Kulturskolerådet har fått svar som gjør det lettere å hjelpe kulturskolene
TRONDHEIM: Norsk kulturskoleråd ønsker på best mulig måte å bidra til utvikling av kulturskolefeltet for sine medlemskommuner. Nå skal innhenta informasjon fra kulturskolene hjelpe kulturskolerådet å gi rett hjelp tilbake til kulturskolene og deres eiere.
Gjennom to undersøkelser denne høsten har kulturskolerådet fått mye oppdatert informasjon om satsingsområdet «kulturskolens rolle i arbeidet med inkludering» samt om hvordan kulturskolene jobber med fordypning.
Inkludering
Svarene som har kommet inn gjør at Norsk kulturskoleråd konkluderer med at det gjøres mye godt arbeid i kulturskolene med tanke på inkluderingsarbeid, og kulturskolerådet anser det som viktig å løfte fram de gode eksemplene for å videreutvikle kulturskolens potensial som samarbeidspart i inkluderingsarbeidet.
Norsk kulturskoleråd er svært glad over å ha fått inn 203 fyldige og engasjerte svar om kulturskolers inkluderingsarbeid. – Vi er fornøyde med deltakelsen i undersøkelsen og har fått inn mange gode innspill som vi kan bruke i det videre arbeidet knyttet til inkludering og utenforskap, sier Ragnhild Skille, rådgiver i Norsk kulturskoleråd.
Hun registrerer med glede at på spørsmålet om det å kunne bidra til videreutvikling innen tematikken inkludering og utenforskap, tilbyr mange kulturskoler seg å være ressurskulturskoler i det videre arbeidet. – Disse vil bli spurt om å bidra på ulike arenaer i regi av Norsk kulturskoleråd, for å støtte og gi råd til andre kommuner. Tanken er videre å bygge opp en ressursbase på kulturskoleradet.no for å dele tips og råd, sier Skille.
Det er også mange kommuner som ønsker å samarbeide med andre kommuner for å utvikle mer kunnskap rundt tematikken. Norsk kulturskoleråd jobber for å lage nye arenaer der disse kan møtes for læring og kunnskapsdeling.
Det skal lages en sammenfatning og en rapport som viser funn og som kan si noe om hvordan vi på best mulig måte skal jobbe for å imøtekomme kommunenes behov.
– Svarene som er avgitt gir oss en god retning i forhold hvordan jobbe videre med denne tematikken, sier rådgiver Ragnhild Skille.
Fordypning
Norsk kulturskoleråd sendte også ut en annen spørring til medlemskommunene, for å kartlegge hvor mange av kulturskolene som tilbyr fordypningstilbud slik det er skissert i Rammeplan for kulturskolen. Gjennom kartleggingen ønsket kulturskolerådet å se hvilke mulige modeller kulturskolene benytter for å kunne tilby et fordypningsprogram, og hvilke faktorer som eventuelt hindrer kulturskolene å tilby sine elever et fordypningstilbud.
– Et formål med kartleggingen er å utarbeide en samling gode eksempler på organisering og gjennomføring av fordypningstilbud, som inspirasjon for kulturskoler uten slike tilbud, sier Åste Selnæs Domaas, leder for veiledning og rammeplanutvikling i Norsk kulturskoleråd.
Det var 205 respondenter på fordypningskartleggingen, jevnt fordelt over hele landet. Ut fra kartleggingen sier Selnæs Domaas at det ser ut som anslagsvis halvparten av respondentene melder at de har et fordypningstilbud til sine elever.
– Når det gjelder tilbudets innhold er det imidlertid stor variasjon i hva kommunene selv omtaler som fordypningstilbud, på tross av at dette er nokså spesifisert i Rammeplan for kulturskolen. Hovedtyngden av tilbudene er innen musikk, sier Selnæs Domaas.
I svarene ser hun videre at det fins mange modeller for finansiering av fordypningstilbudet. Noen steder fullfinansieres tilbudet innenfor kulturskolens ramme, dvs. at elevene ikke betaler ekstra for et utvidet tilbud. Noen elever betaler for en ekstra elevplass, mens i noen kommuner er det en kombinasjon mellom disse.
I kunnskapsgrunnlaget for kulturskole Kultur+ Skole=Sant oppgir 53 prosent av informantene at de tilbyr et fordypningstilbud (Telemarksforsking, 2019). I den samme undersøkelsen er det også en oversikt over hvordan dette tilbudet er fordelt mellom de ulike fagene i kulturskolen. – Av oversikten kan en se at halvparten av tilbudene gis innen musikk, så funnene i kartlegging stemmer godt overens med tall i kunnskapsgrunnlaget, sier Selnæs Domaas, og er bevisst at utfordringen fremdeles er å få kunnskap om hva som egentlig ligger bak disse tallene.
Også for fordypningskartleggingen skal det lages en sammenfatning av svarene og en rapport som viser funn. – Ett mål med sammenfatningen er å synliggjøre gode modeller for organisering av fordypningstilbud, som bidrag til at enda flere kulturskoler videreutvikler tilbudene i kulturskolen til også å omfatte fordypning, sier Åste Selnæs Domaas.