Foreslår å flytte «kulturskoleloven» fra opplæring til kultur
OSLO: Flytt lovparagrafen om kulturskolen fra opplæringslova til kulturlova. Det foreslår utvalget som har utredet og vurdert behovet for en ny Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Norsk kulturskoleråd sier at det kan se ut som om denne anbefalingen er gjort på et uinformert og til dels på feil grunnlag.
Utvalget mener dessuten at dette er den beste løsningen rent lovteknisk når man ser på formålet med henholdsvis opplæringslova og kulturlova. Men utvalget skriver også at en forutsetning for en eventuell flytting er at kravet om å ha et kulturskoletilbud videreføres.
Her finner du alt utvalget skriver om saken
Entydig anbefaling fra kulturskolerådet
Norsk kulturskoleråds direktør Morten Christiansen (bildet t.h.), skriver i en kommentar du finner her, at den konklusjon og anbefaling som blir gjort i NOU 2019:23 om å flytte lovfestingen om musikk- og kulturtilbud (§13-6 i opplæringsloven) over til kulturloven, må være gjort på et uinformert og til dels på feil grunnlag.
«Kulturskolen har alltid vært knyttet til skoleverket, og det er som skole og gjennom lærerkompetansen kulturskolen har utviklet muligheten til å være et lokalt, kulturelt ressurssenter i kommunene. Norsk kulturskoleråds entydige anbefaling er derfor at kulturskolen, som et lovpålagt skoleslag gjennom en ny opplæringslov, bør anerkjennes som en del av grunnopplæringen», skriver Christiansen videre.
Les hele Morten Christiansens kommentar
Kulturskolens lovforankring fra 1998
Det er altså denne lovforankringen kulturskolen har i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61 paragraf 13.6, som utvalget vil flytte på: «Alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv». Og utvalget vil altså flytte denne lovforankringen til Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova).
Opplæringslovutvalget ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet høsten 2017, og fikk i oppgave å utrede og vurdere behovet for regulering av grunnopplæringens område. Jon Christian Fløysvik Nordrum har vært utvalgets leder. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo med ansvar for fagområdet lovgivningslære.
Foreslår ny opplæringslov
I utredningen som ble levert fredag 13. desember, konkluderer utvalget med at dagens opplæringslov med forskrifter på mange måter er et velfungerende regelverk, men at det også er noen utfordringer med dagens regelverk.
Utvalget forslår en ny opplæringslov, som er ment å erstatte dagens opplæringslov. Utvalget foreslår også prinsipper for regelstyringen for å bidra til at loven og det underliggende regelverket også over tid blir et godt og effektivt styringsvirkemiddel på grunnopplæringens område.
NOU-ens kapittel 42.5 Musikk- og kulturskoletilbud
Her gjengis hele NOU-ens kapittel 42.5 Musikk- og kulturskoletilbud
42.5 Musikk- og kulturskoletilbud
42.5.1 Dagens regler
Ifølge opplæringsloven § 13-6 skal kommunen ha et musikk- og kulturskoletilbud, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. I Innst. O nr. 95 (1996–97) har Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vist til at det er ønskelig å legge til rette for utvikling av kulturskoler på andre områder enn musikk, men ikke på bekostning av musikk. Regelen inneholder ingen andre krav til innholdet i tilbudet eller krav om et bestemt antall plasser, og regelen gir ingen individuelle rettigheter. Det er kommunene selv som bestemmer innholdet og omfanget av kulturskoletilbudet. Kravet om politiattest i opplæringsloven § 10-9 gjelder for musikk- og kulturskoletilbud.
42.5.2 Kunnskapsgrunnlaget
Kravet om musikk- og kulturskole ble innført i 1997. Regelen kom inn som et forslag fra den daværende kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 897 av 13. juni 2017 bedt regjeringen «legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden». I Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet framgår det at departementet mener det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag i forkant av et arbeid med en egen melding om kulturskole.
NTNU og Telemarksforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om kulturskolene i Norge. Hovedfunnene er at kulturskolene er preget av variasjon, at det er stor variasjon i kostnadene for å gå på kulturskole og at kulturskoler står i spenningsfeltet mellom å være et bredde- og et spesialiseringstilbud. Forskerne peker også på at ansvaret for kulturskolene på en måte faller mellom to stoler (og to departement). Forskerne viser til at kulturskolen lett blir glemt mellom de mange komplekse og krevende oppgavene som Kunnskapsdepartementet har ansvaret for. Samtidig fører plasseringen i Kunnskapsdepartementet til at andre relevante departement, fortrinnsvis Kulturdepartementet, heller ikke kan eller vil ta ansvar for kulturskolen. Videre viser forskerne til at en informant fra Kulturrådet og andre informanter opplever mangel på et overordnet, koordinerende ledd for kulturskolefeltet.
I NOU 2013: 4 foreslo Kulturutredningsutvalget å flytte bestemmelsen om kulturskole til kulturlova. Utvalget mente at kulturskolens kjerneoppgaver som lokalt ressurssenter for kunstfaglig grunnutdanning og fordypning, opplevelse og formidling vil styrkes av en organisatorisk plassering i kultursektoren.
En ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen oppnevnt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet var ikke enig i forslaget om å flytte bestemmelsen om kulturskole ut av opplæringsloven. Ekspertgruppen mente at det tvert imot er viktig å styrke kulturskolene som skole, og utvikle gode synergier og samarbeid mellom opplæringstilbudene, og at ansvaret for å utvikle gode kulturskoler er utdanningspolitikk.
Opplæringslovutvalget har ikke mottatt noen innspill til reglene om musikk- og kulturskoletilbud.
42.5.3 Utvalgets vurdering
Musikk- og kulturskoletilbudet i kommunen er ikke en del av grunnopplæringen etter opplæringsloven. Dagens opplæringslov inneholder ingen rettslige forpliktelser utover at det skal være et tilbud om musikk- og kulturskole.
Kulturlova har som formål å fastsette det ansvaret offentlige myndigheter har for kultur-virksomhet. Ansvaret omfatter blant å legge til rette for at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter.
Musikk- og kulturskoletilbud angår den samfunnssektoren som kulturlova regulerer. Et argument for å flytte reglene om musikk- og kulturskoletilbud til kulturlova er, slik Kulturutredningsutvalget peker på, at det kan bidra til en styrking av kulturskolens kjerneoppgaver. Et motargument kan være at kravet i dagens opplæringslov er at tilbudet skal være organisert «i tilknytning til skoleverket». På den annen side er det i dag også et krav om at musikk- og kulturskoletilbudet skal være organisert i tilknytning til «kulturlivet elles».
Et annet argument for å beholde reglene i opplæringsloven kan være at noen lærere er ansatt både i grunnskolen og i musikk- og kulturskolen. På den annen side vil ikke valg av lov være avgjørende for om lærere kan ha slike kombinerte stillinger.
Utvalget har ikke grunnlag for å være uenig i Kulturutredningsutvalgets forslag om å flytte reglene om kulturskole fra opplæringsloven til kulturlova. Evalueringen av kulturskolen fra NTNU og Telemarksforskning gir også argumenter for å flytte reglene om kulturskole til en lov som forvaltes av Kulturdepartementet. Utvalget mener dessuten at dette er den beste løsningen rent lovteknisk når man ser på formålet med henholdsvis opplæringsloven og kulturlova. En forutsetning for en eventuell flytting er at kravet om å ha et kulturskoletilbud videreføres.
Utvalget går ikke nærmere inn i hva som bør være innholdet i reglene om kulturskole, da dette bør vurderes i forbindelse med en eventuell flytting til kulturlova på bakgrunn av evalueringen av kulturskoler i Norge og den kommende stortingsmeldingen om en styrket kulturskole for framtiden.
42.5.4 Utvalgets forslag
Utvalget foreslår at bestemmelsen om musikk- og kulturskoletilbud flyttes fra opplæringsloven til kulturlova.
– Kulturskolen bør anerkjennes som en del av grunnopplæringen
Kommentar skrevet av Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd
NOU 2019:23 – Ny opplæringslov – ble 13. desember 2019 avgitt til Kunnskapsdepartementet. Dette er en svært omfattende utredning som er viktig, også for landets kommunale kulturskoler.
Omtale i forhold til kulturskolens lovfesting finner en i utredningens kapittel 42.5. Utredningen har naturlig nok et fokus på de juridiske elementene i en lov, og er mindre fokusert på konsekvenser knyttet til enkelte av forslagene som gjøres av utvalget.
I gjeldende lov, opplæringslova § 13-6, heter det at alle kommuner skal ha et musikk- og kulturskoletilbud, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Denne paragrafen er et resultat av et langvarig arbeid, og ble tatt inn i loven i 1997 etter forslag fra KrFs Jon Lilletun. Paragraf 13-6 har vært en garanti for at det er et kulturskoletilbud i alle landets kommuner, og har vært en viktig faktor i både den kvalitative og kvantitative utviklingen i kulturskolen.
En av påpekningene i NOU-en er at det kan synes som om det er behov for et overordnet, koordinerende ledd for kulturskolen. Dette stemmer i noen grad overens med det Norsk kulturskoleråd, gjennom sin omfattende kunnskap om kulturskolefeltet, har erfart.
Med bakgrunn i en slik tenkning har derfor Norsk kulturskoleråd, som den sentrale utviklingsaktøren for kulturskole i landet, etablert samarbeidsrelasjoner med både Kunnskapsdepartementet, KS, Nasjonalt senter for kunst og kultur i skolen (KKS), ulike universiteter og høgskoler og ikke minst Utdanningsdirektoratet (Udir). Det er etablert et nasjonalt veiledningsarbeid inspirert av, og utviklet med bakgrunn i, Udirs arbeid med veiledning og erfaring fra skolebasert utvikling. I tillegg er det de seneste årene gjort en god del forskning knyttet til kulturskole.
Med bakgrunn i overnevnte har Norsk kulturskoleråd en tett dialog med Kunnskaps-departementet, blant annet i forhold til den kommende stortingsmeldingen for barne- og ungdomskultur – som i NOU-en dessverre er feil omtalt som en stortingsmelding for en styrket kulturskole.
Stortingsmeldingen er ventet levert høsten 2020. I forbindelse med arbeidet med denne stortingsmeldingen har Telemarksforsking/NTNU skaffet et kunnskapsgrunnlag om, dog ikke gjort en evaluering av, kulturskolen i Norge. Norsk kulturskoleråd kjenner seg ikke igjen i de konklusjoner som trekkes i NOU 2019:23 med utgangspunkt i dette kunnskapsgrunnlaget.
Høsten 2019 ble regjeringens strategi for praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» lagt frem. I denne fremgår med all mulig tydelighet kulturskolens rolle i et offentlig opplæringsløp. Det er derfor forunderlig at denne strategien ikke med som et grunnlag for NOU-en.
Begge disse dokumentene har vært med å bidra til at man er nå i dialog med Høgskolen i Innlandet (HINN) og Udir om å utvikle en modell for arbeid med vurdering for læring i kulturskolen, som er svært lik den modellen som er knyttet til fagfornyelsen i grunnskolen.
Det er blant annet med utgangspunkt i det overnevnte at Norsk kulturskoleråd dessverre må fremholde at den konklusjon og anbefaling som blir gjort i NOU 2019:23 om å flytte lovfestingen om musikk- og kulturtilbud (§13-6 i opplæringslova) over til kulturlova må være gjort på et uinformert og til dels på feil grunnlag. Kulturskolen har alltid vært knyttet til skoleverket, og det er som skole og gjennom lærerkompetansen at kulturskolen har utviklet muligheten til å være et lokalt kulturelt ressurssenter i kommunene.
Norsk kulturskoleråds entydige anbefaling er derfor at kulturskolen, som et lovpålagt skoleslag gjennom en ny opplæringslov, bør anerkjennes som en del av grunnopplæringen.
Norsk kulturskoleråd kommer tilbake med et gjennomarbeidet høringssvar når NOU 2019:23 bli lagt ut på høring.