Fokus på legitimeringer av kulturskolen i den offentlige politikken

Fokus på legitimeringer av kulturskolen i den offentlige politikken

Kulturskolen i Norge legitimeres på flere og motstridende måter samtidig i den offentlige politikken. Men de motstridende legitimeringene er langt på vei filtret sammen og glattet over.

Det hevdes det i en artikkel i Norsk Kulturpolitisk Tidsskrift, som utgis av Universitetsforlaget. Artikkelen er skrevet av Rut Jorunn Rønning og Sigrid Røyseng, henholdsvis ph.d.-stipendiat og professor ved Norges musikkhøgskole (NMH). Rønning er for øvrig ansatt som rådgiver i Norsk kulturskoleråd, men i permisjon. Mer om hennes ph.d.-studium til slutt en av denne artikkelen.

Empirisk baserer artikkelen seg på analyse av to sentrale dokument i den offentlige politikkens legitimering av kulturskolen:

• Overordnet del fra rammeplanen for kulturskolen, som er vedtatt av mange kommuner
• Kapittelet om kulturskolen i stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur

I artikkelens sammendrag skrives det blant annet:

«Mye av den tidligere forskningen om kulturskolen i Norge har konkludert med at den ikke når målet om å være bredt tilgjengelig. Slik har forskningen bidratt til å problematisere kulturskolens legitimitet. I denne artikkelen gjør vi legitimitet til hovedtema og spør hvordan kulturskolen legitimeres i den offentlige politikken. Nærmere bestemt stiller vi følgende forskningsspørsmål:

Hvilke legitimeringer gjør seg gjeldende i den offentlige politikken overfor kulturskolen? Og om flere typer legitimeringer gjør seg gjeldende samtidig, hvordan kan vi forstå forholdet mellom dem?

Som analytisk rammeverk anvender vi det franske pragmatiske perspektivet slik det er utviklet av Boltanski og Thèvenot. Vi ser nærmere på hvilke argumenter som brukes i den offentlige politikken for å rettferdiggjøre kulturskolens kjerneoppgaver knyttet til kunst og kunnskap. (…)

Analysen viser at både den artistiske, kollektive og prosjektorienterte verdiordenen gjør seg gjeldende. Slik viser artikkelen at kulturskolen legitimeres på flere og motstridende måter samtidig, men at de motstridende legitimeringene langt på vei er filtret sammen og glattet over i den offentlige politikken.»

I artikkelens siste del, skriver Rønning og Røyseng følgende:

«Alt i alt viser analysen at kulturskolen altså framstilles med en sterk, (…) nærmest transcendental* legitimitet, i den offentlige politikken. Det er imidlertid viktig å understreke at analysen kun har tatt for seg hvordan kulturskolens legitimitet kommer til uttrykk i to offentlige dokumenter og må leses i lys av offentlige myndigheters behov for å rettferdiggjøre sin politikk på området. I forlengelsen av dette blir det derfor et spørsmål om hvordan kulturskolen legitimeres av andre aktører i og rundt kulturskolen som for eksempel ledere, lærere og elever.

Videre blir det et spørsmål om hvordan måten offentlige myndigheter legitimerer kulturskolen virker inn på kulturskolens praksis. Gitt at kulturskolen i liten grad mottar styringssignaler fra offentlige myndigheter (…), kan måten kulturskolen legitimeres på, fungere som et sett av forventninger som rettes mot skoleslaget. Når legitimeringen både er mangefasettert og motstridende, kan det skape utfordringer for dem som skal realisere forventningene. Disse spørsmålene er det behov for mer forskning om».

Artikkel er publisert i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, og kan leses på idunn.no.

> Les artikkelen på idunn.no

Kulturskolens kjerneverdier og legitimering av skoleslaget

Rut Jorunn Rønning (bildet) har siden høsten 2022 vært ansatt som stipendiat ved NMH, fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi – med Sigrid Røysing som hovedveileder.

– Mitt doktorgradsprosjekt handler om kulturskolen, hvordan sentrale aktører legitimerer den samt hvordan kunstsyn og kunnskapssyn trer fram gjennom legitimeringene. De sentrale aktørene er lærere, ledere og den offentlige politikken, sier Rut Jorunn Rønning. Utgangspunktet for hennes prosjekt er hennes interesse for kulturskolen.

– Denne interessen startet da jeg i 2003 kom tilbake til Norge etter åtte års jobbing i utlandet. Da fikk jeg virkelig øynene opp for mange demokratiske verdier vi i Norge kanskje tar for gitt. Som kulturskolen. Siden har jeg hatt muligheten til å jobbe som lærer, prosjektleder og rektor i kulturskolen. Videre har jeg jobbet med kulturskoleutvikling gjennom Norsk kulturskoleråd. Dette har gitt meg et bredt erfaringsgrunnlag, og som gjør at jeg ønsker å finne mer ut av bevisstheten rundt kulturskolens kjerneverdier og hvordan dette skoleslaget legitimeres. Altså hvordan dens eksistens begrunnes utover at den er lovpålagt, forteller Rønning.

Artikkelbasert avhandling

Et doktorgradsprosjekt skal ende opp med en skriftlig avhandling som avslutningsvis forsvares gjennom en offentlig disputas. En kan enten skrive en monografi eller en artikkelbasert avhandling.

– Jeg har valgt å skrive artikler, først og fremst med tanke på at jeg kan få publisert forskningsresultater underveis og ikke bare til slutt i doktorgradsløpet. Dessuten er det en arbeidsform som passer meg med tanke på at jeg må oppnå konkrete milepæler underveis i perioden, sier Rut Jorunn Rønning.

– Hvorfor har du valgt å skrive den aktuelle artikkelen, sammen med din hovedveileder?

– Artikkelen er den første av tre artikler som handler om de tre sentrale aktørene jeg nevnte tidligere. Videre kommer det én artikkel som handler om lærere og én som handler om ledere. I denne artikkelen er det to offentlige styringsdokument for kulturskolen som har blitt analysert og diskutert angående legitimeringer, kunstsyn og kunnskapssyn.

Mot slutten av Rønnings doktorgradsløp, vil hun diskutere funn fra samtlige artikler i det som blir en overordnet del i hennes avhandling. – Det blir interessant å se hva slags forhold det er mellom de ulike aktørenes legitimeringer av kulturskolen, sier Rønning.

– En viktig sak for meg – fra en forskerposisjon – er at vi sammen jobber for en god dialog mellom praksisfeltet og forskningsfeltet, med mål om videre utvikling og anerkjennelse av kulturskolen som en kunst- og kulturfaglig institusjon i Norge, sier Rønning, som også håper at dialogen kan bidra til enda tydeligere artikuleringer av kulturskolens kraft og betydning. – Kanskje kan det føre til at enda flere debatter og beslutninger i det offentlig rom, henholdsvis gjøres og tas på kunnskapsbaserte grunnlag. Vi er mange som vet at kulturskolen er uvurderlig viktig, men jeg er usikker på om vi er mange nok og tydelige nok, avslutter ph.d.-stipendiat Rut Jorunn Rønning.