Rammeplanseksjonen

Fagplan Teater

Del på:

 

3.5. Fagplan teater

3.5.1. Teater i kulturskolen

3.5.2. Overordna mål

3.5.3. Faghjul

3.5.4. Læringsmål og utviklingsfaser

Breddeprogrammet

Kjerneprogrammet

Fordypningsprogrammet

3.5.5. Innhold

3.5.6. Arbeidsformer og organisering

3.5.7. Vurdering for læring

3.5.8. Lokaler og utstyr

 

3.5.1. Teater i kulturskolen

Teater i kulturskolen omfatter dramapedagogiske prosesser, arbeid med roller, situasjoner og teaterproduksjon. Gjennom teaterfaglige arbeids- og uttrykksformer skal elevene utvikle kompetanse i å utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere.

 

Barn og unge lever tett på samtidskulturen og i et samfunn som stadig blir mer globalisert. De skal være teaterets skapere, utøvere og publikummere i framtida. Kulturskolens teateropplæring må bidra til å utvikle ferdigheter som gjør det mulig for elevene å møte utfordringer som ligger i dette: bli verdibevisste, ansvarsbevisste, kunne ta selvstendige valg, være konstruktive og kreative.

 

Teaterscenen skaper gode betingelser for at ungdommene kan utfolde seg. Gjennom teater som kollektiv kunstart lærer elevene å reflektere over oppmerksomhet rettet mot individet, forventningspress og forbilder. Samhandling er grunnleggende i alle deler av teaterprosessene.

 

Å spille teater handler også om å konstruere seg som individ og utvikle personlig uttrykk som aktør gjennom å formidle en rolle, en situasjon, en fortelling. Elevene får ta stilling til etiske spørsmål og utvikler kritisk refleksjon. Både inntrykk, uttrykk og forståelse vil utvikles og berikes i teaterfellesskapet.

 

For den enkelte elev kan teater være et ledd i en verdifull dannelsesprosess. En intensjon med faget er å gjøre elevene til aktive og medvirkende deltakere i undervisninga og i produksjonsarbeidet.

 

Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen sørge for at elevene får erfaring med stadig nye aspekter ved teaterfaget. Det gjelder dramapedagogiske metoder, sjangerkunnskap, regi, tekstanalyse, scenografiske og tekniske virkemidler.

 

Teater og læring

 

Lek er en viktig læringsform i teater. Både skuespilleren og barnet leker med tid, rom, roller og objekter. Lek er å samhandle og forstå gjennom utfoldelse av kroppen, stemmen, sansene, følelsene og fantasien. Lek er «å late som om» en er en annen, på et annet sted, i en annen tid, i en annen sammenheng. Skuespillerkunst bygger med andre ord på samme sansebaserte utforskning og utfoldelse som barn kjenner gjennom leken.

 

Teater som scenekunst

 

Teater i kulturskolen har sin forankring i teater som scenekunst. Kunstarten har en rik historie som speil, kommentator og kritiker av makt, levekår, styresett, natur, religion og kultur gjennom ulike tidsepoker. Gjennom utallige kombinasjoner av kropp, stemme, bevegelse, rom og tekst har mennesker omskapt dette til symbolske, performative uttrykk.

 

Scenen kan være i kulturskolen, grunnskolen, barnehagen, teateret, kulturhuset, museet, eller på eldresenteret. Men den kan også være i et lokalhistorisk friluftsteater, på ei strand eller i et kjøpesenter. I teaterets form skaper mennesker underholdning, folkeopplysning og samfunnskritikk. I dag er forståelsen av kultur og samfunn påvirket av inntrykk fra hele verden. Uttrykk og formidlingsformer er preget av stort mangfold. Dette åpner for en ny forståelse av hva teateret kan være som kulturell møteplass og som kunstnerisk uttrykk.

 

Kulturskolen trenger teaterpedagoger som samarbeider om å videreutvikle teater med barn og unge inn i framtida.

 

 

3.5.2. Overordna mål

Gjennom arbeidet med teater skal elevene

  • utvikle uttrykksevne, formsans og ferdigheter i å agere
  • kunne anvende teater som kommunikasjonsmiddel
  • oppleve mestringsglede og positiv egenutvikling
  • utvikle evne til kritisk tenkning, empati og lagspill
  • utvikle evne til å utforske fortid, nåtid og framtid
  • få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for høyere utdanning i teater
  • bli ressurspersoner som bidrar til et levende kulturliv

 

3.5.3. Faghjul

 

Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet

 

 

Faghjul – teater som uttrykksmiddel

 

Faghjulet viser teater som uttrykksmiddel. Vekten ligger på spilleerfaring og skuespillerkompetanse.

 

Den ytterste sirkelen viser fem overordna handlinger: utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere.

 

Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» med aktiviteter en kan anvende for å gjøre teater tilgjengelig for elevene.

 

Ved å dreie det ytterste hjulet kan en få fram mindre opplagte kombinasjoner av handlinger og aktiviteter.

 

Den nest innerste sirkelen viser premisser for og effekter av teateropplæring.

 

Faghjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskontekster er derfor plassert utenfor selve hjulet.

 

Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn.

 

Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa, publikummet. Ulike situasjonskontekster vil anspore til ulike sceniske uttrykk og aktiviteter.

 

Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter.

For eksempel vil et konkret innstuderingsarbeid naturlig ses i sammenheng med den historiske konteksten teaterstykket har oppstått i. Når undervisninga tilpasses en flerkulturell gruppe elever, bør også de kulturelle aspektene de unge bringer med seg, trekkes inn i situasjonskonteksten.

 

Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved opplæringa i teater som uttrykksmiddel. Det kan også brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisning.

 

3.5.4. Læringsmål og utviklingsfaser

Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål, utviklingsfaser og forventninger til læreren. Det vil være behov for å utvikle lokale fagplaner som konkretiserer og implementerer læringsmålene inn i ulike sceniske sjangrer og tydeliggjør egenart, delmål og faglig progresjon relatert til alder og nivå. Dette utviklingsarbeidet bør gjøres kommunalt eller interkommunalt ut fra skolens størrelse, rammefaktorer og organisering.

 

 

Breddeprogrammet

 

Forventninger til læreren

  • skaper et læringsmiljø preget av trivsel, trygghet og samhandling
  • vektlegger basisferdigheter
  • vektlegger prosess og mestring
  • stimulerer elevenes konsentrasjon, sanser og fantasi
  • skaper gode formidlingsopplevelser
  • er åpen for brede nettverksamarbeid

 

Læringsmål

Eleven

  • kan utøve dramalek og improvisasjon i samspill med andre
  • samarbeider og deltar aktivt i et sosialt fellesskap
  • kan presentere enkle roller og sceniske situasjoner i små spill
  • har deltatt i enkle visninger på en relevant arena
  • er del av et levende lokalmiljø og bidrar til å skape felles lokal identitet og livsglede

 

Kjerneprogrammet

 

Kjerneprogrammet er hovedinnretningen i teatertilbudet. Elevene kommer dypt ned i de teaterfaglige handlingene utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere. Håndverk, kunstnerisk utvikling og samarbeidsevne står sentralt.

 

Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet kan inkludere spesialiseringskurs som revy, kostyme- eller maskekurs, kurs i scenografi eller lys/lyd m.m.

 

Opplæringa er inndelt i tre faser.

 

Fase 1

 

Forventninger til læreren

  • vektlegger samspillet mellom å øve, skape, formidle og reflektere
  • skaper et læringsmiljø preget av trivsel, trygghet, samarbeid og samhandling
  • vektlegger prosess og mestring
  • skaper gode formidlingsopplevelser
  • vektlegger ensembleutvikling og ensemblefølelse
  • tilrettelegger for teaterframføringer på ulike arenaer

 

Læringsmål

Eleven

  • mestrer basisferdigheter i spill, med kropp og stemme
  • kan bruke kropp og stemme som verktøy for å uttrykke et spekter av fenomener
  • kan skape spill gjennom arbeid med enkle, improviserte forløp
  • kan skape spill gjennom arbeid med enkle tekster
  • kjenner noen samlende oppvarmingsøvelser og leker
  • har trent oppmerksomhet og iakttakelsesevne, fantasi og forestillingsevne
  • har bevissthet om bevegelseskvalitet (rask/langsom, stor/liten, tett/ spredt, stor/liten muskelmotstand)
  • kjenner grunnleggende prinsipper for samspill (akseptere og lytte)
  • har gjennom dramalek erfart gruppa som et skapende ensemble
  • har vist enkle dramauttrykk på en relevant visningsarena
  • kan gi og motta tilbakemelding i praktisk arbeid
  • kjenner sentrale dramafaglige begreper

 

Fase 2

 

Forventninger til læreren

  • vektlegger skuespillerteknikker og improvisasjonsmetoder
  • etablerer et læringsmiljø preget av elevens mestringsopplevelse og positive egenutvikling
  • styrker relasjoner og ensembleidentitet

 

Læringsmål

Eleven

  • har videreutviklet sine ferdigheter i spill med kropp og stemme
  • kan improvisere fram roller, situasjoner, handlingsforløp og stemninger med utgangspunkt i tekst/ fortelling, gjenstand, bilde, tema, musikk/lyd, sted, egen opplevelse
  • mestrer de ulike fasene av teaterarbeidet: oppvarming, konsentrasjon, teknikk, avrunding med presentasjon og vurdering
  • har videreutviklet evnen til oppmerksomhet og iakttakelse i samspill
  • praktiserer grunnleggende prinsipper for samspill og samhandling i teaterarbeid
  • har trening i å dele erfaringer med medelever, gi og ta mot konstruktiv tilbakemelding
  • har utviklet disiplin og god øvingskultur
  • kan formidle roller og sceniske situasjoner i små og store produksjoner
  • har deltatt i helhetlige produksjoner fra idé/konseptualisering til ferdigstilling og vurdering
  • har sett teaterforestillinger sammen andre elever og kan samtale om disse
  • forstår grunnleggende begreper i praktisk teaterarbeid og produksjon

 

Fase 3

 

Forventninger til læreren

  • lar elevene møte et bredt og allsidig repertoar av sjangrer, former og spillestiler
  • tilrettelegger for elevmedvirkning i produksjonsarbeidet
  • vektlegger samhandling og fellesskap
  • vektlegger elevenes egenvurdering og refleksjon, bruker formativ vurdering aktivt

 

Læringsmål

Eleven

  • har teaterspesifikke ferdigheter og forståelse på viderekomment nivå
  • har erfaring med ulike sjangrer, formuttrykk og spillestiler
  • har sett teaterforestillinger sammen med elever
  • har et godt begrepsapparat for å analyse, tolke og samtale om innholdet i teater
  • har relevante teoretiske kunnskaper
  • har kjennskap til teaterets rolle i samfunnet
  • har samarbeidet om et helhetlig produksjonsapparat der kostyme, maske, scenografi, musikk, lyd og lys inngår
  • kan gi og motta konstruktiv og grunngitt kritikk
  • har utviklet gode strategier i selvledelse og forberedende arbeid
  • har deltatt på arenaer for kunstnerisk samarbeid der flere av kulturskolens kunstuttrykk er integrert

 

 

Fordypningsprogrammet

 

Undervisningstilbudet bygger på fasene i Kjerneprogrammet, men er vesentlig forsterket med hensyn til innhold og omfang. Undervisninga legger vekt på fordypning i skuespillerteknikker. En større teaterproduksjon står sentralt, der samarbeid i ensemblet blir viet spesiell oppmerksomhet.

 

Forventninger til læreren

  • tilrettelegger og veileder læring og utvikling på høyt kunstnerisk nivå både individuelt og i ensemblet
  • fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner
  • vektlegger samspill mellom eleven, gruppa, materialet og lærer/regissør
  • stimulerer til selvstendighet og disiplin
  • tar i bruk ulike vurderingsformer i opplæringa

 

Læringsmål

Eleven

  • har utviklet ferdigheter på høyt kunstnerisk nivå og med personlig uttrykk
  • kan skape roller, situasjoner og stemninger gjennom arbeid med tekstbaserte og fysiske skuespillerteknikker
  • utøver kropps- og stemmeuttrykk med innlevelse og integritet
  • har erfaring med karakterarbeid/karakterutvikling
  • har arbeidet med fordypning innenfor en sjanger/spillestil/arbeidsform
  • har bevissthet om bruk av rom, tekst og musikk/lyd i utvikling av sceniske uttrykk
  • anvender et relevant teaterfaglig språk
  • har kunnskap om teater som et kunstnerisk, sosialt, historisk og kulturelt uttrykk
  • viser selvstendighet og innsikt i egen kunstneriske utvikling
  • har vært medskapende i en helhetlig produksjon der mange elementer inngår
  • tar aktivt del i dialoger, tilbakemelding til og vurdering av prosesser og produkter
  • har formidlet scenekunst i ulike formater og på ulike scener
  • er et godt forbilde for medelever
  • er forberedt til opptaksprøver og videre teaterstudier

 

3.5.5. Innhold

Innholdet handler om undervisningas hva, om teaterets ulike tradisjoner, sceniske sjangrer og uttrykk som performance, improvisasjon, teatersport, fortelling, klassiske skuespill, mime, revy, musikal, kabaret. Innholdet kan også være ulike innholdskomponenter som kostyme, sminke, rekvisitt, maske, scenografi og lys/musikk.

 

Innholdet i faget bør knyttes til tematikk som de unge er opptatt av. Elevene kan utforske egne erfaringer og dermed bringe inn ny kunnskap og styrke sin tilknytning til omverdenen. Innholdet kan også hentes fra aktuelt nyhetsstoff, fra teaterets klassikere, eller fra ulike tekster.

 

Elevene bør arbeide med et bredt utvalg av sjangrer, former og skapende teaterarbeid. Å formidle teater er både et mål og et innhold i alle program. Det omfatter erfaring med prøveprosessens faser og framdrift, mot i scenisk kommunikasjon, spilleglede og evne til å berøre. Det omfatter også å tilpasse innhold, form og format til publikumsgruppe og visningsarena.

 

Improvisasjon er både et innhold og en grunnleggende arbeidsform i teaterfaget. De ulike anvendelsene av improvisasjon kan være hovedemne i en kort periode eller en sentral arbeidsform i teaterproduksjon.

 

Elevene skaper teater gjennom improvisasjon med utgangspunkt i

  • tekst/tekstbaserte metoder. Volum, språk og tematikk tilrettelegges for ulike aldrer
  • kropp/fysiske metoder. Tilpasset opplæring, individuelt og i fellesskap
  • tema/dokument/materiale. Gruppeprosesser og prosjektbasert teater

 

Dramaøvelser og leker. En viktig del av innholdet i teateropplæringa er dramaøvelser og leker som trener elevenes konsentrasjon, fantasi og oppmerksomhet mot sansene, kroppen, rommet og gruppa. Grunnlaget for dramaleken er enten roller/situasjoner eller ulike typer impulsmateriale som objekter, kostymer, musikk og bilder. Elevene improviserer med kropp og stemme i en lekende form.

 

Skuespillerteknikker er et sentralt innhold i utøvelsen av faget. Elevene bør trenes i et bredt utvalg av roller, situasjoner og forløp. Stemmens uttrykk, bruk av stemme, stemmeoppvarming og artikulasjon er andre sentrale emner. Stil og sjangerforståelse er vesentlige momenter for utøvelsen av ulike typer teater og tradisjoner.

 

Mime som uttrykksform demonstrerer kroppsspråkets betydning i all kommunikasjon. Improvisasjon og analyse av tekster styrker utøvelsen av rolle, situasjon og forløp. Rommets betydning gjennom bevegelse og bruk av sceneelementer er også en vesentlig side ved innholdet i faget og må knyttes til utøvelsen.

 

Teaterproduksjon. Fagområdene kostyme, maske, rekvisitt og sminke har en sentral plass i teaterproduksjon. På Kjerneprogram og Fordypningsprogram kan det gis supplerende kurs i dette. Elever på viderekommet nivå bør få betydelig ansvar for disse fagområdene.

 

Innholdselementer. Musikk, sang og dans er vesentlige innholdselementer i revy, kabaret og musikal. Scenetekniske disipliner som lys-, lyd- og sceneteknikk rammer inn rollene og handlingene og skaper atmosfære i spillet.

 

Historie og kulturarv i lokalmiljøet bør brukes som kilde til prosjekter og multimodale produksjoner/tidsreiser der elever fra teater, musikk, skapende skriving, dans og visuell kunst skaper og framfører i fellesskap.

 

En del av danningsinnholdet i faget er å kunne se teater som scenekunst i historisk, kulturelt, sosialt og politisk perspektiv. Elevene må stimuleres til refleksjon og kritisk tenkning, til å stille spørsmål og verbalisere og til å se betydningen teateret har for mennesket.

 

 

3.5.6. Arbeidsformer og organisering

Arbeidsformer

 

Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, om metoder og læringsaktiviteter.

For å realisere teaterfaget vil faghjulets læringshandlinger utøve, formidle, skape, oppleve og reflektere stå sentralt på tvers av programmer og elevenes utviklingsfaser og gi føringer og ideer til teateropplæringa.

 

Undervisninga i teaterfag foregår gjerne i to hovedformer:

 

1) Ukentlig undervisning der hovedvekten ligger på praktisk arbeid og trening i teaterfagets arbeids- og uttrykksformer. Etablering av god gruppedynamikk hvor både den enkelte og gruppa bidrar til konstruktiv læring, er sentralt.

 

2) Teaterproduksjon, hvor eleven får erfaring med å være del av et skapende, produserende og formidlende fellesskap.

 

Læreren fungerer gjennomgående som veileder og pedagog i opplæringa. I en produksjon fungerer læreren også som regissør.

 

Elevmedvirkning bør være et siktemål, der elevene skaper innholdet ut fra visse rammer. Performance-sjangeren er særskilt egnet til dette. Viderekomne elever bør få faglig medansvar og ansvar for praktiske oppgaver.

 

Arbeidsformen vil henge sammen med sjanger, form og fortellermodell.

 

En ukentlig undervisningsøkt bør ha en gjenkjennelig struktur, for eksempel oppvarming – konsentrasjon – teknikk – presentasjon – avrunding – vurdering.

 

Teaterproduksjon

 

En teaterproduksjon kan organiseres i faser, som denne modellen viser:

 

 

 

Både tradisjonelt tekst- og registyrt teater kan anvende en slik fasemodell.

 

Teaterproduksjon i kulturskolen kan ha mange ulike formater. Varighet, antall aktører, kunstneriske og tekniske funksjoner tilpasses elevgruppas alder, utviklingstrinn, lokaliteter og lærerkompetanse.

 

Samarbeid internt og eksternt

 

Teater må knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen, for eksempel skapende skriving, nysirkus, dans, visuell kunst eller musikk. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder.

 

Det anbefales også et samarbeid med Den kulturelle skolesekken og grunnopplæringa, for eksempel medielinjer, frisør, form og farge ved videregående skoler, lokale teaterlag og miljøer for fysisk og psykisk helse. Teaterfaget i kulturskolen er en naturlig aktør i lokale kulturmønstringer.

 

Organisering

 

Undervisninga organiseres i grupper av varierende størrelse. Antall elever i gruppa kan variere med innholdet i undervisninga og med elevenes alder og modningsnivå, erfaringer og sosiale relasjoner.

 

Å følge fasene i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet kan være et naturlig organiserende prinsipp.

 

Aldersinndelte grupper kan fungere godt: 6-7 år, 8-9 år, 10-12 år, 13-15 år og/eller videregående skoleelever.

 

Inndeling etter fagområder kan vurderes i kommuner der det er stort elevgrunnlag (dramalek, teater, musikal, revy, teatersport osv.).

 

Undervisningsmengde. Opplæringa bør foregå ukentlig, med aldersinndelt og/eller nivådelt undervisning i grupper. Hvor lang hver undervisningsøkt bør være avhenger av elevenes alder, antall elever i gruppa og ferdighetsnivået til elevene.

 

Tolærersystem anbefales, og kunstneriske og pedagogiske hensyn legges til grunn for arbeidet i gruppa.

 

Når det gjelder Fordypningsprogrammet, vil det være behov for smågrupper med vekt på individuell opplæring og vurdering.

 

Teaterfaget trenger fleksibilitet i timeplanen mellom ukentlig undervisningstid og produksjonsfaser. Arbeidet intensiveres gjerne i slutten av en produksjonsperiode. Tidlig nok informasjon om dette til foreldre/foresatte er viktig. Det må beregnes ressurser og tid til forberedelser, lydprøve, generalprøver og informasjonsarbeid.

 

Teaterlæreren trenger tid nok til de oppgavene som faget og arbeidet med kvalitet krever. Dette gjelder særskilt i perioder med produksjon. Her trengs ressurser til administrasjon og ledelse.

 

 

3.5.7. Vurdering for læring

Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som støtter progresjon og utvikling. Hensikten med vurdering for læring er at den skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og faglige utvikling. Mye av vurderingsarbeidet foregår uformelt i den daglige klassesituasjonen i dialog mellom lærer og elev.

 

I teater kan vurdering for læring foregå i gruppe eller individuelt. Vurdering for læring er viktig, men samtidig ressurskrevende, noe det bør bli tatt hensyn til når midler skal fordeles. Det er også viktig å utvikle gode formelle vurderingsrutiner og informere både elever og foreldre/foresatte om gruppeprosesser og den individuelle elevens prosesser, læring og utvikling.

 

Mål og kriterier må gjøres synlige. Dette kan gjerne gjøres i samarbeid med elevene.

 

Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de

  • forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • får råd om hvordan de kan forbedre seg
  • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

(udir.no, 2014)

 

Formativ vurdering, med presise tilbakemeldinger i arbeidsprosessene, er viktig for god læring. Den viktigste vurderingsmetoden er derfor samtalen rundt elevens arbeid i selve undervisningsøkta. Elevene bør hele tiden være aktive i vurderingsarbeidet. Følgende aspekter ved vurdering bør integreres i opplæringa. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang:

 

Læringsmålene i de ulike fasene fungerer som vurderingskriterier og blir naturlige utgangspunkt for vurdering av prosesser og produkter i faget. Elevene får presise og konstruktive tilbakemeldinger og råd.

 

Responsgrupper. Elevene observerer og gir hverandre tilbakemeldinger. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for dette. Vurderingen må stimulere til et godt og inkluderende læringsmiljø.

 

Dialog om faglig kvalitet. Dialog med elevene om hva som er faglig kvalitet i teaterarbeidet og en kontinuerlig bevisstgjøring rundt hvordan dette kan oppnås.

 

Eleven vurderer seg selv. Egenvurdering bør praktiseres fra første stund. Læreren setter elevene i stand til å vurdere kvaliteten på eget arbeid og å ta stilling til egen innsats og utvikling. En god læringsprosess innebærer både å vite hva man kan og være bevisst på hva man strever med.

 

Loggbok. Loggføring kan øke elevens bevissthet rundt egen læring og utvikling.

 

Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler tilpasset alder og nivå mellom elev, lærer og foreldre/ foresatte har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Her utveksles informasjon og man tar opp tema som utvikling, faglige utfordringer, innsats, resultater, trivsel og ambisjoner.

 

 

3.5.8. Lokaler og utstyr

Lokaler

 

Undervisningsrommet bør være romslig og fleksibelt, en størrelse på 40–50 kvadratmeter gir produksjonsmuligheter. Rommet bør være godt lydisolert. Vinduer bør kunne blendes.

 

Golvet bør ha en overflate som er egnet til fysisk arbeid, for eksempel dansematte eller egnet tregolv. Golv og tak bør være matt og svart (blackbox), eventuelt hvitt (whitebox). Tilgang til stoler og bord er en fordel.

 

Det er behov for lagerplass til kostymer, sceneelementer, lysutstyr og rekvisitter, med lett tilgang fra undervisningslokalene. Det er også behov for sminke-, garderobe- og pauseplass for skuespillerelevene.

 

Framføringsarenaer

 

Teaterforestillinger er en vesentlig del av elevenes læring og kunstneriske utvikling og er viktig for motivasjon. Alle, uansett program, alder og nivå, bør flere ganger i året få spille teater for et publikum. Arenaene kan være kulturskolens undervisningsrom, egne saler med scene/amfi, eksterne offentlige rom, kulturhus/samfunnshus eller egnede utescener.

 

Større produksjoner krever personalressurser til rigging, timeplanlegging, lyd/lys, kulisser, lydprøver, opptak og informasjonsarbeid.

 

Utstyr

 

Virkemidler som lysdesign, lydeffekter/musikk, scenografi, kostymer, rekvisitter, sminke og animasjoner er sentrale elementer i teaterproduksjon og vil styrke faglig kvalitet. I sambrukslokaler bør dette utstyret øremerkes for teateravdelingen.

 

Når det gjelder kostymer og sceneelementer, kan det legges til rette for lån eller sambruk med andre kulturskoler, institusjoner, foreninger o.l.

 

I den daglige undervisninga er det behov for en kostymekiste, rekvisitter og enkle scenografielementer som kasser, skillevegger m.m. Om det ikke fins lysanlegg i undervisningsrommet, kan enkle lyskastere på stativ være til god hjelp.

 

Kamera og prosjektør er gode hjelpemidler både i undervisningstimene og under forestillinger. Musikkanlegg bør være tilgjengelig i umiddelbar nærhet. Det samme gjelder datautstyr med høvelig programvare og tilgang til litteratur.

 

Alle lærere bør ha egen kontor-/arbeidsplass i kulturskolen. Det må være en felles pauseplass for lærerne der de kan oppleve å være del av et arbeidsmiljø.

 

Kontakt meg gjerne

Åste Selnæs Domaas sh.JPG
Åste Selnæs Domaas
fagsjef
+47 917 46 589