Kulturskoler og forskningsmiljø vil undersøke effekten av kulturtiltak i grunnskolen
TRONDHEIM: Representanter for et knippe kulturskoler og forskere fra Nord Universitet –
med Norsk kulturskoleråd i en initierende og tilretteleggende rolle, er i gang med planleggingsarbeidet til det en håper skal bli et forsknings- og utviklingsprosjekt som skal undersøke effekter av samarbeidstiltak mellom grunnskole og kulturskole.
Planen er å få på beina et prosjekt som Forskningsrådet ønsker å støtte det med såkalte FINNUT-midler. I den aktuelle potten som skal brukes til å støtte «forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage og grunnskole» ligger det 45 millioner kroner. Fristen for å søke er 13. februar 2019, men første delmål som må nås er å levere en prosjektskisse innen 26. september.
– Vi finner det interessant å organisere et forskningsprosjekt som undersøker effektene av tiltak i grunnskolen som involverer samarbeid med kulturskolen. God forskningsinformert kunnskap om dette vil kunne heve kvaliteten på slikt samarbeid ved at en får vite mer om hva som virkelig virker – og hvordan. Likeså vil det gi et bedre grunnlag for at politikere lokalt og nasjonalt kan ta informerte beslutninger om satsinger i skolen, til det beste for barna som skal vokse opp og samfunnet de er en del av, sier FoU-leder Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Idemyldringsmøte gjennomført
Norsk kulturskoleråd var inviterende vertskap for et idemyldringsmøte som ble arrangert i Trondheim 3. september. Fra kulturskolehold er Kristiansand, Levanger og Stavanger de involverte i prosjektskissearbeidet. De involverte forskerne er hjemmehørende ved Nord universitet, men også forskningsmiljøer i Kristiansand og Stavanger er ønsket inn.
På grunn av kort leveringsfrist er det nå Anders Rønningen i kulturskolerådet sammen med Odd Chr. Hagen, utviklingsrådgiver ved Knuden – Kristiansand kulturskole, som på bakgrunn av idemyldringa forsøker å skissere et standard «tiltak» som det kan forskes på. «Tiltaket» tar utgangspunkt i kulturskole/grunnskole-samarbeid som det allerede er gjort erfaringer med.
Der som prosjektet får støtte, vil flere kommuner kunne være med i et større forskningsutvalg. For i utlysninga fra Forskningsrådet presiseres det at forskningsmiljøet skal baseres på metoder som krever et større utvalg, slik at effekten av tiltaket kan måles opp mot et utvalg som ikke for gjennomført tiltaket.
Professor Jens Knigge ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord universitet vil videre lage et utkast til prosjektdesign som tilfredsstiller forskningsrådets krav. Så får de interesserte kulturskolene/kommunene skisseutkastet til gjennomsyn før skissen – som forankres ved Nord universitet – sendes Forskningsrådet. Ultimo oktober gir Forskningsrådet ved en internasjonal ekspertgruppe sin vurdering av skissen. Dette er tenkt som en hjelp til å spisse prosjektet inn mot levering av søknad i februar 2019.
Har tro på god skisse
FoU-leder Rønningen i Norsk kulturskoleråd gleder seg over at så mange gode krefter har tent på denne oppgaven, og har stor tro på at de sammen skal klare å få til en god skisse. Han gleder seg over den sterke prosjektgruppa som nå er engasjert med tanke på å behandle tilbakemeldingene på skissen og ta prosessen fram til ferdig søknad. Denne typen oppfølging fra Forskningsrådet er ny, og Rønningen tror det kan bli spennende og fruktbart.
Om bakgrunnen for initiativet til dette prosjektet, sier Rønningen følgende:
– I mange kommuner drives det et utstrakt samarbeid mellom kulturskolen og grunnskoler/barnehager. Det er store variasjoner i hvordan dette samarbeidet foregår, og vi er kjent med at det er mange gode erfaringer av økt kvalitet våde for kulturskole og grunnskole. Men det fins lite forskningsbasert kunnskap om dette, sier Rønningen.
– Hva er økt kvalitet i denne sammenhengen?
– Det kan handle om hvordan kommunen gjennom sine institusjoner enda bedre kan ivareta sitt samfunnsoppdrag. Det kan handle om økt trivsel hos elevene, positiv oppfølging av elever med spesielle behov, bedre skoleresultater - også i andre fag, læringsutbytte i form av økte sosiale ferdigheter og samarbeidsferdigheter. Og ikke minst kan det handle om at kunst- og kulturopplevelser bedre når ut til alle, som er et viktig demokratisk prinsipp som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Det er gode indikasjoner fra forskning på at et økt fokus på estetiske fag i skolen bidrar til å øke kvaliteten, sier Anders Rønningen.
Han er overbevist om at samarbeid mellom kulturskole og skole/barnehage bidrar til at barn og ungdom får en bedre oppvekst, men likevel ser han at både estetiske fag i grunnskole og barnehage og kulturskolenes virksomhet er under press mange steder grunnet kommunale prioriteringer.
– Med dette som utgangspunkt finner vi det interessant å organisere et forskningsprosjekt som undersøker effektene av tiltak i skolen som involverer samarbeid med kulturskolen, sier FoU-leder Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.