Kulturskolerådet ber staten gi kommunene 80 mill. kr i kulturskoleutviklingsmidler
OSLO: Tirsdag 26. oktober kl. 13.21 stiller Norsk kulturskoleråd på budsjetthøring i Stortingets utdannings- og forskningskomite. Der vil Kulturskolerådet blant annet argumentere for hvorfor det behøves 80 millioner kroner i søkbare kulturskoleutviklingsmidler til kommunene. Du kan se høringa på Stortingets nett-tv.
Videre vil Kulturskolerådets representanter forsøke å forklare komiteen hvorfor det også behøves fire millioner kroner ekstra til Kulturskolerådets eget kulturskoleutviklingsarbeid over statsbudsjettet neste år. Dette for å styrke organisasjonens arbeid med veiledning og forsknings- og digitalitetsrelatert arbeid samt en justering for lønns- og prisvekst for perioden 2018–2021.
Ser stort behov for utvikling innen skoleslaget
I sitt skriftlige høringsinnlegg viser Kulturskolerådet til Meld. St. 18 (2020 –2021) Melding til Stortinget Oppleve, skape, dele Kunst og kultur for, med og av barn og unge, også kalt barne- og ungdomskulturmeldinga, og det faktum at Norsk kulturskoleråd der løftes fram som en nødvendig og vesentlig organisasjon innen skole- og oppvekstfeltet.
Kulturskolerådet skriver i sitt innlegg at utviklingsbehovet i skoleslaget er stort, og viser til et utvalg viktige utviklingsområder:
- Den demokratiske dimensjonen – gjennom å høre barn og unges stemmer
- Mangfoldsdimensjonen – hvor Stortingets visjon «Kulturskole for alle» blir ivaretatt
- Fordypning – slik at barn og unge over hele landet kan få de samme mulighetene til å
utvikle sine talenter - Samarbeid med grunnskole og barnehage med utgangspunkt i kulturskolens
kompetanse og grunnskolenes/barnehagenes behov for å styrke egen kompetanse - Digitalitet – slik at innovasjonene gjennom koronapandemien kan videreforedles
Søkbare midler til kulturskoleutvikling
På veien mot «kulturskole for alle» har Stortinget gjennom barne- og ungdomskulturmeldinga vedtatt høye ambisjoner på vegne av de kommunale kulturskolene og kulturskolenes samfunnsoppdrag i en helhetlig kommunal kontekst. Norsk kulturskoleråd mener at med trange kommunerammer er dette ikke dette en utvikling som skjer av seg selv.
Derfor ber Kulturskolerådet om at det etableres en ordning med søkbare midler til dette kommunale utviklingsarbeidet i størrelsesorden 80 millioner kroner, og at dette innarbeides i statsbudsjettet for 2022. Norsk kulturskoleråd ser for seg at Kulturskolerådet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Udtdanningsdirektoratet og KS, kan utarbeide kriterier og administrere ordningen.
Når det gjelder ekstrakronene som Norsk kulturskoleråd ønsker via statsbudsjettet for 2022, til organisasjonens eget kulturskoleutviklingsarbeid, så ønskes det følgende fordeling:
- 1 000 000 kr til styrking av veiledningsordningen
- 500 000 kr til et økt sasing på initiering av kulturskolerelatert forskning
- 500 000 kr til å medvirke til nye og bedre digitale løsninger for kulturskolen
Og avslutningsvis bes det altså om 2 000 000 kr til justering for lønns- og prisvekst i perioden 2018–2021. I denne perioden har tilskuddet via statsbudsjettet til kulturskoleutvikling via Kulturskolerådet vært samme kronebeløpet hvert år.
Les Kulturskolerådets høringsinnlegg i sin helhet her
Høringa overføres via Stortingets nett-tv
Høstens budsjetthøringa er en hybrid av fysisk konferanse og videokonferanse. Høringa overføres direkte på Stortingets nett-tv (lenke dit vil du finne her når den er klar). Norsk kulturskoleråd stiller på Stortinget med direktør Morten Christiansen og rådgiver Lars Emil Johannessen, som leder Kulturskolerådets politiske sekretariat. Christiansen skal framføre innlegget, som kan ha en maks varighet på tre minutter, mens både han og Johannessen vil stille så beredt som mulig er, for å svare på de spørsmål som komiteens medlemmer eventuelt kommer med etter innlegget.
Programmet sier at Norsk kulturskoleråd skal i ilden først i tirsdagens femte høringsøkt, kl. 13.21 (til kl. 13.24) på det første av de to høringsmøtene som arrangeres i utdannings- og forskningskomiteen. Det andre arrangeres 8. november.
De fem øvrige instansene som høres i samme økt som Kulturskolerådet, er Samarbeidsforum for estetiske fag og Fellesrådet for kunstfagene i skolen (disse to deler Kulturskolerådet underpost med på statsbudsjettet, red.anm.), Folkehøgskolerådet, Voksenopplæringsforbundet og Norges museumsråd.
Det blir dessuten en samla spørsmålrunde med alle (seks aktører totalt) som blir hørt i samme runde som kulturskolerådet. I følge programmet skal den avvikles kl. 13.36–13.48.
Her finner du komiteens nettside
Der finner du møtetidspunkt samt program og lenke til nett-tv-sendingene.
Dette er medlemmene i utdannings- og forskningskomiteen
Komiteen velger fritt hvem som får informere
Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger fram sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.
Komiteen står helt fritt til å velge hvem som skal høres. Det er ingen som har krav på å få delta på en høring. Komiteen forutsetter at regjeringa har hørt alle berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Høringen kommer i tillegg til den andre informasjonen komiteen har.
Som regel inviterer komiteen alle relevante organisasjoner som har søkt om å delta på høring. Organisasjonen bør være landsomfattende.
Høringene er målrettet informasjonsinnhenting og ikke noe debattforum. Publikum har ikke anledning til å ta ordet. Etter en bolk med innlegg stiller komiteens medlemmer spørsmål etter tur. Sakens ordfører får som regel stille spørsmål først.
Komiteen ønsker også å få overlevert en kort skriftlig oppsummering av organisasjonens synspunkt. Det skrives vanligvis ikke referat fra ordinære høringer. Høringer som har vært overført på Stortingets nett-tv kan gjenfinnes i videoarkivet.
Ved siden av å være et redskap for informasjonsinnhenting for komiteen, er en slik høring en viktig mulighet for interesseorganisasjoner til å forsøke å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.