Eget kulturskolekapittel i forslag til ny opplæringslov
OSLO: Kunnskapsminister Tonje Brenna har presentert forslaget til ny opplæringslov. Denne loven regulerer skolehverdagen til 820 000 barn og unge. Norsk kulturskoleråd framsatte i sitt høringsinnspill til loven et ønske om et eget kapittel om kulturskolen – og sånn har det blitt. – Det er vi selvsagt fornøyde med, sier Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd.
Kulturskolerådets direktør finner mye å glede seg over i forslaget til ny opplæringslov. – Et eget kulturskolekapittel er selvsagt en veldig bra ting for skoleslaget, sier Morten Christiansen (bildet), som også umiddelbart er fornøyd med at departementet foreslår følgende formålsregel om kulturskolen:
«Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø».
Morten Christiansen sier at Kulturskolerådet skal ha en grundig gjennomgang av proposisjonen, for å se hva en eventuelt bør foreta seg for å bidra til at den endelige, nye opplæringsloven blir enda bedre for skoleslaget.
Foreslår ikke kompetansekrav
I sitt forslag foreslår departementet å
- videreføre krav om kulturskole i opplæringsloven
- ha et eget kapittel om regler om kulturskole i opplæringsloven
- endre benevnelsen fra musikk- og kulturskole til kulturskole
- lovfeste formålet med kulturskolen
Departementet foreslår ikke krav til kompetanse for dem som skal tilsettes i kulturskolen. Departementet mener at det å innføre krav om kompetanse kan redusere fleksibiliteten til kulturskolen, og at det kan gjøre det vanskeligere å finne kvalifiserte lærere.
Videre mener departementet at et krav om kompetanse vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Et forslag om å innføre kompetansekrav for å kunne tilsette i kulturskolen, var ikke en del av høringsforslaget og vil eventuelt måtte utredes nærmere.
Departementet foreslår altså en formålsregel, og mener det derfor ikke er nødvendig å ha en forskriftshjemmel for formålet med kulturskolen.
Videre blir det ikke foreslått en forskriftshjemmel for kapasitet og nivå på egenbetaling, fordi departementet mener disse spørsmålene bør overlates til kommunen å vurdere ut fra lokale forhold. Departementet mener en forskriftshjemmel kan gi forventninger hos kulturskolene om ytterligere reguleringer, og det kan øke presset om å detaljregulere kulturskolefeltet.
– Godt skritt videre
Kulturskolerådets direktør er tilfreds med utredningsarbeidet som ligger til grunn for kulturskolekapitlet i det nye lovforslaget. – Dette er et god og viktig skritt videre når det gjelder lovfestingen av skoleslaget, sier Christiansen, som også liker at kulturskolen er nevnt også i flere andre deler av loven.
Norsk kulturskoleråds direktør ønsker at departementet hadde fulgt Norsk kulturskoleråd råd om å ta med følgende lovformulering om kulturskolen: «Departementet kan gi nærmere forskrift om rammeplan for kulturskolen». Dette for at det på et senere tidspunkt kan vedtas en forskrift for kulturskolen. – Men i det store og hele er det grunn til å glede seg over dette lovforslaget, sier Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd.
Forslaget til ny opplæringslov baserer seg på forslaget fra opplæringslovutvalgets NOU 2019: 23 Ny opplæringslov og de over 1000 høringsinnspillene som kom inn. I tillegg har departementet innarbeidet forslag til tiltak fra flere tidligere stortingsmeldinger.
Departementet legger opp til at den nye opplæringsloven skal tre i kraft 1. august 2024. Før den tid skal loven behandles på Stortinget i flere runder før loven til slutt vedtas.
> Forslaget til ny opplæringslov på regjeringen.no
> Les også: Høringsinnspillet fra Norsk kulturskoleråd (desember 2021)
> Les også: Kulturskolerådet ønsker kulturskolekapittel i opplæringslov (desember 2021)