Rammeplan under lupen: "Tilbyr den både mangfold og fordypning?"
HAMAR: Rammeplan for kulturskolen undersøkes med forskerblikk. Nå har Live Weider Ellefsen publisert en artikkel der hun problematiserer hvordan rammeplanen håndterer målsettingen om å tilby både «mangfold og fordypning».
Artikkelen er publisert i tidsskriftet InFormation og du finner den her.
En forskergruppe undersøker kvalitets- og fagforståelser i kulturskolens rammeplan. Foruten Weider Ellefsen består den av Mari-Ann Letnes, Anders Rønningen, Anna-Lena Østern og Tone Pernille Østern. Samtlige vil etter hvert publisere artikler om sitt arbeid knyttet til rammeplanen. Weider Ellefsen er altså første kvinne ut. Hennes artikkel har fått tittelen: «Musikalsk kompetanse som ‘mangfold og fordypning’. Kunnskapsdiskurser i Rammeplan for kulturskolen».
Live Weider Ellefsen er tilsatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, institutt for kunstfag og informasjonsvitenskap. Hun underviser på musikklærer-, master- og doktorgradsutdanningene. Weider Ellefsen er utdannet pianist, pedagog og kordirigent, og jobbet i flere år som lærer i kulturskole og videregående skole. I 2014 disputerte hun med avhandlingen «Negotiating musicianship. The constitution of student subjectivities in and through discursive practices of musicianship in ‘Musikklinja’».
Som forsker har Weider Ellefsen interessert seg for hvordan musikkfaglig kompetanse forstås og forhandles i musikkpedagogisk praksis, og hvordan slike forståelser regulerer elevers handlingsrom og subjektivitet.
Weider Ellefsens artikkelen problematiserer hvordan rammeplan for kulturskolen håndterer målsettingen om å tilby både «mangfold og fordypning». Hun skriver blant annet:
«Overordnet sett opererer planen etter en spesialiseringsdiskurs der økt kunnskap og kompetanse sammenfaller med økt fordypning på spesialområder. Samtidig antydes også en diskurs om allsidig kompetanse hos den enkelte elev i musikkfagets læringsmål.
Jeg vil argumentere for at kulturskoler som skal kjennetegnes av «rikt mangfold» og ivareta «både bredde og talent», bør utnytte det forsiktige oppspillet til å forstå mangfold som fordypning som ligger i rammeplanen.
Å utvikle og ivareta mangfold trenger ikke bare handle om å utvide en tilbudsportefølje for å rekruttere flere interessenter, eller skreddersy varierte «programmer» til ulike formål og ambisjonsnivåer. Det bør også handle om å styrke den enkelte elevs evne og mulighet til engasjement og deltakelse på flere arenaer, på flere måter, fra flere posisjoner i diskursen, selv når formålet er spesialisering og fordypning. Musikkutdanningspraksiser som ivaretar og inspirerer til et mangfold av muligheter for den enkelte har større sjanse for å bidra til destabilisering og overskridelse av begrensende maktrelasjoner, hemmende diskurser og ekskluderende subjektposisjoner.
Kulturskolene har en gyllen mulighet til å påvirke hvordan barn og unge tenker om sin egen musikalske kunnskap og kompetanse. For kulturskolene er det derfor viktig å vite noe om, og å reflektere over, de forståelsesmodellene og betraktningsmåtene som regulerer hva barn og unge faktisk kan tenke om sine evner, ferdigheter og muligheter i musikkfaget. Spesielt viktig, vil jeg si, er det å forholde seg kritisk reflekterende til de forståelsesmodellene kulturskolen selv forvalter og iverksetter. For eksempel kan det å få løftet frem og diskutert kunnskapsdiskursene som opptrer i rammeplan for kulturskolen være av avgjørende betydning for lokalt tilpassede, elevsentrerte og kreative implementeringer av planens ideer og målsettinger.»