Kulturskole og korps fokusert i masteroppgave: "Kunnskapsoverføring særdeles viktig"
STJØRDAL: Skal et samarbeid mellom kulturskole og korps bli optimalt, er god kunnskapsoverføring og god kommunikasjon særdeles viktig. Og samarbeidet må ha god struktur og være akseptert hos begge samarbeidspartnerne.
Det er en essensiell del av konklusjonen i masteroppgaven «Kulturskolen og korpset er én greie – en studie av samarbeidet mellom en kulturskole og et skolekorps». Oppgaven er skrevet av Karsten Selseth Landrø. Han arbeider som rektor ved Stjørdal kulturskole, og oppgaven er en del av studiet Master of Public Administration ved Nord universitet i samarbeid med NTNU. Dette er et erfaringsbasert masterstudium for nåværende og kommende ledere i offentlig sektor, frivillige og faglige organisasjoner samt private virksomheter.
Les Karsten Selseth Landrøs masteroppgave her
Rammeplanen som mulig katalysator
I oppgaven drøfter Landrø blant annet samarbeidet mellom kulturskole og fritidskulturlivet/ frivillighet, og hvordan Rammeplanen for kulturskolen eventuelt kan være en katalysator for utvikling av samarbeid.
Masteroppgaven setter fokus på samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor innen kulturfeltet. Hensikten med studien er å undersøke hvordan innføringen av den nye rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», påvirker samarbeidet mellom kulturskolen og skolekorpset samt om den gjør musikantene i skolekorpset til bedre utøvere.
Studerte kulturskole og korps i Melhus
Studien er en casestudie av Kulturskolen i Melhus og Melhus skolekorps, der det er brukt både intervju og spørreskjema. Det er gjennomført en spørreundersøkelse med musikantene i korpset og intervjuer av lærere og rektor i kulturskolen samt dirigenter og styremedlemmer i korpset. Det teoretiske rammeverket for studien består av teori om ledelse, kommunikasjon og undervisning. Analysen av materialet er inspirert av tematisk analyse.
I det innledende sammendraget i masteroppgaven heter det blant annet:
«De tydeligste funnene i studien er viktigheten av god kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom aktørene, og at denne er godt strukturert og akseptert i organisasjonene. Kunnskapsoverføringen inkluderer bruk av korpsnotene i opplæring av musikantene. Alle informantene i studien er samstemt i sine tilbakemeldinger om at det er en gjensidig avhengighet mellom aktørene. De er også overbevist om at samarbeidet fører til en bedre kvalitet på musikantene. Samarbeidet gjør at korpset og kulturskolen oppfattes som én greie.»
Landrø valgte å studere Kulturskolen i Melhus og Melhus skolekorps fordi
- Melhus skolekorps de siste årene har hatt god utvikling. Korpset er blant de beste skolekorpsene i Trøndelag, om en vurderer ut fra resultater i Trøndersk mesterskap for korps.
- Kulturskolen i Melhus har et godt renomme. Lærere og ledelse i kulturskolen har flere ganger deltatt i utviklingsarbeid på kulturskolefeltet.
Kulturskolepedagog og korpsdirigent
Karsten Selseth Landrø begynte sin rektorgjerning i Stjørdal i november 2016. Dermed var han tilbake i skoleslaget hvor han starta sin yrkeskarriere 26 år tidligere. Stort sett har Landrø alltid arbeidet med barn og/eller kultur - som oftest har det vært en kombinasjon.
I tillegg til å ha vært kulturskolelærer har Landrø også dirigert skolekorps i til sammen 17 år. Fra 2008 til 2015 arbeidet han som daglig leder i Norges Musikkorps Forbund Trøndelag. Gjennom den jobben ble han godt kjent med korpsbevegelsen i hele Norge. Landrøs første oppgave som rektor var å starte arbeidet med å implementere den nye rammeplanen for kulturskolen, som samme høst ble utgitt av Norsk kulturskoleråd.