Forskning på egen praksis

Dette er i tråd med Kulturskolerådets strategi for sitt FoU-arbeid, som sier at funksjonsområdet har en særlig oppgave i å initiere, koordinere og formidle forskning for utvikling av kulturskolene, og dette kan beskrives i to hovedpunkt:

• Legge til rette for økt forskning for utvikling i kulturskolefeltet
• Øke samhandling om utdanning, kompetanseforsyning og forskning mellom kulturskolefeltet og UH

Sentralt i dette prosjektet er at det skal utgis en antologi med forskningsartikler skrevet av prosjektdeltakerne. Dette er nærmere beskrevet i nyhetssak på kulturskoleradet.no her.

Det er nå valgt ut 14 personer som alle er ansatte i kulturskoler. Disse får veiledning og oppfølging i prosessen med å gjennomføre sine prosjekt. 

Det er av stor betydning for Norsk kulturskoleråd, for kulturskolefeltet landet over, og for samarbeidet mellom kulturskolefeltet og akademia, at disse prosjektdeltagerne bidrar med sitt engasjement, ønsker å utvikle forskningsbasert kunnskap og gjøre den tilgjengelig gjennom en akademisk publikasjon.

Norsk kulturskoleråd bidrar med noe støtte og ressurser for veiledning og tilrettelegging, men selve forskningsarbeidet og skriveprosessen honoreres ikke. Det kreves derfor betydelig personlig innsats fra den enkelte prosjektdeltakeren.

Ansvarlige for prosjektet er Anders Rønningen, FoU-leder i Norsk kulturskoleråd, og Bjørn Terje Bandlien, førsteamanuensis ved NTNU Bjørn-Terje Bandlien. De to vil også være redaktører for antologien som etter planen skal utgis i 2023.

Les også nyhetssak om prosjektet på kulturskoleradet.no

Rekruttering til kulturskolen gjennom et prosjekt for andreklasse

Hvordan kan vi gjøre andreklassingene kjent med tilbudene våre i Vadsø kulturskole? Alle andreklassinger får være med på en unik wow-forestilling som heter 2KUL. Elevene synger, danser og maler og spiller på vår artige «tutafon» - pBuzz’en. Vi vil gi elevene opplevelsen av å stå på scenen i en proff forestilling.

Kulturskolen har for- og etterprosjekt til 2KUL: De som vil får prøve seg på mindre instrument tilpasset barn med små fingre. Hvor mange elever har søkt plass i kulturskolen etter å ha vært med på 2KUL de siste tre årene? Dette vil jeg forske i.

Anja Hætta Bergkvam

Leder, messinglærer og dirigent ved Vadsø kulturskole. Tidligere messinglærer ved kulturskoler i Alta, Tromsø, Gøteborg, Hammerfest, Gjesdal og Stavanger. Har sin utdannelse fra Nordnorsk musikkonservatorium og Rogaland musikkonservatorium, og også årsenhet i nordisk og digitale dirigentstudier fra Universitetet i Stavanger. Studerer nå også Ledelse av Prosesser (LAP 2).

Diskurser om kombinerte stillinger

Kombinerte stillinger er et tema som i økende grad blir omtalt som en naturlig del av kulturskole- og grunnskoleutvikling. Dette skjer gjennom grunnskolens fagplan og kulturskolens rammeplan, men også gjennom politiske dokumenter og rapporter.

Som lærer i kombinert stilling ønsket jeg å vite mer om andres erfaringer med kombinerte stillinger og skrev derfor min masteroppgave om musikklærere i kombinert stilling (2020). Der kom jeg frem til tre ulike diskurser om kombinerte stillinger: kommunens-, kulturskolens- og grunnskolens musikklærer. Disse diskursene gir ulike meninger om hvorfor man bør ha kombinerte stillinger og dermed ulike meninger om positive og negative sider ved slike stillinger.

Camilla Aasnes Engås

Har bachelor som faglærer i euphonium. Leverte i 2020 en masteroppgave i musikkpedagogikk om musikklærere i kombinerte stillinger. Fikk Follopilotens masterstipend i 2017.

Har jobbet i mange ulike stillingskombinasjoner som musikklærer, oftest både i grunnskole og kulturskole, og er fra 2021 kulturskolerektor i Aurskog-Høland.

Samarbeid mellom kulturskole og musikklinje i videregående skole

Mitt prosjekt handler om samarbeidet mellom kulturskole og musikklinje ved videregående skole. Jeg skal belyse hva de to ulike kulturene kan tilføre hverandre. Hva dette samarbeidet gir begge institusjonene av økt kompetanse, innsikt i en annen arbeidskultur og endring i arbeidsstruktur.

Fokus vil være på de lærerne som jobber i begge institusjonene, der noen er ansatt i kulturskole og har to arbeidssteder og noen jobber kun med vgs men i team med kulturskoleansatte.

Gjennom gruppeintervju vil jeg belyse blant annet:

• Hvilke delte normer og verdier finner vi i kollegiet?
• Hvilken kompetanse får kollegiet gjennom teamarbeid?

Elise Gjærde

Har selv gått i kulturskole fra hun var 8 år. Har en treårig bachelor i jazz, populær og kommersiell musikk ved Sunderland University i Newcastle upon Tyne, England. Har siden 2008 jobbet i Ålesund kulturskole.

Arbeider i kombinert stilling og underviser ved musikklinja på Fagerlia videregående skole.

Hva slags innovasjonskultur finner vi i kulturskolen? 

Med basis i egen praksis som utviklingsrådgiver på Knuden - Kristiansand kulturskole gjennom fire år, og dybdeintervjuer med fem kulturskolerektorer samt annen kulturskole-forskning ønsker jeg å belyse hva slags innovasjonskultur vi finner i kulturskolen.

Hvilke faktorer hemmer - og fremmer - nyskaping i en offentlig finansiert verdi- og servicedrevet organisasjon? Hvorfor skal man i det hele tatt skape noe nytt når elevene lærer og lærerne trives, budsjettene holdes og ventelistene bærer bud om suksess og popularitet? Funnene settes inn i ulike innovasjonsmodeller - og kanhende pekes det på en mulig vei videre.

Odd Christian Hagen

Utviklingsrådgiver på Knuden Kristiansand Kulturskole og har lang erfaring innen trianglet læring/næring/kultur. Opprinnelig utdannet som teaterregissør ved Drama Studio London, og i manusutvikling ved Dansk FilmInstitutt. Har en mastergrad fra UiO i teatervitenskap samt masterstudier i innovasjonsledelse på BI og innen religion på UiA.

Fremtidens kulturskole – fremtidens ledere

I mange lokalsamfunn over hele Norge har kulturskolen utviklet seg til å bli et kulturelt kraftsentrum, og kulturskolen har utviklet seg i takt med kommunenes økte oppmerksomhet om tilbudet til den enkelte innbygger. Med nye krav i kommune stilles det også nye krav til kulturskolen, og derved også nye krav til ledelsen. Problemstillinger er: Hvilken lederkompetanse er det behov for i fremtidens kulturskole? Og hvilken betydning har dette for rekruttering og ansettelse av ledere?

Forskingsprosjektet er delt inn i fire deler:

1. Relevant nordisk forskning innenfor ledelse av kulturvirksomheter i endring
2. Utvikling av spesifikke hypoteser innenfor de sentrale problemstillingene
3. Intervju med seks ledere i kulturskolen og andre kulturinstitusjoner
4. Vurderinger og funn

Morten Hagevik

Cand. musicae fra Norges musikkhøgskole. Har undervist i grunnskole, videregående, høgskole og universitet. Har også utviklet en av Norges første undervisningsopplegg innenfor teatermusikkanalyse på Bårdar Akademiet.

Er i dag rektor ved Porsgrunn kulturskole, og har bred erfaring fra frivillige organisasjoner, kulturhus, orkester, festivaler og reklamebyrå. Har sammen med Marianne b. Ous etablerte og driver podkasten «Heia kulturskolen!».

Kristin Støren 

(medforfatter)

Offentlig ph.d.-student ved Universitetet i Sørøst-Norge og virksomhetsleder i Porsgrunn kommune. Doktorgradsprosjektet er et intervensjonsprosjekt innenfor lokalt læreplanarbeid innenfor rammen av aksjonsforskning.

Har bakgrunn som lærer og skoleleder, de siste ti årene som rektor. 

Hva vil en utvidet forståelse for fysisk aktiv læring kunne tilby allerede eksisterende praksis i kulturskolen?

I dette prosjektet undersøkes hva fysisk aktiv læring er, og kan være, i en kulturskolekontekst. Prosjektet vil belyse hvordan kulturskolelærere forstår fysisk aktiv læring i dag, og hvilket mulighetsrom som kan finnes i forhold til bruk av fysisk aktiv læring i kulturskolenes daglige praksis. Dette knyttes også opp mot føringene i kulturskolens rammeplan.

Målet med prosjektet er å gi ny kunnskap omkring hva fysisk aktiv læring kan tilby allerede eksisterende praksis i kulturskolen.

Cecilie Halvorsen 

Jobber som pianolærer i Knuden – Kristiansand kulturskole, og har over tjue års erfaring med undervisning av barn og unge.

For tida offentlig ph.d.-student ved Universitetet i Agder. Forsker innen fagfeltet musikkpedagogikk, og i ph.d.-prosjektet undersøker hun bruk av fysisk aktiv læring i forbindelse med noteopplæring.

Robin Rolfhamre

(medforfatter)

Professor i musikkpedagogikk ved Universitet i Agder, Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk. Hans forskning er forankret innen musikkpedagogikk, tidligmusikk-fremføringspraksis og organologi.

Har som utøver utgitt flere fulle album og konsertert internasjonalt. Er også aktiv som komponist og lydtekniker.

Foreldremedvirkning i kulturskolen

Hvilke faktorer bidrar til at foreldre engasjerer seg i frivillig arbeid for kulturskolen? Hvordan kan kulturskolen legge til rette for at en større andel av foreldregruppa bidrar til å løse oppgaver i kulturskolen? Foreldrene til barn på drama- og teatertilbudet i Stjørdal kulturskole jobber for å etablere en foreldreforening.

Målet til kulturskolen er at foreldrene skal bidra til at elevene får gjøre forestillinger som krever mer ressurser enn det en enkelt dramalærer kan klare. Foreldrene skal være en støtte for læreren i arbeidet med forestillingene og dermed gjøre det mulig å realisere disse innenfor begrensede økonomiske rammer.

Karsten Selseth Landrø

Rektor i Stjørdal kulturskole og har tidligere jobbet i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og som daglig leder i Norges Musikkorps Forbund Trøndelag. Han har en master i ledelse (MPA) fra NTNU – Handelshøyskolen.

Per Ståle Knardal

(medforfatter)

Førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen og underviser økonomistyring. Han har mastergrad i utøvende musikk fra Royal Northern College of Music i England, er utdannet siviløkonom fra TØH (nå NTNU Handelshøyskolen) og har doktorgrad i økonomistyring fra samme sted.

Kan ikke dere bare danse litt på neste kommunestyremøte? - I overmorgen, altså.

Etter flere års erfaring som danselærer, hvorav halvparten som fast ansatt i kulturskolen, kjenner jeg trangen til å kartlegge og analysere utfordringene kolleger og jeg selv møter i vår respektive hverdag.

Gjennom dette prosjektet undersøker jeg hvordan dansens spesifikke behov forstås i ulike kulturskoler, både fra et kollegaperspektiv, et ledelsesperspektiv, og et elev- og foresattesperspektiv. Hvilke rammer ligger til grunn for å ta imot danselærere og elevene deres i kulturskolen? Hvordan påvirker rammefaktorene danselærerens arbeid? Hvilken type relasjon finnes mellom utfordringer erfart av danselæreren og vedkommendes yrkesstolthet? Kan dansens plass i kulturskoleinstitusjonen fremmes på dansens premisser?

Yvonne Laurence

Dansekunstner og lektor i dansefag, spesialisert i jazzdans og klassisk ballett. Har som frilansdanser medvirket i tverrkunstneriske prosjekt i inn- og utland siden 2008 og har mottatt flere stipend fra Cultiva, FFUK og Udir. 

Kulturkræsj?

De siste årene har det blitt mer og mer viktig for kulturskolene å posisjonere seg som «leverandør» av estetiske fag til grunnskolene, blant annet fordi grunnskolene mangler kompetanse på disse områdene. På et overordnet plan ligger det meste til rette for et slikt samarbeid, og er en såkalt «vinn-vinn situasjon». Llikevel fins der flere eksempler på at slike samarbeidsprosjekter ikke nødvendigvis fungerer særlig godt.

I dette forskningsprosjektet vil jeg undersøke hvilke diskurser om samarbeid som er fremtredende i de to skoleslagene, og hvordan disse viser seg i praksis - og om man i realiteten kan være likeverdige samarbeidspartnere.

Kristin Myrmel

Har master i musikkpedagogikk fra Høgskolen i Bergen. Jobber i dag som lærer ved Steinkjer kulturskole.

Har lang erfaring som pedagog i både grunnskole og kulturskole, som kulturskolerektor, og som prosjektleder for samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskole.

Litt mer champagne i mellomgulvet – sangmetaforer i spennet mellom kropp og språk

Artikkelen bygger på en masteroppgave fra 2020 som retter søkelyset mot språket som benyttes i sangundervisning, og hvordan språket har påvirkning på den kunnskapen som formidles i undervisningen.

Studien er en undersøkelse av metaforer i sangundervisning i lys av kognitiv og diskursorientert metaforteori. Med et sosialkonstruksjonistisk utgangspunkt - hvor språket ikke bare er speilende, men skapende for virkeligheten - undersøkes sangmetaforer som benyttes i sangundervisning i høyere utøvende utdanning. Studien bygger på teorier innenfor kognitiv og diskursorientert metaforteori, hvor sammenhengen mellom språk og tanke står sentralt. I lys av disse teoriene søker studien å undersøke hvordan metaforene som brukes i seg selv kan bidra til å forme den kunnskapen som formidles i sangundervisningen.  

Hanne Terese Sjaastad

Utdannet faglærer i musikk med fordypning i sang og kordireksjon. Har en mastergrad i kunstfagdidaktikk fra NTNU.

Arbeider nå som kulturskolerektor i Bø i Vesterålen.

Revy på timeplanen? Hvilke diskurser om revy finner vi på timeplanen?

Mange forbinder revy med tull og tøys, og noe som står i kontrast til seriøse drama- og teaterformer.

Likevel står revymiljøet sterkt i skoler (gjennom skolerevyer) og i folkelige amatørsammenhenger. Dette prosjektet skal undersøke hvilke diskurser om revy som fins blant kulturskolelærere i drama og teater, og videre utforske hvilke begrunnelser som fins for å ta i bruk revy i kulturskoleundervisning.

Prosjektet er kvalitativt, og er basert på intervjuer med kulturskolelærere samt dokumentstudier (styringsdokument, rammeplaner, læreplaner o.l.).

Cathrine Skjernes

Har siden 2006 vært faglærer i teater ved Kulturskolen i Tromsø. Er også daglig leder i Skjernes Scene hvor hun frilanser som skuespiller, manusforfatter, kursholder, konseptutvikler, instruktør og regissør.

Har siden 2006 instruert og satt opp over 300 forestillinger med barn og ungdom i sitt arbeid som faglærer i teater og musikal i Kulturskolen.

Mangfold som ressurs i kulturskolen – suksesskriterier

Aktuelle forskningsspørsmål er: Hvilke suksesskriterier øker mulighetene for inkludering av funksjonshemmede og deltakere innen området psykiske helse i kulturskolesammenheng?

Gjøvik kunst- og kulturskole jobber etter mottoet – kultur for alle – kultur har ingen grenser! Det er folkets og politikernes vilje at vi skal bekjempe diskriminering og ulikhet, og fremme likebehandling. Utfordringen er at mange personer med bistandsbehov ikke har de samme mulighetene som andre til å realisere sine valgmuligheter. De trenger andre menneskers oppmerksomhet for å oppleve selvbestemmelse i sin deltakelse på de ulike livsarenaene.

Dette forskningsprosjektet ønsker vi skal handle om å finne ut hvordan det kan gjøres best mulig på kunst- og kulturskolefeltet.

Ola Narten Svendsen

Har siden 1994 jobbet som leder og senere fagleder for området tilrettelagte kulturskoletilbud i Gjøvik kommune. Har arbeidserfaring med større prosjekter innen kulturlivet som forskningsprosjektet «Aktive Muligheter», kulturfestivaler, ledelse av styringsgrupper samt kulturutvekslinger i inn- og utland.

Har bl.a. høgskoleutdannelse med pedagogiske- og spesialpedagogiske fag, kunst- og musikkfag samt kulturformidling med vekt på musikkadministrasjon, helse og sosialfag innen fagområdene samfunnsfag, psykologi, sosialpedagogikk og aktivitetsfaglige emner.

Pedagogisk programvare og digitalt utstyr for slagverkundervisning?

Dette forsknings- og utviklingsprosjektet er et forsøk på å forstå behovet som kulturskolelærere anno 2022 har for å forstå og mestre teknologi i deres jobbhverdag. Gjennom intervjuer med  lærere fra ulike kulturskollemodeller ønsker jeg å belyse hvordan programvare og utstyr blir brukt og på hvilke pedagogiske prinsipper i musikkundervisningen dette er basert på.

Målet med prosjektet vil være å kunne gi kulturskoler og kommuner et verktøy for å kunne vurdere hva som vil passe best i nærmiljøet og hvordan dette kan skape synergier med andre virksomheter.

David Cariano Timme

Slagverker og pedagog med bred erfaring innen vestlig musikk og elektronisk musikk.

Ansatt som lærer i Drammen Kulturskole og Kongsberg Kulturskole og i tillegg aktiv som frilansmusiker i ulike besetninger innen barokk- og samtidsmusikk.

Min forskning handler om notelære hos fiolinelever. Det teoretiske grunnlaget til arbeidet er basert på Alexander Lurias “Språk og bevissthet”, hvor jeg skal se nærmere på de forskjellige faktorene som danner vårt språk, tankeprosess og bevissthet, noe som kan hjelpe fiolinelevene på veien mot notelære.

Jeg skal analysere min praksis i kulturskolen i samsvar med de metodikkene som finnes i Norge og den teoretiske erfaringen jeg har selv, som er basert på den russiske fiolinskolen.

Sandra Ūpe-Våge 

Har siden 2009 jobbet som privatlærer og lærer i  videregående skole samt som kulturskolelærer ved ulike skoler i Norge.

Jobbet fra 1995 til 2009 i Liepajas symfoniorkester, Latvia, som fiolinist. Har mastergrad fra Gøteborgs universitet, med magistereksamen med innretning mot orkesterspill samt en mastergrad - Degree of Master of Pedagogy's theory and history - fra Liepaja Pedagogical Academy, Latvia. Arbeider nå som lærer ved Meråker

kulturskole.