<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Norges musikkhøgskole v/fagråd

Kategori: Offentlig etat/virksomhet

Sendt inn av Camilla Sønstabø Thorkildsen (Studie- og FoU-sjef) 22.05.2024 kl.08:37
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Ikke besvart
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Pilarene fremstår som uklare og upresise. Her bør man heller bruke opplæringslovens kjernebegreper (lære, skape, oppleve og formidle). Det er ikke hensiktsmessig å skille mellom læring på den ene siden, og utfoldelse på den andre – da det ligger som en vesentlig erkjennelse i all nyere læringsteori at man nettopp lærer gjennom utfoldelse. Her kan oppsplittingen snarere antyde at man opererer med et noe foreldet læringsbegrep der kulturskolen og lærerne er de som sørger for læringen, mens elevene (barn og unge) står for aktiviteten. Pilarene virker vidløftige. Vi stiller spørsmål om disse vidløftige punktene utydeliggjør og breier ut det allerede brede mandatet til kulturskolen – å være et opplæringstilbud, et fritidstilbud og et kulturtilbud. Kulturskolen har som ambisjon å være for alle. Man skulle tro at det i seg selv er mer enn godt nok, enn at man her, gjennom sosial bærekraft, også ser for seg at kulturskolen er involvert i alt av kulturelt engasjement i samtlige sektorer i en kommune. Vi stiller spørsmål om hvorfor bærekraft skal være en pilar, og også i den formen som her uttrykkes? Er det slik at kulturskolen forplikter til enhver tid å se sitt virke i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud? Kulturskolens verdigrunnlag understreker at kunst og kultur har en egenverdi og nettopp derfor kan det argumenteres for at kulturskolens virke har estetisk verdi isolert fra den instrumentelle verdi i andre tjenestetilbud i kommunen. Bærekraft handler i denne pilaren om forvaltning av kunst- og kulturfaglig kompetanse i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud. Når man først benytter begrepet, burde det i hvert fall omhandle inkludering av barn og unge fra alle sosiale lag for å støtte opp om felleskapet i en kommune. Hele innretningen på rammeplanen snakker om en kulturskole for alle – sosial bærekraft bør i så fall ligge i kjernen av dette.
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Vi reagerer sterkt på at det tidligere omtalte breddeprogrammet er erstattet med et breddetilbud. Stortingsmeldingen opererer med program. Dessuten har de tre opplæringsprogrammene etablert seg, og det virker uryddig og lite hensiktsmessig å skulle endre i denne type struktur. Når rammeplanen tar ut begrepet breddeprogram så ser det videre ut som at tilbudet skal legges ut av kulturskolen og til andre arenaer (barnehage, SFO/AKS, grunnskolen). Dette gir uheldige føringer for den obligatoriske, tverrfaglige og helhetlige estetiske opplæringen som bør finne sted i det obligatoriske i grunnskolen. Det gir også uheldige føringer for større stillinger i grunnskolen og barnehagen, ved at tilbudet kan tas hånd om fra kulturskolen. Samtidig virker dette uforpliktende for kulturskolens egen utvikling av fagtilbud. I rammeplanteksten som nå foreligger, synes tanker om nye undervisningsformer og innhold å kun gjelde det digitale. Videre har mangfoldbegrepet blitt tatt ut i breddetilbudet og hele fokuset i dette avsnittet er mer en oppsummering av hvordan man rent organisatorisk ser for seg at kulturskolen skal forholde seg til «kulturskole for alle» i stedet for til samfunnsoppdraget i det å tilby et kulturskoleprogram som maner til inkludering og kulturelt mangfold, og i tillegg forplikter pedagogisk kompetanse innenfor dette feltet.
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Dette er ikke særlig fremtredende i målformuleringene. Barns kompetanse verdsettes kun ved det digitale. Implisitt sier dette noe om medvirkning, men gjelder ikke for alt. Dette bygger videre opp under en mulig fordom om at barn og unge har høyere kompetanse enn voksne på det digitale, men ikke på andre områder. Det stemmer ofte ikke og kan derfor fungere som en hvilepute hvor det ikke forventes at lærere utvikler sin digitale kompetanse. Vi mener derimot at det er viktig å verdsette barn og unges kompetanse på alle områder, og at det bør legges til rette for at barn og unge kan delta i diskusjoner om og utforming av tilbudene kulturskolen skal gi. Med tanke på at endringene i rammeplanen er gjort med utgangspunkt i innspill i Stortingsmelding 18 (2020-2021) vil det kanskje være ryddig og hensiktsmessig å ta med formålet slik det er beskrevet der under kapittel 2.3. Og at dette bidrar til hvordan (reviderte) pilarer skal oppnås.
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	Det er mye tekst om kulturskolen som samarbeider med ulike aktører i kommunen (grunnskole, barnehage, bibliotek, helsesektor osv.), det profesjonelle kunst- og kulturlivet og med UH-sektor. I teksten om breddetilbud står det at dette skal inn i skolen, SFO osv. Det kan ikke være slik at kulturskolen skal overta ansvaret her. For samarbeid for øvrig er det viktig at kulturskolen skaper ting som andre aktører ønsker å samarbeide om.
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	Vi er usikre på hva som menes med en kulturskole for alle. For det første er kulturskolen et frivillig opplærings- og fritidstilbud. Da burde det kanskje være en kulturskole for alle som vil. Videre ser vi at samtidig som kulturskolen bredder seg ut, blir kjerneoppgavene – å ivareta opplæring i et kunstfag for barn og unge – mindre sentralt. Det er noe inkonsekvent når planen opererer med at kulturskolen er for barn og unge mellom 0 og 19 år, med spesifikk prioritering på elever i skolepliktig alder, samtidig som kulturskolen skal inn i helsesektoren og inn i et livslangt læringsløp. Videre synes mangfoldbegrepet å utelukkende handle om kulturelle uttrykk. Hvis kulturskolen skal være for alle, bør mangfoldbegrepet også handle om kjønn, alder, funksjonsvariasjoner, etnisitet osv. Rammeplanen bør gjenspeile dette mangfoldet både i tekst og i bilder. Vi anbefaler bl.a. en gjennomgang av bildematerialet i nåværende rammeplan for bedre å ivareta interseksjonaliteten i mangfoldbegrepet.
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Planen gaper over mye når kulturskolen skal være en samarbeidende aktør på mange områder. I denne sammenheng synes det noe uklart hvor tydelig skoleeiers ansvar er skrevet frem. Er det kulturskolen som skal ta ansvaret for alt det kulturskolen er ment å være eller ligger dette på eiernivået? Vi antar at dette ikke er kulturskolens ansvar. Men, vi oppfatter at det vil kunne være nødvendig å presisere ansvarsfordeling for at det skal kunne fungere i praksis. Videre vil det også kunne bidra til å styrke politikeres kunnskap om kulturskolens plass i kommunale planverk.
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	Tidligere rammeplan ga tydeligere forpliktelser til kvalitetssikring og kompetanseutvikling av- og i kulturskolen. Generelt oppleves utkastet noe tynt og det virker som at «Kulturskole 3.0» eller TF-rapport 489 ikke har hatt særlig innvirkning på utarbeidelse av ny rammeplan. Det bør også gjøres en vurdering av behovet for å revidere nåværende fagplaner når de varslede endringene i rammeplanens første deler fastsettes.
Vedlegg	Ingen vedlegg