Melby takker kulturskolerådet for smittevernveileder og bidrag til stortingsmelding

Melby takker kulturskolerådet for smittevernveileder og bidrag til stortingsmelding

OSLO: Hun ble kulturskolens statsråd da koronapandemien slo innover landet vårt. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har ikke hatt mange «normalarbeidsdager» så langt, men gradvis fylles agendaen hennes av mer enn hastesaker og krisetiltak.

Vi har intervjua den 39-årige trønderen skriftlig om flere tema som sorterer under "kulturskolesaken".

Guri Melby, som selv var elev ved Orkdal kulturskole i over ti år, fra hun var sju til hun fylte atten, er takknemlig for den skolegangen.

Faktaboks om Guri Melby til slutt i artikkelen

– Jeg var pianoelev i alle de årene, men det siste året fikk jeg også undervisning på kirkeorgel. Det har gitt meg mye glede av, også senere i livet. Først og fremst har jeg alltid hatt stor glede av musikk, både det å spille selv og høre på andre. Som barn og ungdom er det viktig å ha flere arenaer å mestre på, og jeg lærte betydningen av å øve for å bli flink, sier Guri Melby.

Flere av spørsmålene vi hadde på blokka, velger statsråden ikke å svare på nå, men viser til at dette er tema og spørsmål som vil bli omtalt og besvart i den kommende stortingsmeldinga om barne- og ungdomskulturen, der «En styrket kulturskole for framtida» skal utgjøre en større bolk. Derfor får vi nå ikke svar på spørsmål som

• hvilke ambisjoner har du for kulturskolen?
• hvordan kan vi «sikre» alle barn og unge som ønsker å gå i kulturskolen tilgang – uavhengig av økonomi?
• hvordan ser du at det kan det legges til rette i kommunene for et samarbeid rundt mangfold, inkludering og utenforskap, der kulturskolen som lokalt ressurssenter har en sentral rolle?
• hva tenker du om en forskriftsfesting av kulturskolens rammeplan, på linje med for eksempel rammeplan for barnehagen?

I stedet svarer Melby slik:

– Dette er relevante og viktige spørsmål. Dette er blant temaene vi jobber med i barne- og ungdomskulturmeldingen og som vi vil svare ut der. Derfor er det dessverre for tidlig å skulle svare på disse spørsmålene nå, mens meldingsarbeidet pågår.

– Hva er ditt viktigste grep for at denne stortingsmeldinga også skal bli ei god melding for «En styrket kulturskole for framtida»?

– Å legge til rette for et godt og tett samarbeid med Kulturdepartementet, som har ansvar for meldingen, er ett viktig grep for at vi skal kunne se virkemidlene på barne- og ungdomskulturfeltet, som kulturskolen er en del av, i sammenheng. Vi har i tillegg lagt opp til god dialog med flere aktører på kulturskolefeltet, slik som kulturskolerådet, og for å sikre barn og unges medvirkning har kulturskolen vært ett av temaene i BUSK-prosjektet «Barn og unges stemmer – kunst og kultur». Der ble det hentet inn erfaringer og innspill til stortingsmeldingen fra barn og ungdom, som er både samtidens og framtidens brukere av kulturskolen.

– Forskning trengs

– Hvordan benytter du og ditt departement Nordisk nettverk for kulturskolerelatert forskning og deres forskning på kulturskole i arbeidet med tilrettelegging for framtidas kulturskole?

– Vi trenger forskning på kulturskolefeltet i hele sin bredde. Dette gir oss en bredere kunnskapsbase for politikk- og kulturskoleutvikling nasjonalt så vel som lokalt. Vi har etablert god kontakt og samarbeid med FoU-ansvarlig i Norsk kulturskoleråd, som er kulturskolerådets kontaktperson opp mot Nordisk nettverk for kulturskolerelatert forskning. Dessuten har arbeidet til nettverket resultert i flere forskningsartikler om kulturskolen som er en del av kunnskapsgrunnlaget vårt.

Roser kulturskolerådet for smittevernveilederen

Norsk kulturskoleråd har i vår initiert og laget Veileder om smittevern for kulturskolen, som Folkehelseinstituttet har vært med og kvalitetssikret, og som Utdanningsdirektoratet har lagt ut informasjon om samt lenke til på udir.no. Melby roser kulturskolerådet for jobben som er gjort.

– Jeg vil takke Norsk kulturskoleråd for å ha tatt initiativ til denne veilederen i samarbeid med KS og fagforbundet Creo, i det som har vært en særdeles hektisk og utfordrende tid for oss alle. Samarbeid med fagmiljøer, kommuner og kulturskoler gir veilederen god forankring i kulturskolefeltet. Jeg setter stor pris på at veilederen for kulturskolen skal harmonere med veilederne for skole og barnehage, sier Guri Melby. Hun ser det som viktig at barna opplever sammenheng og helhet i hverdagen sin, noe som hun ser at har vært utfordrende for flere nå.

– Jeg også vet at mange har vært usikre på hvordan de skulle forholde seg til lokal gjenåpning av kulturskolen. Veilederen fra kulturskolerådet kan bidra til å gi både ansatte, kulturskoleelever og foresatte den tryggheten de trenger etter hvert som kulturskolene gradvis åpner igjen, sier Melby.

– Viktig med kommunalt handlingsrom

Vi ba også kunnskapsministeren om en kommentar til veiledningsordningen kulturskolerådet tilbyr landets kommuner, og som handler om kulturskoleutvikling. En veiledningsordning som tilsvarer den veiledningen grunnskoler mottar fra Utdanningsdirektoratet. Begge ordningene har som intensjon å styrke organisasjonsutvikling og det profesjonelle læringsfelleskapet.

– Hvordan kan en se disse veiledningsordningene i sammenheng med hverandre i kommunene?          

– Kulturskolerådets tilbud om veiledning til kulturskoler er utviklet over mange av de samme prinsippene som direktoratets veiledningstilbud til kommuner og skoler, og det har vært dialog mellom kulturskolerådet og direktoratet i forbindelse med etableringen av dette tilbudet. Tilbudene om veiledning er fleksible tilbud tilpasset lokale behov, og det er derfor viktig at ordningene gir kommunene dette gjelder, handlingsrom til å se tilbudene i sammenheng.

– Kommunene må utnytte kompetansen de besitter

– Regjeringens strategi for praktisk og estetiske fag, «Skaperglede, engasjement og utforskertrang», poengterer de estetiske fagenes og fagområdenes muligheter og egenverdi. Den understreker betydningen av estetiske læringsprosesser og praktiske arbeidsformer i alle fag. Hvordan kan kulturskolen ses som en samarbeidspart med grunnopplæringen for å styrke de estetiske læringsprosessene?

– Kommunene eier både barnehage, grunnskole og kulturskole. I strategien har vi derfor beskrevet tydelige forventninger til kommunene om å på best mulig måte utnytte kompetansen og legge til rette for godt samarbeid mellom instansene for å styrke det praktiske og estetiske innholdet og arbeidsformene i både grunnopplæringen og barnehagen. Dette kan også bidra til å styrke de estetiske læringsprosessene hos elevene.

 Fakta om Guri Melby

Tilbake til toppen av artikkelen

Tilbake til toppen av artikkelen