Norsk kulturskoleråd 50 år: Fremtidens kulturskole – hva kan den være?
Dette er en kronikk skrevet av Morten Christiansen (bildet), direktør i Norsk kulturskoleråd, i anledning av at Norsk kulturskoleråd fyller 50 år i 2023.
Norsk kulturskoleråd fyller 50 i 2023. Fra den spede begynnelsen i mars 1973 og frem til 2023 har organisasjonen hatt en fabelaktig utvikling. Parallelt med dette har landets kommunale kulturskoler også vokst frem. Et ungt skoleslag har passert «tenårene» og står som et viktig element i livet for mer enn 100 000 barn og unge, og som har startet prosessen med å ta en enda viktigere plass som samfunnsaktør.
I denne sammenhengen deler jeg som direktør i Norsk kulturskoleråd de siste ti år, noen refleksjoner og tanker i et retrospektivt tiårsperspektiv, og kanskje mer interessant: Jeg retter et blikk fremover mot hvordan en fremtid kan fortone seg for kulturskolelandet og Norsk kulturskoleråd.
Da det hele startet som Norsk musikkskoleråd i 1973, var det visjonært tidlig i utviklingen av kommunale musikkskoler. De første 40 årene er på ulike vis omtalt i jubileumsskriftet «På vei til kulturskole for alle». Et festskrift der en rekke personer som har preget – eller er preget av – kulturskoleutviklingen har fått komme til orde. Boka inneholder kloke refleksjoner basert på erfaringer og tanker omkring kulturskolelandet og er en strålende dokumentasjon på hvilke skuldre vi står på, nå når Kulturskolerådet fyller femti. Min karriere i Norsk kulturskoleråd startet i august 2013, faktisk med lansering av nevnte jubileumsskrift, på Litteraturhuset i Oslo. Dette var en fin måte å ta fatt på en ny jobb, med avslutningen av et 40-årskapittel og starten på et nytt.
Ti år preget av et perspektivskifte
De ti siste årene i Norsk kulturskoleråds historie har vært preget av det som i kulturskoleråds-sjargong kalles perspektivskiftet. Et perspektivskifte i denne sammenhengen er å se organisasjonen fra et alternativt ståsted, eller med andre briller.
For landets kommunale kulturskoler vil det si at Norsk kulturskoleråd har endret fokus. Faglig operativ virksomhet og rollen som konkret prosjektaktør i forhold til de enkelte kulturskolene er tonet ned til fordel for eierstøtte til kommunene både politisk og administrativt. Når landets kommuner er lovpålagte kulturskoleeiere, er det av avgjørende betydning at det reflekteres over hvordan en ønsker å utvikle dette eierskapet.
Arbeide tett med myndighetene
For Kulturskolerådet som den ledende interesse- og utviklingsorganisasjonen innen kulturskolefeltet, har det vært sentralt å utvikle virksomheten til å kunne gjøre strategiske og overordnede grep med grunnlag i vedtak i Kulturskolerådets ulike politiske fora, og samtidig jobbe tett med ulike myndigheter. Vi er stolte over den tilliten organisasjonen blir vist både av Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektorat (Udir).
Et vesentlig dokument er Skaarutvalgets rapport med anbefalinger. Dette ble lagt frem og vedtatt av Norsk kulturskoleråds landsmøte i 2014. På samme landsmøte ble kulturskolens rammeplan, «Mangfold og fordypning», vedtatt. Rammeplanen har vært og er et sentralt og overbyggende element i forhold til perspektivskiftet. Dette gjelder både med tanke på hvordan en jobber med utvikling i Norsk kulturskoleråd og hva som skal ligge til grunn for utviklingsarbeidet.
Styrken ligger i organisasjonens samlete kompetanse
Det å komme utenfra og inn i et nytt kollegium kan ha sine utfordringer. Det var imidlertid en vesentlig del av mitt oppdrag som nytilsatt direktør i 2013 å få andre perspektiv inn i virksomheten. Med et utenfrablikk så Norsk kulturskoleråd splittet ut.
Det var ganske synlig at de regionale leddene i Kulturskolerådet ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente, spesielt med tanke på den viktige kompetansen som rådgiverne rundt i landet hadde. Kort sagt så dette ut som en ressurs som man ikke benyttet på beste måte. Det å tydeliggjøre Kulturskolerådet som én organisasjon – blant annet ved å understreke at det er Kulturskolerådets samlete kompetanse som utgjør styrke og bærekraft i organisasjonen – ble tidlig satt på agendaen.
Det var nødvendig at medarbeiderne i Kulturskolerådet fremsto som et samlet kollegium, ikke en kombinasjon bestående av «noen her hjemme» og «noen der ute». Med bakgrunn i dette startet både arbeidet med en gjennomgang og endring av organisasjonen, både administrativt og politisk. Blant annet ble de aller fleste stillingene, både dem som medførte fast kontorplass i Trondheim og dem som hadde kontor andre steder og ansvar for fylkesavdelinger, raskt konvertert til fellesbenevnelsen rådgiver – dog med ulike ansvarsområder og roller. Et annet sentralt grep var at Norsk kulturskoleråd i 2017 ble etablert som én enkelt juridisk enhet, til forskjell fra en løst sammensatt gruppe med autonome små kulturskoleråd.
Krevende prosess
På veien frem til 2023 har organisasjonen passert en rekke milepæler. Enkelte synes nok det er tatt litt for små og få steg. Andre synes muligens at vi har gått for fort frem. Dermed kan vi kanskje si at vi har funnet en riktig hastighet i utviklingen av Kulturskolerådet. Men det skal være helt klart: Perspektivskiftet har krevd mye energi og omstillingskraft, både administrativt og politisk. En sentral refleksjon er imidlertid knyttet til begrepet «strekk i laget». Balansen mellom å utvikle utviklingsorganisasjonen Norsk kulturskoleråd og samtidig bringe landets kommuner som medlemmer med på utviklingen, har vært og er krevende.
Da jeg kom inn i organisasjonen hadde jeg med meg erfaring og nettverk fra veilederarbeid i Udirs veilederkorps. Udirs arbeid med veiledning er godt teoretisk fundamentert, blant annet gjennom arbeidet til sentrale skoleforskere. Veiledningsmetodikken er også evaluert i forhold til bærekraft, i den forstand at dette faktisk synes som å bidra til varig endring ute i kommunene.
Veiledningsordning av stor betydning
Med bakgrunn i Kulturskolerådets perspektivskifte var derfor det å etablere en veiledningsordning med tanke på kulturskoleutvikling og skoleeierskap et både riktig og naturlig grep. Stikkordet er skoleeier. Den overordnede målsettingen for veiledningsordningen er at kulturskoleeier og ansatte i kulturskolen får kunnskap og kapasitet til å videreutvikle en kultur for kontinuerlig utviklingsarbeid gjennom dannelse av profesjonelle læringsfelleskap.
Rammeplanen er et sentralt grunnlag for, og et redskap i, veiledningsarbeidet. Medlemmene i Norsk kulturskoleråd er og har alltid vært landets kommuner. Nå har om lag 150 av landets kommuner vært veisøkere, og en begynner å se resultater. Når dette kobles til samarbeidet Norsk kulturskoleråd har med Høgskolen i Innlandet om studietilbudet Ledelse av prosesser som er rettet mot ledere og potensielle ledere i offentlig sektor samt utviklingen av Kulturskolebasert vurdering for læring (KulVFL), har Kulturskolerådets medlemmer i senere år blitt tilbudt en kraftpakke som kan bidra til å bygge opp under fremtidens kulturskole.
Sammen om sentrale og prioriterte utviklingsområder
Det har vært nødvendig å gjøre omfattende prioriteringer i tida som har gått siden 2013. En diskusjon har dreid seg rundt Kulturskolerådets virksomhetsplan. Det har handlet om å forene organisasjonen i noen sentrale og prioriterte utviklingsområder – til forskjell fra å ha en liste med så mange tiltak at en egentlig kunne gjøre nærmest hva som helst.
Utfordringen i dette arbeidet er å forene de sentrale strategiske beslutningene med det å ivareta regionenes autonomitet og spesielle behov. Tenkningen bak dette lener seg blant annet på Michael Fullans (professor emeritus ved universitetet i Toronto, red.anm.) arbeid. Han sier: «Å lede i en endringskultur er evnen til å håndtere og innlemme endringer på en kontinuerlig basis som tjener organisasjonens mål».
Fullan løfter også inn begrepet «sammenkoblet autonomi» i den forstand at autonomi må være en del av helheten. I Norsk kulturskoleråds kontekst handler dette om å se hvordan helheten i organisasjonen kan bidra til innovasjon og effektivitet. En sammenkoblet autonomi vil bidra til kollektiv effektivitet. Det betyr at jo mer du samarbeider, jo bedre blir du når du handler på egen hånd. Man kan altså jobbe med stor presisjon med grunnlag i sentrale føringer, uten at det nødvendigvis følger et rigid sentralt regelsett for gjennomføringen.
Overordnete strategiområder
Arbeidet Norsk kulturskoleråd står foran i årene som kommer, er fundamentert i Strategi 2032 – Med kulturskolen inn i fremtiden. Dette strategidokumentet ble vedtatt på organisasjonens landsting i 2020, og bygger i stor grad på det arbeidet som er gjort etter 2013. En har vedtatt fire overordnete strategiområder: Bærekraft, mangfold, digitalitet og samskaping. Dette er et romslig grunnlag for utvikling. Samtidig inneholder det et sentralt og overordnet målbilde: Vi skal bidra til «et kulturskoletilbud for fremtidens kulturskole av god kvalitet».
Med dette som bakteppe er det fremdeles viktige grep å ta. Under strategiområdet digitalitet skjuler det seg en for mange ny, ukjent verden. For oss vil det å se at digitalitet som et overbyggende begrep handler om demokrati, tilgjengelighet, inkludering, innovasjon og ikke minst et ufattelig mulighetsrom for kulturskolene.
Bærekraft vil handle om at vi må etterlate oss utviklingsprosjektene på en slik måte at de ikke ødelegger for fremtidens utvikling. Samtidig vil bærekraft også bety at det Norsk kulturskoleråd foretar seg må virke og står seg over tid. Forskningsarbeid vil være helt sentralt i denne sammenhengen.
Samskaping helt nødvendig
I Norsk kulturskoleråds strategi er kulturskolen i et mangfoldsperspektiv beskrevet slik: «Kulturskolen skal være en tilgjengelig arena i barn og unges liv, for kunst- og kulturopplevelser, for personlig, sosial og kunstnerisk vekst og utvikling, uavhengig av kjønn, sosial klasse, etnisitet, legning, økonomi og opprinnelse». Dette må være et prioritert område når en skal bidra til fremtidens kulturskole. Det vil også være helt sentralt i utviklingen av fremtidens Norsk kulturskoleråd.
Til slutt: Samskaping vil være et helt nødvendig tankesett, og samtidig, en helt nødvendig arbeidsmåte, for å komme nærmere det som er visjonen til både Norsk kulturskoleråd samt regjering og storting – med grunnlag i Meld. St 18 (2020–2021) - Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge:
Kulturskole for alle!