Håndverksløftet i kulturskolen: Infomøte for mulige søkere
I høst skal 5,4 millioner kroner tildeles kulturskoler gjennom ordningen Håndverksløftet i kulturskolen. Søknadsportalen er åpen fram til 1. november. Potensielle søkere kan få søknadsassistanse fra Kulturskolerådet på et nettmøte onsdag 23. oktober.
Møtet finner sted på Zoom onsdag 23. oktober kl 13.00–14.00.
På møtet blir det gitt essensiell informasjon om søknadsprosessen. Det blir også mulig å stille spørsmål.
Norsk kulturskoleråd anbefaler potensielle søkere om gjøre gode forberedelser så tidlig som råd er og før en begynner å fylle ut selve søknaden. Målet med ordningen er å stimulere kulturskoler til å initiere eller styrke tilbud innen tradisjonshåndverksfag rettet mot barn og unge.
Blant annet anbefaler Kulturskolerådet at en laster ned et eget skjema (som fins på ordningens nettside) der en kan fylle inn alt som kreves for innleggelse i det offisielle søknadsskjemaet.
> Søknadsportalen – på nettsida Håndverksløftet i kulturskolen
Søknadsfrist: 1. november 2024.
Kulturskolerådet er altså på nytt tildelt økonomiske midler gjennom Håndverksløftet, som Sparebankstiftelsen DNB står bak. Denne gangen er det bevilget fem millioner kroner som skal ut til kulturskoler gjennom ordningen Håndverksløftet i kulturskolen. Totalt skal det høsten 2024 utdeles 5,4 millioner kroner i prosjektstøtte til kulturskoler.
Merk: Totalbeløpet som tildeles nye prosjekt høsten 2024 blir 5,4 mill. kroner. Dette fordi at nå skal også de resterende 400 000 kronene fra første bevilgning fordeles.
– Det er veldig gledelig at Sparebankstiftelsen DNB velger å gi nye økonomiske midler til Håndverksløftet i kulturskolen. Dette er enda en tillitserklæring fra stiftelsen til arbeidet vi gjør i Kulturskolerådet, samtidig som det gir oss en fantastisk mulighet til å hjelpe medlemmene våre til å utvikle kulturskoletilbud innen feltet tradisjonshåndverk. Vi håper mange kommuner vil benytte muligheten til å skape endring og utvikling til beste for barn og unge, samtidig som en bevarer og utvikler kulturarven samt bygger identitet og kulturell stolthet.
Det sier Anders Rønningen, leder for interessepolitisk arbeid i Kulturskolerådet, som sammen med rådgiver Fabiola Charry har vært sentral i arbeidet med å utvikle og søke om støtte til ordningen. Rønningen ser at denne tildeling også kan gagne samiske kulturfag, som Kulturskolerådet har som et satsingsområde.
Søknadsportal stenger 1. november
De fem millioner kronene som er tildelt i 2024 utlyses nå – sammen med de 400 000 kronene som gjenstår fra første bevilgning. Søknadsfristen er 1. november 2024. Mer om aktuelle utviklingsområder og søknadskriterier m.m. lengre nede i artikkelen.
– Det fins en del tilbud der barn og unge får et flyktig første møte med ulike håndverk. For at barna som fatter interesse gjennom slike møter skal ha et sted å ta den interessen videre, må det finnes opplæringstilbud hvor de kan lære mer og fordype seg. Håndverk som fast tilbud i kulturskolen svarer godt på dette behovet, og derfor støtter vi Kulturskolerådets prosjekt, sa Linn Catrine Lunder, leder for Nærmiljø og kulturarv i Sparebankstiftelsen DNB, da stiftelsen i fjor valgte å bli økonomisk bidragsyter til Håndverksløftet i kulturskolen.
Både kommunale og interkommunale prosjekt er aktuelle å gi støtte til.
Sparebankstiftelsen DNB lanserte Håndverksløftet i 2022. Gjennom denne satsingen vil stiftelsen støtte tiltak innen tradisjonshåndverk. Håndverksløftet har som mål å fremme statusen for håndverksfagene og bevisstgjøre folk på verdien av tradisjonshåndverk.
Stiftelsen er opptatt av
- å videreføre kompetanse innen tradisjonshåndverk
- at flere barn og unge skal få bli kjent med ulike håndverkstradisjoner og at talenter får muligheten til å utvikle seg innen ulike fag
- å bidra til at samfunnet i økende grad gjenkjenner, anerkjenner og verdsetter godt håndverk
Satsningen skal også gi dyktige unge utøvere mulighet til å fordype og utvikle seg som håndverkere.
> Mer om Håndverksløftet på sparebankstiftelsen.no
Kulturskolen anses som velegnet arena
Kulturskolerådet deler felles interesser med Sparebankstiftelsen DNB om å løfte og styrke tradisjonshåndverksfagene i lokalt samfunn. Dette er i tråd med kulturskolens formål slik det kommer til syne i Rammeplan for kulturskolen og i Meld St. 18, (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, der både lokal kultur og bærekraft løftes fram.
I sin søknad om støtte understreket Kulturskolerådet at en anser Håndverksløftet som viktig, og ser at en dypere involvering på kommunalt nivå, gjennom kulturskolen vil kunne sikre en mer bærekraftig utvikling på området. Særlig viktig er dette i en tid der tradisjonshåndverkets plass i samfunnet ikke er så tydelig formidlet gjennom skoleverket.
Passer sammen med satsing på samiske kulturfag
Med Støre-regjeringas Hurdalsplattform ble satsingen på samisk kultur og språk vektlagt gjennom et løft for samisk språk og kultur. Kulturskolerådet igangsatte i 2022 et arbeid med fokus på samiske kulturfag og kulturskolen. Dette arbeidet mener Kulturskolerådet kan utvides til å favne også Håndverksløftet-strategien ved å gi kulturskolen mulighet til å jobbe langsiktig med håndverksfagene som ivaretar lokal kulturarv og håndverkstradisjoner.
Kartlegge tradisjonshåndverkstilbud
Det er et ønske at kulturskolene kan være gode lokale ressurssenter for kunst og kultur i sine kommuner, og potensialet er stort for at kommunene gjennom kulturskolene kan bidra til å realisere mange av ambisjonene i Håndverksløftet. Idet det ikke finnes noen oversikt over hva slags tradisjonshåndverk som pr i dag undervises, vil en kartlegging av dette inngå i tiltaket.
Nasjonal konferanse og erfaringsdelingssamlinger
Kulturskolerådets skal ha ansvaret for å utlyse utviklingsmidler og administrere søknadene fra kommunene, være medarrangør sammen med kommunene i erfaringsdelingssamlinger samt arrangere en nasjonal konferanse ved prosjektets slutt i april 2026. Det vil i den forbindelse bli utarbeidet en publikasjon der erfaringer, eksempler og resultater gjøres tilgjengelig.
Prosjektet vil formidle midler som kan omsøkes av kulturskoler – alene eller i samarbeid med andre kulturskoler (interkommunale prosjekter), eventuelt i samarbeid med andre lokale organisasjoner og/eller i samarbeid med UH-sektor. Kulturskolene må stå som hovedsøker, og alle midler kanaliseres gjennom søkende kulturskoler.
Aktuelle utviklingsområder
Minst ett av følgende tre utviklingsområder er støtteverdige tiltak og skal ha tydelig fokus i søknadene:
|
1) Kompetansehevende tiltak: Det kan søkes støtte til kompetansehevende tiltak hos ansatte i kulturskolen, eller tradisjonsbærere som skal engasjeres av kulturskolen som undervisere i tradisjonshåndverksfag. Dette punktet kan dreie seg om utvikling av kompetanse innen kunsthåndverkene, eller i kunsthåndverksdidaktikk/pedagogisk kompetanse. Kompetansehevende tiltak kan også gis hele kollegier. Norsk kulturskoleråd har dialog med kompetansetilbydere (Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk ved Universitetet i Sørøst-Norge i Rauland og Samisk høgskole i Kautokeino) som vil lette dialogen mellom søkerkommunene og UH-sektor. Det vil være anledning også til samarbeid med andre UH-aktører. Kompetansehevende tiltak kan være studiepoenggivende, men må ikke være det. Kompetansehevende tiltak som gjøres i samarbeid med UH-sektor vil også styrke UH-sektor sitt fokus for tradisjonsfagene, noe vi ser som en viktig og positiv ekstraeffekt. |
|
2) Oppgradering av verksted, infrastruktur og utstyr: Det kan søkes støtte til oppgradering av verksteder, innkjøp av utstyr og lignende. Dette kan være etablering eller oppgradering av verksted ved kulturskolen eller på lokasjoner der kulturskolen ønsker å ha aktiviteter. Utstyret skal enten tilhøre kulturskolen, eller – der det er tjenlig – kan det tilhøre samarbeidsparter, og da må det også være en avtale for bruk og disponering av utstyret. Også nødvendig utstyr for elevene, som kan bidra til at tilbudet blir rimeligere eller/og mer attraktivt, kan søkes støtte for. |
|
3) Nettverksbygging mellom lærere innen håndverksfagene: Kulturskolelærere så vel som kulturbærere innen tradisjonshåndverk er ofte ganske alene i sitt lokalmiljø. De kan ha nytte av større nettverk der de kan drive faglig utvikling, dele erfaringer og bli kjent med andre. Det kan søkes støtte for aktiviteter som bidrar til å løfte fokuset og fellesskapet omkring tradisjonshåndverk. I tråd med prinsippene for bærekraft skal det også her være planer for hvordan dette tiltaket kan få en varig virkning, og – dersom det legges opp til fast drift – hvordan dette skal finansieres videre. |
Det kan – som tidligere nevnt – være søknader som kombinerer to eller samtlige utviklingsområder.
Essensielle søknadskriterier
| Alle prosjekt som omsøkes gjennom Kulturskolerådet skal ha en plan for langsiktighet, forutsigbarhet og videre drift. |
| Prosjekt der samarbeid med andre aktører er sentralt, vil prioriteres. Dette gjelder både samarbeid med frivillige organisasjoner, barnehager/grunnskole/SFO, andre kommuner eller universitetssektoren. |
| Det skal foreligge en plan for erfaringsdeling. Norsk kulturskoleråd vil legge til rette for nasjonale arenaer for erfaringsdeling, og den enkelte søker skal også ha planer for formidling internt i sin kommune eller sin region på relevante arenaer. |
| Den enkelte kommune bidrar med egenandel tilsvarende 30 prosent. |
Norsk kulturskoleråd har ansvar overfor Sparebankstiftelsen DNB for å forvalte og tildele utviklingsmidlene etter angitte utviklingsområder og søknadskriterier.
> Les også: Håndverksløftet i kulturskolen: Disse 13 prosjektene får til sammen 5 mill. kr (nyhetssak fra 2023, på kulturskoleradet.no)
> Mer informasjon: Håndverksløftet i kulturskolens egen nettside