Dansk rapport: – Slik styrker vi barn og unges adgang til og deltakelse i kulturelle aktiviteter
KØBENHAVN: Lag en egen kulturskolelov. Det er en av anbefalingene i en rapport som evaluerer prosjektet «Grib Engagementet», et prosjekt initiert av det danske kulturdepartementet, for å se på hvordan en kan styrke barn og unges adgang til og deltakelse i kulturelle aktiviteter som føles relevante og utviklende for dem.
Rapporten er laget av Kim Boeskov (bildet), ph.d. og adjunkt ved Rytmisk Musikkonservatorium (RMC) og ekstern lektor ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet. I rapporten vies mye plass til å se på den kommunale musikk- og kulturskolens rolle i både prosjektet og det danske samfunnet.
Mer om hele prosjektet lengre nede i artikkelen – inkludert kommentar fra Norsk kulturskoleråds FoU-leder, men først fokus på hva rapporten sier om den kommunale musikk- og kulturskolen:
Utarbeide nytt lovgrunnlag – vedta kulturskolelov
Etter å ha evaluert prosjektet som den danske regjeringa ved Kulturministeriet har brukt 40 millioner danske kroner på og som har involvert 42 kommuner i 27 modellforsøk i perioden 2021–2022, foreslår Boeskov blant annet at det utarbeides et nytt lovgrunnlag for musikk- og kulturskolen. Det anbefales at det så vedtas en selvstendig kulturskolelov, som med utgangspunkt i et (nytt) begrep om barn og unges kunstneriske medborgerskap angir skoleslagets formål til å være å
- arbeide for ivaretakelsen av alle barn og unges kulturelle rettigheter ved å skape lik adgang til kunstneriske aktiviteter
- gi barn og unge mulighet for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter innenfor forskjellige kunstområder
- skape forutsetninger for, at barn og unge kan inngå som aktive deltakere i og medskapere av et felles kulturliv
- utvikle den enkeltes erkjennelses- og innlevelsesmuligheter og fremme barn og unges trivsel og allsidige utvikling.
Kulturskolen sentral
I rapporten skrives det videre at de kommunale musikk- og kulturskoler er en helt sentral institusjon i forhold til å bidra til å gi flere barn og unges adgang til og deltakelse i kunstneriske aktiviteter. En stor overvekt av Grib Engagementets modellforsøk har hatt en musikk- og kulturskole som bærende aktør. Derfor har Boeskov sett det som særdeles viktig å bruke rapportplass på å analysere utviklingsmulighetene for de danske musikk- og kulturskolene.
På bakgrunn av modellforsøkenes evalueringer, intervjuer med ledelsesrepresentanter fra utvalgte musikk- og kulturskoler samt aktuell nordisk kulturskoleforskning, framsettes i rapporten et forslag til et nytt grunnlag for musikk- og kulturskolevirksomhet i Danmark.
Boeskovs vurderingen er, at en reformulering av musikk- og kulturskolens grunnlag kan bidra til å gjøre skoleslaget i stand til å bidra til at flere barn og unge får adgang til og deltakelse i kunstneriske aktiviteter.
Nøkkelrolle som lokale ressurssenter
I den fremtidige organiseringa av det kunstpedagogiske området i kommunene, anbefales det at de kommunale musikk- og kulturskolene får spille en nøkkelrolle som lokale ressurssenter for kunstpedagogikk – som har til oppgave å understøtte det brede kulturarbeidet i kommunen.
I rapporten skrives det at gjennom utviklingen av kunstpedagogiske miljøer, som karakteriseres av å ha mange inngangsveier og være til stede i de kontekster, der barn og unge allerede oppholder seg, kan musikk- og kulturskolene skape relevante deltakelsesmuligheter for alle barn og unge. Det anbefales derfor at musikk- og kulturskolen organiserer sin praksis i fleksible former, som gjør det mulig å inngå i partnerskap med forskjellige aktører og utvikle tilgjengelige og meningsfulle kunstpedagogiske praksiser i samarbeid på tvers.
Basert på erfaringene fra «Grib Engagementet» anbefales det i rapporten at de kunstpedagogiske miljøene i musikk- og kulturskolene er fellesskapsbaserte, og gir barn og unge mulighet for å være sammen og lære av hverandre. Samtidig skal de kunstpedagogiske miljøene gi deltakerne tilgang til mange og forskjelligartete læringsressurser, som blant annet kan sikres gjennom et økt samarbeid med statlige og regionale kulturinstitusjoner og de kunstneriske utdanningsinstitusjonene.
Evaluering av prosjektet «Grib Engagementet»
Prosjektet «Grib Engagementet» har involvert grunnskoler, SFO-er, bibliotek, musikk- og kulturskoler, fritidsklubber, teatre, museer m.fl.
Rapporten kartlegger faktorene som har betydning for barn og unges adgang og lyst til deltakelse i kunstneriske aktiviteter. Den inneholder anbefalinger til kunstpedagoger, kulturinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner og kommunale og nasjonale beslutningstakere, om hvordan det kan skapes et inkluderende og engasjerende kulturliv for alle barn og unge.
Rapporten utvikler også et nytt begrep om barn og unges kunstneriske statsborgerskap.
Fokus på relasjoner i kunstneriske aktiviteter
Evalueringen peker overordnet på at det er avgjørende at kunstnere, musikk- og kulturskolelærere, grunnskolelærere m.fl. ikke bare forstår den kontekst, som barn og unge lever i, men også de kulturelle uttrykkene barn og unge orienterer seg mot, og de fellesskap de allerede er en del av.
Tilbyderne av kunstneriske aktiviteter skal sikre, at barn og unge kan etablere gode relasjoner til blant annet kunstnerne, de faste voksne og til hverandre. Dette fordi gode relasjoner har avgjørende betydning for om barn og unge har lyst til og mulighet for å bli engasjerte.
Videre kan aktivitetene med fordel planlegges ut fra de mulighetene barn og unge har for å overføre deres nye interesser til andre dele av deres liv og videreutvikle deres kunstneriske interesser i andre sammenhenger.
Til slutt peker evalueringen også på at aktiv deltakelse i kunstneriske aktiviteter inneholder et potensial for å styrke trivselen blant barn og unge.
Norsk kulturskoleråd: – Forbilledlig
– Dette prosjektet representerer jo et slags forbilde for oss i Norge som også arbeider for utviklingsmidler, sier Anders Rønningen (bildet), FoU-leder i Norsk kulturskoleråd. –
Dette fordi det har vært utviklet og drevet i så tett samarbeid mellom myndighetene og kulturskolene/kommunene og UH-sektor. Og formålet har vært både å støtte kulturskolenes utvikling i å nå nye målgrupper og å få et bedre kunnskapsgrunnlag å utvikle nasjonal kulturskolepolicy på.
Rønningen mener at derfor er det enda større grunn til å lytte til læringspunktene i evalueringsrapporten, både for aktører i kulturskolefeltet, for myndigheter og for dem som sammen med kulturskolene er opptatt av å skape de beste vilkårene for et inkluderende oppvekstmiljø der kunst og kultur hører naturlig hjemme.
– Så nå håper vi at det kommer utviklingsmidler også i Norge, slik at vi kan omsette læringen fra «Grib Engagementet» i praksis også her, sier Anders Rønningen, FoU-leder i Norsk kulturskoleråd.