Høring i stortingskomite: Kulturskolerådet foreslo justeringer og tilføyelser i ny opplæringslov

20.04.2023 Egil Hofsli (tekst) Stortingets ntt-tv (skjermdump)
Del på:

Høring i stortingskomite: Kulturskolerådet foreslo justeringer og tilføyelser i ny opplæringslov

OSLO: Norsk kulturskoleråd er fornøyd med mye i Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov, men framførte likevel noen justerings- og tilføyelsesforslag under den åpne høringa om lovforslaget i Stortingets utdannings- og forskningskomite.

 

Kulturskolerådet stilte på høringa med direktør Morten Christiansen og nestleder Terje Lindberg. Norsk kulturskoleråd holdt sitt treminutters høringsinnspill torsdag 20. april kl. 12.40, og du kan se det på Stortingets nett-tv. Rett etter Kulturskolerådets innlegg var det en felles spørsmålsrundenfor tre høringaktører (KS og Samfunnsbedriftene var de to andre). Her kom det ikke spørsmål i Kulturskolerådets retning.

 

Merk: På samme høring snakka også Creo – Forbundet for kunst og kultur, kulturskolesak, i sitt innlegg ved forbundsleder Hans Ole Rian (Creos innlegg kan ses og høres fra kl. 12:57:10 i sendinga/opptaket).

 

Mye å glede seg over med kulturskoleblikk

 

I Kulturskolerådet er det glede både over at kulturskolen fortsatt hjemles i denne loven samt at kulturskolen har fått et eget kapittel. Etter å ha vurdert lovtekstforslaget grundig, foreslår Kulturskolerådet noen justeringer og tilføyelser, for å få lovteksten enda bedre. Blant annet når det gjelder paragrafen som beskriver formålet med kulturskolen.

 

Kulturskoleråd har brukt tida siden forslagets til ny opplæringslov ble sendt på høring, til å se på grunnlaget for de valgene som er gjort i lovforslaget, med hensyn til konkret lovtekst – samt på hvordan teksten framstår i forhold til Norsk kulturskoleråds innspill i 2021.

 

Ønsker endret formålstekst

 

I sitt innspill ber Norsk kulturskoleråd blant annet om at en "mer dekkende lovtekst" i lovparagrafen 26-2 Formålet med kulturskolen:

 

«Norsk kulturskoleråd mener at begrepet aktivitetar slik det er foreslått i lovteksten er et begrep som ikke i tilstrekkelig grad er dekkende for kulturskolens virksomhet. Kjernevirksomheten til kulturskolen er opplæring, og opplæringen gjennomføres av pedagoger som i stor grad er høyt kvalifiserte.

 

Kulturskolen har en avgjørende betydning som grunnleggende forutdanning i utdanningslinjen fra begynnernivå til profesjonell utøvende virksomhet innen musikk og øvrige kunstfag. I Meld. St. 18 (2020–2021) fastslår Stortinget at formålet til kulturskolen er "å gi eit undervisningstilbod av høg fagleg og pedagogisk kvalitet". I tillegg fastslo Stortinget i behandlingen av Meld. St. 18 (2020–2021) at kulturskolens visjon er Kulturskole for alle. I dette ligger et omfattende ansvar i forhold til den brede porteføljen til landets kulturskoler, også de delene av kulturskolens virksomhet som kan betegnes som aktivitet.

 

For å ivareta regjeringens ambisjon om at kulturskolen skal være både et opplæringstilbud og en kulturaktivitet ber Kulturskolerådet derfor om at paragrafen formuleres slik: 

 

26-2 Formålet med kulturskolen

 

Kulturskolen skal leggje til rette for at barn og unge får opplæring samt moglegheit til å delta i ulike aktivitetar der dei kan oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø.»

 

Til informasjon: Slik lyder paragrafen i forslaget utsendt fra Kunnskapsdepartementet:

 

«Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø».

 

Elevenes arbeidsmiljø

 

Kulturskolerådets har videre et ønske om en mer forpliktende paragrafordlyd når det gjelder elevenes arbeidsmiljø:

 

«Kulturskolen er i likhet med andre kommunale tjenesteleverandører underlagt lovverk som ivaretar barn og unges rettigheter. Departementets begrunnelse for at kulturskolens elever ikke skal innrømmes denne retten knyttet til en paragraf i opplæringsloven bl.a. fordi det kan være «kostbart og ressurskrevjande» og «krevjande å følgje opp» finner en ikke holdbar. At det i forslaget til § 26-2 fremholdes at elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø er slik Norsk kulturskoleråd ser det for lite forpliktende. Kulturskolerådet vil derfor be om at kulturskolen blir omfattet av opplæringslovens kapittel 12 Skolemiljøet til elevane, og at § 12-1 Verkeområdet for kapittelet formuleres som følger:

 

§ 12-1 Verkeområde for kapittelet

 

Dette kapittelet gjeld for skolen, leksehjelpordninga, skolefritidsordninga og kulturskolen.

Alternativt til å innlemme kulturskolen i § 12-1 foreslår Norsk kulturskoleråd at departementets opprinnelige høringsforslag blir satt inn som § 26-3:

 

§ 26-3: Læringsmiljø i kulturskolen

 

Kulturskolen skal arbeide førebyggjande for å sikre at elevane i kulturskolen har eit trygt og godt læringsmiljø med nulltoleranse mot krenkingar som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.»

 

Barn og unges stemmer

 

Videre synes Kulturskolerådet at det behøves en tydeligere lovtekst i forhold til barn og unges stemmer i kulturskolen:

 

«I Meld. St. 18 (2020–2021) er det å høre barn og unges stemmer et sentralt element. Dette kommer også tydelig frem gjennom BUSK-rapporten, som ble et viktig kunnskapsgrunnlag for Stortingsmeldingen. Norsk kulturskoleråd mener at departementets henvisning til § 100 og § 104 i grunnloven blir for generell i forhold til elevdemokratiet i kulturskolen. En vil derfor foreslå at det legges til en § 26-4 (§ 26-3 om overstående forslag om § 26-3 ikke blir tatt til følge) Elevane sin rett til medverknad:

 

§ 26-4 (eventuelt § 26-3) Elevane sin rett til medverknad 

 

Elevane i kulturskolen har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova, og har rett til å ytre meiningane sine fritt. Elevane skal bli høyrde, og det skal leggjast vekt på meiningane deira etter alder og modning. Kvar kulturskole skole skal ha ein plan for elevmedverknad.»

 

– Viktig med opprettholdt og forsterket kompetanse

 

Også i lovens omtale av kompetanse i kulturskolen, ønsker Kulturskolerådet annen ordlyd:

 

«Fundamentet i landets kommunale kulturskoler er pedagogisk virksomhet av høy faglig kvalitet. For Norsk kulturskoleråd er det av vesentlig betydning at dette blir både opprettholdt og forsterket. I ulike myndighetsdokumenter, herunder strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang (KD 2019), Meld. St. 18 (2020–2021) og i tillegg, gjennom dialog med bl.a. Udir og Kunnskapsdepartement, er kulturskolens samarbeid med, og kompetansetilførsel til, grunnskole, sfo og barnehage omfattende tydeliggjort. Slikt samarbeid fordrer formell pedagogisk kompetanse. Norsk kulturskoleråd ber derfor om at det i loven legges til en § 26-5 (§ 26-4 om overstående forslag om § 26-3 ikke blir tatt til følge) som følger:

 

§ 26-5 (eventuelt § 26-4) Kompetanse i kulturskolen

 

Kulturskolen skal ha en leiing som er fagleg, pedagogisk og administrativt forsvarleg.

Kommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i undervisningsstilling, har relevant fagleg og formell pedagogisk kompetanse. Kommunen kan fråvike krava til formell kompetanse dersom det er nødvendig fordi skolen ikkje får tilsette i lærarstilling som oppfyller krava.»

 

Ønsker åpning for ytterligere kulturskoleforskrift

 

Siste punkt i Kulturskolerådets høringsinnspill handler om at det må legges til rette for at Kunnskapsdepartementet senere kan gi forskrift/forskrifter knyttet til kulturskolen:

 

«I Meld. St. 18 (2020–2021, ber regjeringen Norsk kulturskoleråd om å vurdere endringer i rammeplanen for kulturskolen i tråd med endringene som blir skisserte i stortingsmeldingen. Med utgangspunkt dette, og i den generelle utviklingen i landets kulturskoler, vil det i fremtiden kunne være behov for tilføyelser til opplæringsloven i forskrifts form. For å være i forkant av slike behov ber Norsk kulturskoleråd om at det legges til rette for at departementet kan gi forskrift/forskrifter knyttet til Kapittel 26 Kulturskole gjennom en egen § 26-6 (§ 26-5 om overstående forslag om § 26-3 ikke blir tatt til følge):

 

§ 26-6 (eventuelt § 26-5) Ytterlegare forskrifter

 

Departementet kan gi ytterlegare forskrift knyttet til opplæringslovens kapittel 26 Kulturskole»

 

Skal tre i kraft 1. august 2024

 

Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til 820 000 barn og unge. Kunnskapsdepartementet legger opp til at den nye opplæringsloven skal tre i kraft 1. august 2024.

 

Les også: Forslaget til ny opplæringslov på regjeringen.no

 

Les også: Eget kulturskolekapittel i forslag til ny opplæringslov

(nyhetssak på kulturskoleradet.no, 24. mars 2023)

Les flere nyheter!