Veiledning i kulturskoleutvikling: – Liker kulturskolerådets nye grep

2018 Veiledning Fredrikstad 16.8.png
LIKER ENDRINGENE: Virksomhetsleder/kulturskolerektor John Einar Halvorsrød ved Kulturskolen i Fredrikstad gleder seg over at Norsk kulturskoleråds styrker veilederkorpset før ny runde med veiledning overfor kommuner. (Foto: Rakkestad kommune)
16.08.2018 Egil Hofsli (tekst)
Del på:

Veiledning i kulturskoleutvikling: – Liker kulturskolerådets nye grep

FREDRIKSTAD: Nå inviterer Norsk kulturskoleråd nye kommuner til å søke veiledning i kulturskoleutvikling. Rektor John Einar Halvorsrød ved Kulturskolen i Fredrikstad var med da hans kommune fikk veiledning i første runde. Han synes veiledninga var verdifull på mange måter, men synes ikke alt ga like godt utbytte. Han gleder seg over grepene kulturskolerådet har gjort i forkant av neste veiledningsrunde.

 

– At man nå får et veilederkorps der veilederne har fått høynet kompetansen etter erfaringer i forrige runde, er av stor viktighet. Når veilederne også få bistand fra ekstern veiledningsekspertise med enda mer kompetanse og erfaring fra området, tror jeg dette kan gi gode resultat både for veilederne og kommunene som skal delta, sier John Einar Halvorsrød. – Det er viktig for kommunene at de som skal veilede dem har spesialkompetanse som veiledere og samtidig godt kjenner til hvordan kulturskolene driftes i kommunene.

 

Her finner du all informasjon om den nye runden av veiledning i kulturskoleutvikling

Søknadsfrist: 1. oktober 2018.

 

Søkte veiledning av flere grunner

 

Våren 2018 fullførte Norsk kulturskoleråd et toårig veiledningsarbeid i de aller fleste av de 50 kommunene som har deltatt i den første veiledningsrunden. Deriblant Fredrikstad. Østfoldkommunen og kommunens kulturskolen søkte veiledningshjelp av flere grunner.

 

– For det første anså vi det som viktig med en ekstern, nasjonal ressurs i implementeringsarbeidet som skulle gjøres opp mot kommunen som kulturskoleeier. Gjennom å ha med ekstern hjelp håpet vi at dette skulle kunne legge større tyngde i arbeidet som skulle gjøres. Det var viktig for oss at kulturskolerådet i tillegg til veiledere fra egne rekker hadde satt sammen en ressursgruppe med ressurspersoner fra høgskole- og universitetssystemet som hadde erfaring fra implementeringsarbeid innen andre skoleslag. Det bidro til å sikre kvalitet i vårt lokale arbeid, sier John Einar Halvorsrød.

 

– Hvordan opplevde du som kulturskoleleder og Fredrikstad som kommune veiledningsprosessen? Hva var best, hva var bra, hva kunne vært bedre?

 

– Kulturskolen i Fredrikstad har kommet gått i gang med vårt lokale implementeringsarbeid. Dette er en kontinuerlig prosess, men vi hadde nok trodd og håpet at veiledningsrunden skulle ha ført oss noe lenger enn der vi er i dag. Flere av fellessamlingene var gode. Samlinger der vi både fikk forelesninger med ressurspersoner som kulturskolerådet hadde henta inn samt fikk presentert andre kommuners positive og negative erfaringer fra implementeringsarbeidet.

 

Halvorsrød sier at det også var positivt med veilederne som kom inn og stilte spørsmål ved den praksisen en hadde i Fredrikstad. – Det fikk oss til å reflektere over det vi gjør. Veilederne hadde også hatt med seg erfaringer fra andre kommuner og kulturskoler, som de viste til, sier Halvorsrød. – Men vi savnet en tettere oppfølging underveis og selve prosessen var uklar. Dette skyldes nok i stor grad at dette var første gang kulturskolerådet gjennomførte en slik prosess. Med mer erfaring, vil trolig dette bli bedre i neste veilederrunde, sier kulturskolerektoren i Fredrikstad.

 

Les også: Veiledning i kulturskoleutvikling: – Nyttig for vårt utviklingsarbeid

 

Skeptisk til kortere veiledningsperiode

 

Han er overveiende positiv til endringene Norsk kulturskoleråd gjør før runde to, men er skeptisk til én endring.

 

– I Fredrikstad har vi opplevd at veiledningsprosessen har gått veldig fort, og vi hadde nok forventet å få mer ut av den. Når veiledningsperioden nå skal kortes ned med ett semester, tror jeg dette kan være uheldig. Min erfaring er at denne type prosesser tar lengre tid i en kulturskole enn i en ordinær grunnskole. Noe av grunnen til dette kan være at vi har mange med deltidsstillinger og få møteplasser, noe som gjør at det tar lengre tid å få eierskap til denne type arbeid, sier Halvorsrød. – Men med klarere rammer for og innhold i veiledningstilbudet, kan det likevel være mulig at kommunene som deltar i runde to får en bedre opplevelse enn vi har hatt i vår kommune og ved vår kulturskole.

 

– Viktig å planlegge godt

 

Ønsker en god kulturskoleutvikling i en kommune, må ikke bare kulturskolerådets veilederkorps gjøre jobben. Kommunen som veisøker må også gjøre godt arbeid – helt fra begynnelsen av.

 

– Vi ble anbefalt å velge tre områder å fokusere først i implementeringsarbeidet vårt. Dessverre var to av de tre områdene vi valgte veldig omfattende, noe som har gjort vårt implementeringsarbeidet utfordrende i perioder. Jeg vil derfor anbefale andre som skal implementere rammeplanen om å tenke nøye igjennom hva de starter med, sier Halvorsrød og legger til: – Vi har brukt mye tid på de første to delene av rammeplanen. Dette har vært viktig både for å få forankret rammeplanen og kulturskolen godt i kommunen samt for å skape en bedre helhet og et felles fokus for ansatte ved kulturskolen.

Les flere nyheter!