<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans

Kategori: Et fagmiljø

Sendt inn av Sjur Viken (Forsker) 21.05.2024 kl.11:12
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Språket er uklart, rundt formulert og lite forpliktende.
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Ikke besvart
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Ikke besvart
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Ikke besvart
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	Ikke besvart
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	Ikke besvart
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Ikke besvart
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	Immateriell kulturarv handler om praksis, altså å utøve levende kulturarv. I norsk folkemusikk og folkedans, urfolks og nasjonale minoriteters tradisjoner er dette tett knyttet sammen med og avhengig av miljøer som bygger opp under og er delaktige i selve praksisen. Disse kulturarvuttrykkene kan ikke defineres som sjangre. Derfor må også folkemusikken og folkedansen nevnes spesifikt under punktet om UNESCO-konvensjonen for vern av immateriell kulturarv. Den forrige rammeplanen beskriver det immaterielle kulturarvaspektet på en fremragende måte (1.1.2.), i tråd med UNESCOs 2003 konvensjon om vern og bruk av immateriell kulturarv som staten Norge ratifiserte i 2007: “Immateriell kulturarv kommer blant annet til uttrykk gjennom muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis som gjelder naturen og tradisjonelt håndverk. Kulturskolen kan gi verdifulle bidrag til dette arbeidet. Møter med kulturarv viser elevene hvilken historisk og kulturell sammenheng de står i. Kulturarven som fortid; med dens produkter, tradisjoner og tankesett, som nåtid; gjennom elevenes referanser og skapende uttrykk her og nå, og som framtid; der elevene skal bruke det lærte i en hittil ukjent verden.” I forslaget til ny rammeplan oppleves det at definisjonen av immateriell kulturarv er uklar, og det som er formulert fremstår pulveriserende og svært lite forpliktende. Bakgrunnen for konvensjonen var at globalisering og modernisering har ført til en rask forandring av samfunn og kulturer over hele verden. Mange immaterielle kulturuttrykk og tradisjoner står i fare for å forsvinne på grunn av økt urbanisering, økonomiske omveltninger og endringer i livsstiler, og det har oppstått store utfordringer med å beskytte de levende, immaterielle aspektene ved kulturarv som språk, tradisjonell kunnskap, ritualer og kunstneriske uttrykk. Norge har forpliktet seg til å verne og bevare den immaterielle kulturarven som befinner seg innenfor landets grenser gjennom ratifiseringen av UNESCO-konvensjonen fra 2003. Blant de mest sentrale elementene i den immaterielle kulturarven i Norge (spesielt i et kulturskoleperspektiv) er utøving av den norske folkemusikken og folkedansen og praktisering av kulturarven til urfolk og nasjonale minoriteter. Det eneste UNESCO-listede elementet som omhandler musikk og dans fra Norge er tradisjonspraksisen fra Setesdal og tilhørende “dans og spel, stev og stevjing”. Dette var også det første norske elementet som ble listeført under den representative listen til UNESCO. Dette var en stor anerkjennelse for folkemusikk- og folkedansfeltet i Norge, og viktigheten av konvensjonen kom til uttrykk gjennom Kulturrådets pressemelding i 2019: “Setesdalstradisjonen er ein del av folkemusikktradisjonen i Noreg. Folkemusikk er tradisjonell musikk med sterk lokal identitet, og lokallag over så å si heile landet fører vidare kunnskapen og tradisjonen. Folkemusikktradisjonen er sterk i Noreg, og denne innskrivinga er med å synleggjere særpreget og mangfaldet i ein tradisjon som er høgst levande i Noreg.” (https://www.kulturdirektoratet.no/web/guest/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/setesdalstradisjonen-fyste-norske-element-pa-unesco-liste). I 2008 og 2023 gjennomførte Norsk senter for folkemusikk og folkedans utredninger for å finne svar på omfanget av undervisning i norsk folkemusikk og folkedans i kulturskolene. Resultatet viste at det ikke står bra til med slik undervisning. Kun 4,4 % (12 skoler) svarte at de har et fast eller prosjekt-/kursbasert undervisningstilbud i norsk folkedans i kulturskolen sin i 2008. I 2023 oppga 10 % av kulturskolene at de har et tilbud i norsk folkedans, altså en økning på 5,6 % på 15 år. For folkemusikken fremsto tallene mer positivt: 42,4 % (112 skoler) svarte at de har folkemusikk som undervisningstilbud i 2008 og tallet var bortimot uforandret i 2023 med 43 %. Med bakgrunn i tallene som gjelder folkemusikk kan det konkluderes med at det ikke ser så ille ut, men når man ser videre på hvor mange kulturskoleelever som får undervisning i folkemusikk i forhold til det totale antallet av elever, så ser det ikke like oppløftende ut. Blant de 199 kulturskolene som svarte på undersøkelsen i 2023, var det totalt 79 046 elever, hvorav 0,47 % (374) fikk undervisning i norsk folkedans og 2,07 % (1 636) deltok i et folkemusikktilbud (se vedlegg). Mange kulturskoler hevder at det er mangel på etterspørsel og/eller lærerressurser med kompetanse som er hovedgrunnen til at det ikke eksisterer tilbud i folkemusikk eller folkedans. Barne- og ungdomskulturmeldingen fra 2021 reflekterer over at kulturskolen ikke nødvendigvis skal tilpasse seg etterspørselen: «Det er blant anna fleire kulturskolar som har ei rolle knytt til å føre vidare lokale kunst- og kulturtradisjonar, for eksempel innan folkemusikk. Dersom berre etterspørselen skal styre tilbodet, er det ein risiko for at slike viktige tilbod kan bli utkonkurrerte» (Meld. St. 18, 2020-2021: 74). Et annet aspekt som er med å bremse for opprettelse av tilbud for denne immaterielle kulturarven er kravene til utdanning hos lærerne. Det kreves for eksempel utdanning i pedagogikk, noe som mange dyktige instruktører/læremestere mangler. Flere av disse har lang fartstid i opplæring og blir i miljøene regnet for å være blant de mest kompetente på å videreføre og tradere folkemusikk- og folkedanstradisjoner. Kulturmeldingen fra 2021 slår også fast at realkompetanse kan være likeverdig med formelle lærerkvalifikasjoner, selv om det sistnevnte er ønskelig: «Dette kan for eksempel vere lokale tradisjonsberarar som bringar lokal kultur inn i kulturskolen, eller det kan vere snakk om kunst- og kulturuttrykk som ennå ikkje inngår i høgare utdanning. Regjeringa går derfor ikkje inn for å innføre kompetansekrav for kulturskolelærarar» (Meld. St. 18, 2020–2021: 75). Meldingen argumenterer i tillegg for at det bør bestemmes lokalt om kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter, men at regjeringen slår fast at kulturskoler skal ha et breddetilbud, og at regjeringen forventer at kulturskolen ser på muligheter for å samarbeide lokalt: «jf. opplæringsloven § 13-6, med så vel skole og SFO, som med kulturlivet i kommunen og frivillig. GSI-rapportering: Vi støtter høringsinnspillet til Norsk ressurssenter for Klassisk musikk om en mer treffsikker GSI-rapportering. Staten Norge mangler statistisk grunnlag for det immaterielle kulturarvsfeltet, noe den periodiske rapporten fra Norge i 2021 påpeker (https://ich.unesco.org/en/state/norway-NO?info=periodic-reporting). Vi er glade for at samiske kulturfag ble en kategori i 2023, og vi oppfordrer til at regionale og lokale tradisjonelle folkemusikk og folkedanstradisjoner, håndverk og muntlig fortelling også blir inkludert som kategori(er).
Vedlegg	1716289965-46.pdf