kommer frem i fagdelen av planen (som ikke er til revidering), men vi mener det også bør komme tydeligere frem i den overordnede delen. Medvirkning må tilpasses de ulike målgruppene. Kulturskolen er i dag ikke brukerstyrt.
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	Kulturskolen kan være en viktig samarbeidspartner i sitt lokalsamfunn, og vi opplever rammeplanen tar dette godt opp i avsnittet. Vi savner imidlertid en tydeligere avklaring på kulturskolens kompetanse/ressurs inn i de ulike samarbeid/samskaping-prosessene og at styrken til kulturskolen ligger i skolens kjernevirksomhet (undervisningskompetanse, kompetanse innen produksjoner, konserter og utstillinger, arbeid med barn og unge osv). Videre ser vi at eksternt samarbeid kan være utfordrende i en organisasjon som i stor grad er knyttet opp til undervisning og er timeplanbasert.
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	I generelle trekk er vår oppfatning at rammeplanen er en ambisiøs plan som favner bredt og som oppleves å være i tråd med slagordet «Kulturskole for alle». Vi leser også et økt fokus på mangfold, som vi mener at i seg selv er en styrke for kulturskolen som organisasjon. På samme vis som med kunsten, savner vi også en vektlegging av “mangfoldets egenverdi”. Hvilke styrker og fordeler kan mangfold ha for kulturskolen? I siste delen av planen vises det til behovet for innovasjon og utvikling? Hvordan kan man se mangfold og innovasjon i en sammenheng?
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Det er utfordrende å lage en rammeplan som skal gjenspeile alle de ulike kulturskolene i Norge. Kulturskolene som er eid av kommunene som forvalter, innehar sine lokale forhold, tradisjoner og rammevilkår. Vi savner en tydeligere vektlegging av dette i den innledende delen, og hvor man anerkjenner kulturskolene/kommunene sine ulike rammevilkår. Dette fremkommer litt i avsnittet om Universitetskulturskoler, men vi mener det bør komme frem tidligere i kapittelet. Å være et lokalt ressurssenter (som et eksempel) vil være annerledes fra en liten kommune til en storby med flere spesialiserte ressurssentre. Videre vil faktorer som økonomi, demografi og særskilte lokale og kulturelle forhold ha en stor betydning for variasjoner i rammevilkårene til den enkelte kommune. Vi ser også at Universiteter utfordres til å ta et ansvar ved siden av kommunene. Vi savner også at fylkeskommunene utfordres til å ta et regionalt ansvar. Et eksempel kan være fordypningsarbeid, og koordinere kommunene, samt se fordypningsarbeidet i lys av videregående opplæringstilbud i fylket.   Videre savner vi også at mangfold og inkludering kommer tydeligere frem utover at kulturskolen er åpen, og inviterende ovenfor nye målgrupper. Mangold bør ikke bare gjenspeiles i målgruppen, men også blant ansatte i kulturskolen.
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	Som innledning savner vi et kapittel som i korte trekk setter kulturskolen og rammeplanen inn i en større kontekst/paradigme. Dette kommer for så vidt til utrykk i andre kapitler som for eksempel avsnittet som omhandler digitalitet osv. Vårt innspill er at dette burde kommet som et slags premiss i rammeplanens innledning, hvor man kort viser til politiske og kulturelle strømninger i samfunnet, global og digitale utviklingstrender, klima og naturmangfold o.l. Dette vil gi en klarere kontekst for avsnittene videre i rammeplanen.
Vedlegg	Ingen vedlegg