Kunnskapsministeren svarte på kulturskolerelatert interpellasjon

Hvordan vil statsråden legge til rette for at kulturskolens kraft og kompetanse kan bidra til en mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn? Det spurte stortingspolitiker Kari-Anne Jønnes (H) om, i en interpellasjon til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. I dag fikk hun svar fra statsråden.

 

Kari-Anne Jønnes' spørsmål var relatert til den nylig framlagte stortingsmeldinga «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn». I denne meldinga minner regjeringa om ressursen som fins i kulturskolen og kulturskolens lærere.

 

I sitt første innlegg utdypte interpellanten Jønnes (bildet) sitt spørsmål, ved å peke på kulturskolen som en arena der barn og unge får muligheten til å bli kjent med seg selv, føle mestring, utforske ulike kulturuttrykk, utvikle sine kreative evner og møte lærere med stor kunnskap og kompetanse.

 

– Kulturskolene er viktige samfunnsaktører, og har en rolle som fortsatt kan videreutvikles og som vi som samfunn kan dra langt større nytte av, dersom vi ser kulturskolen i sammenheng med de øvrige kommunale tjenestene og institusjonene. Kultur er som kunnskap, det blir mer av den når vi deler, sa Jønnes. Deretter viste hun til Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge, der regjeringa Solberg presenterte ungdomskulturfeltet for første gang som et samla politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. 

 

– Framtidas kulturskolens i sentral posisjon

 

– Målet var å gi alle barn og unge uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur, sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidla til barn og unger av høy kvalitet og gir alle barn og unge mulighet til å oppleve og skape kultur på egne premisser. Stortingsmeldinga er tydelig på at visjonen for de kommunale kulturskolene, er kulturskole for alle. Gjennom meldinga gis framtidas kulturskole en sentral posisjon i den lokale og regionale samfunnsutviklinga og -planlegginga. Kulturskolens samfunnsoppdrag settes inn i en helhetlig, kommunal kontekst, sa Jønnes, og gikk så over til å snakke om rammeplanen for kulturskolen. Jønnes har en tydelig forventning om at kommunene implementerer den endrete planen (som lanseres denne høsten, red.mrk.).

 

– Det er utarbeidet en god rammeplan for kulturskolen. Men den er ikke obligatorisk for kommunene å bruke. Nå, mer enn noen gang, er det viktig å se kommunens ressurser i sammenheng. Tida for kommunal helhetstenkning er inne. Mange kommuner har stram økonomi. Noen kommuner sliter med å rekruttere lærere og andre ansatte til sine skoler. Altfor mange elever har for høyt fravær på skolen, og fortsatt er det altfor mange unge som ikke fullfører og består videregående utdanning. Med Støre-regjeringas ungdomsmelding byr muligheten seg til å tenke nytt. Hvordan kan kompetansen i kulturskolen utnyttes bedre? Det er mange høyt kompetente medarbeidere i kulturskoler over hele landet, som kan bidra til en mer praktisk og variert skolehverdag. Medarbeidere som er utdanna musikkpedagoger eller er utøvende kunstnere med pedagogutdanning. Med tanke på hvor mange barn og unge som sliter i skolehverdagen, og ikke i tilstrekkelig grad opplever mestring og læringsglede, er det ikke på tide å se kulturskolen som det ressurssenteret den er, spurte Jønnes.

 

Mener statsråden har en gyllen anledning

 

Hun mener at statsråden – selv om kommunene har ansvaret – har en gyllen anledning til å peke ut en retning for hvordan kommunene skal anvende potensialet som fins i kulturskolen. Jønnes ga også ros til Kulturskolerådet og KS for arbeidet med prosjektet Fremtidens kulturskole, som nå har blitt til programmet Kulturskolen i fremtidens kommune.

 

– Det å investere i barn og unges trivsel, mestring og læringsglede, er god samfunnsøkonomi. Kulturskolen kan bidra til en større avkastning. Kulturskolen og dens ansatte bør være en naturlig del av laget rundt våre barn og unge, og samhandling med skolen kan bidra til å gi flere elever større mulighet, samtidig som noen utfordringer i kommunene kan minske, sa Jønnes og runda av sitt første innlegg med følgende spørsmål:

 

– Hvordan vil statsråden legge til rette for at kulturskolens kraft og kompetanse kan bidra til en mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på femte til tiende trinn? For nå er det en veldig god anledning til å utløse potensialet som ligger i samarbeid, samskaping og samtenkning.

 

– Kulturskolen har en viktig rolle

 

Kari Nessa Nordtun (bildet) tror kulturskolen har en viktig rolle å spille når en nå ønsker å gjøre noe med trenden som viser stadig svakere læringsresultater i norsk skole. Hun viste til at forskning sier at elevene blir mer motiverte når skolehverdagen er mer variert og elevene får være aktive i læringen.

 

– Kulturskolen kan ofte bidra med høy kompetanse i flere av de praktiske fagene, og er en viktig ressurs i kommunen. Og det er mange eksempler på hvordan kulturskolens arbeid bidrar med å skape tilhørighet og felleskap hos eleven, sa statsråden, og gikk så over til å snakke om læreres viktige rolle.

 

– Skal vi lykkes med en mer praktisk skole, så må vi satse på de praktisk-estetiske fagene, og vi må bygge opp kompetanse. I dag mangler omtrent halvparten av lærerne som underviser i praktisk-estetiske fag, studiepoeng i fagene. Vi er i gang med en snuoperasjon. De siste årene har regjeringen økt antallet videreutdanningstilbud til lærere i praktisk-estetiske fag. Over 560 lærere i skolen fikk i år tilbud om videreutdanning i praktiske og estetiske fag. I perioden 2017–2021 var tallet omtrent 300 i året. Det har derfor skjedd en nesten dobling sammenlikna med forrige regjering, sa statsråden.

 

Ønsker å øke kapasiteten ytterligere 

 

Nessa Nordtun sa videre at hun har som mål å øke kapasiteten ytterligere innenfor praktisk-estetiske videreutdanninger i 2025.

 

– Vi har også lagt til rette for at som underviser innen praktisk-estetiske fag skal kunne ta PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning, redmrk.). For dem som har bachelor i praktisk-estetiske fag, har vi forlenga unntaket fra kravet om mastergrad fram til 2030. De som har en bachelor i utøvende og skapende kunstfag trenger ikke mastergrad for å ta PPU. Dette bidra også til at flere kulturskolelærere får muligheten til å ta PPU. Kulturskolelærerne vil også være omfatta av det nye helhetlige systemet for lompetanse- og karriereutvikling som starter opp i 2026, sa statsråden. 

 

Hun understreket også viktigheten av at lærere også innen praktisk-estetiske fag får gode rammer for undervisninga. Både når det gjelder tilgang på godt utstyr og egna arenaer. Hun viste i den forbindelse til den nye tilskuddsordningen som regjeringa har innført i år, der kommunene kan søke om støtte til innkjøp av utstyr. Over 90 prosent av kommunene har søkt støtte gjennom denne ordningen. I 2025 ønsker regjeringa å øke tilskuddsordningen, til 160 millioner kroner.

 

Mer penger til investeringer

 

Hun viste også til at regjeringa har innført en egen kompensasjonsordning for investeringer i praktiske læringsarenaer.

 

– I 2025 er investeringsrammen foreslått til to milliarder kroner og den skap trappes opp til åtte millarder kroner i løpet av åtte år. Kulturskolen vil også dra nytte av disse investeringene, sa statsråden og gikk over til å snakke om en ordning med pilotskoler.

 

– Vi skal også ha pilotskoler som går foran og legger opp til enda mer praktisk opplæring eller fysisk aktivitet. Kommuner som søker kan for eksempel velge å inkludere kulturskolen i sitt prosjekt, sa statsråden.

 

Ønsker flere kombinerte stillinger

 

– Jeg tror vi har mye å vinne på å se kulturskolen i sammenheng med grunnskolen og SFO. Det er mye potensiale i tilknytning til det å tenke kombinerte stillinger, sånn at dyktige fagfolk får være ansatt begge steder. Kulturskolen er dessuten en viktig aktør i tenkningen rundt den mer helhetlige skolehverdagen, sa statsråden. 

 

Hun viste til at det fins mange gode eksempler på samarbeid mellom grunnskole og kulturskole, og viste senere til Steinkjer kommune som hun nylig besøkte, og der grunnskolen har et samarbeid med kulturskolen og idrettslag, som de bruker i SFO.

 

Hun viste også til at den nye opplæringsloven gir kommunene større handlingsrom når det gjelder timefordelingen. Ti prosent av timene kan nå fordeles fritt lokalt, noe statsråden mener gir kommunen en forsterket mulighet til å satse på mer praktisk skole, og tenke større om samarbeidet med kulturskolen.

 

Uttrykte forventinger til skolene

 

Interpellanten Jønnes etterlyste deretter mer enn vilje til å snakke om temaet hos statsråden, og spurte om statsråden kunne tenke seg å uttrykke forventinger om at kommunen tar ut potensialet i helhetstenkningen, der kulturskolen ses i sammenheng med grunnskolen og andre kommunale institusjoner og tjenester. Til det svarte statsråden: 

 

– Jeg har en forventning om at skolene jobber godt med å ut det potensialet som ligger i kulturskolene våre. Det er jeg helt enig med interpellanten i.

 

Også to stortingsrepresentanter til tok ordet i debatten. Øystein Mathisen (A) og Anja Ninasdotter Abusland (Sp) – begge medlemmer i Stortingets utdannings- og forskningskomite – uttrykte begge glede over den kursendringen regjeringa legger opp til. Begge understreket også kulturskolens viktige rolle for å få til dette retningsskiftet, og poengterte hvor viktig det er med både etter og videreutdanning av lærere samt gode rammer for undervisning i form av lokaler og utstyr.