Ny publikasjon: Kulturskolen som inkluderende kraft – perspektiver fra forskning til forandring
TØNSBERG: En forskningsantologi med høy relevans for alle som interesserer seg for kulturskole og mangfold er nettopp utgitt. Fjorten skandinaviske ph.d.-studenter og forskere samt en amerikansk forsker har bidratt til antologien, som ifølge hovedredaktør Anders Rønningen skal være svært godt egnet som kunnskapsgrunnlag for utviklingsarbeid i kulturskoler og kommuner.
Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet (KIL)-prosjektet er kjent for mange kommuner og kulturskoler i Skandinavia. Denne antologien er et produkt av KIL-forsk, et nettverk bestående av ph.d.-studenter og forskere fra flere av de tre landenes universitet og høgskoler. KIL-forsk fungerte også som en ressursgruppe og deltok på flere av KIL-samlingene.
Forskningsantologien fra KIL-forsk er fritt tilgjengelig på Cappelen Damm Akademisk. Antologien består av ni fagfellevurderte artikler med høy relevans for alle som interesserer seg for kulturskole og mangfold. I tillegg fins et opptrykk av Kulturskolemanifestet, som ble laget av KIL-prosjektet.
> Mer om KIL-prosjektet på denne nettsida på kulturskoleradet.no
Forordet er skrevet av hovedredaktør Anders Rønningen (til daglig FoU-leder i Norsk kulturskoleråd, red.anm.) og omtaler kortfattet hver artikkel samt gir forslag til utviklingsspørsmål til alle artiklene. Dette gjør at redaktørene mener at publikasjonen er svært godt egnet som kunnskapsgrunnlag for utviklingsarbeid i kulturskoler og kommuner, der formålet er å utløse mer av potensialet kulturskolen har for å være en inkluderende kraft i lokalsamfunnet.
I tillegg til Anders Rønningen er Kim Boeskov, Boel Christensen-Scheel og Ylva Hofvander Trulsson antologiens redaktører.
> Antologien kan leses og lastes ned her
Ønsker tettere bånd mellom praksisfelt og utdannings- og forskningsfelt
Anders Rønningen, som er svært opptatt av å bygge tettere bånd mellom praksisfeltet og utdannings- og forskningsfeltet, forklarer:
– Ofte er det dessverre slik at terskelen for å ta i bruk forskning i praksisfeltet er høy. Det kan være vanskelig å lese artikler og forskningsarbeid og vite hvordan det kan brukes, hvordan det kan skape endringer for enda bedre praksis. Her har vi derfor bedt artikkelforfatterne, som alle kjenner kulturskolefeltet godt, om å hjelpe leseren til å nyttiggjøre seg artiklene, sier Rønningen.
Han håper at når forordet oppsummerer artiklene og gir disse utviklingsspørsmålene, så vil terskelen senkes, og både lærere, rektorer og andre som er involvert i den kommunale kulturskolen, lettere kan bruke kunnskapen som tilbys i denne antologien i eget utviklingsarbeid.
– Både som antologiredaktør og FoU-leder i Norsk kulturskoleråd oppfordrer jeg til god lesning, og håper at dette kunnskapsbidraget kan inspirere til både individuelt og kollektivt utviklingsarbeid i kommuner og kulturskoler i hele Skandinavia, sier Anders Rønningen.