Norsk kulturskoleråd versjon 2.0 – en organisasjon rigget for fremtiden
TRONDHEIM: For Norsk kulturskoleråd har 2018 vært det store omstillingsåret. En nødvendighet for at kulturskolerådet skal gjøre en best mulig innsats for kulturskolen i 2019. Det skriver direktør Morten Christiansen i denne kommentar på kulturskoleradet.no.
Her er direktørens kommentar i sin helhet:
«2018 har vært et år i omstillingens navn for Norsk kulturskoleråd. I løpet av høsten 2017 og 2018 har Norsk kulturskoleråd operasjonalisert sentrale vedtak i organisasjonen. Dette handler om å kunne være i stand til å møte fremtidige krav og forventninger til oss som landets viktigste kunnskapsbaserte organisasjon for kulturskoleutvikling.
Konkret vil dette blant annet si at medarbeiderne i organisasjonen fra 1. august 2018 har fått nye stillinger og nye stillingsfunksjoner. Man har vært nødt til å se seg selv og sin egen kompetanse i et nytt perspektiv. Det har vært en krevende, men nødvendig prosess, som vil løfte Norsk kulturskoleråd på vesentlige områder.
Det er med dette som grunnlag jeg med forventning ser mot 2019.
Veilederkorps 2 sjøsettes
Aller først: I januar sjøsettes kulturskolerådets veilederkorps 2, med møter for flere av de 58 kommunene som er nye veisøkere i perioden 2019–2020. Norsk kulturskoleråd har oppgradert sitt veilederkorps, blant annet med erfaringer fra første veilederrunde (2016–2018), men også med viktig støtte og skolering fra dyktige ressurspersoner.
Formålet med Norsk kulturskoleråds veiledningsarbeid er å bistå kulturskoleeiere og kulturskoler med å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kulturskolen i kommunen. Vi har mottatt søknader fra mange spennende veisøkere, og det er selvfølgelig både et luksusproblem og en krevende oppgave å måtte velge ut noen og si nei til andre blant mange interessante søkere.
Veiledning vil være en sentral del av arbeidet til Norsk kulturskoleråd i årene fremover. Bevisstgjøring og kapasitetsbygging hos kommunene som kulturskoleeiere er helt nødvendig for å kunne forsterke og utvikle kulturskolene.
Profesjonaliserer politisk arbeid
En annet viktig grep som er gjort i Norsk kulturskoleråd er å opprette et politisk sekretariat. Med dette profesjonaliserer vi arbeidet mot politisk nivå, både eksternt, men også internt i organisasjonen. Jeg ser allerede resultater av denne delen av omstillingen gjennom en økt bevisstgjøring av Norsk kulturskoleråd som en politisk og demokratisk oppbygd organisasjon.
Kulturskolerådets tilstedeværelse under Arendalsuka 2018 viste viktigheten av å kunne delta i ulike politiske konstellasjoner. Nettverksbygging samt både uformelle og formelle samtaler og møter, er viktige arbeidsmetoder fremover. Dette arbeidet vil funderes på en politisk plattform som er felles for hele organisasjonen.
Jobbe for kulturskoleutviklingsfond
Norsk kulturskoleråd deltar årlig på komitéhøringene på Stortinget i forhold til statsbudsjettet. Ett av de vesentlige momentene som ble bragt inn i høringen høsten 2018 var opprettelsen av et kulturskoleutviklingsfond. Her foreslo Norsk kulturskoleråd at det opprettes et fond på 200 millioner kroner. Dette innspillet ble vist stor interesse i høringen, og vi vil følge opp dette politisk.
Når det gjelder det interne politiske arbeidet vil en av de prioriterte oppgavene være å legge til rette for gode årsmøter og sammenslåingsprosesser for Norsk kulturskoleråds ulike fylkes- og regionavdelinger. Dette som en følge av det nasjonale regionaliseringsarbeidet som gjøres fra regjeringshold.
Gjøre "kulturskolemeldinga" best mulig
I 2018 ble det skapt store forventninger knyttet til arbeidet med en ny stortingsmelding for en styrket kulturskole. Dette vil nå bli en del av en mer omfattende stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. En melding som utarbeides i fellesskap mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Denne stortingsmeldingen vil, slik jeg ser det, kunne ha avgjørende betydning for utviklingen av kulturskolen i Norge. Derfor vil Norsk kulturskoleråd være tett på arbeidet med denne meldingen og bistå både med egen kompetanse og organisasjonens nettverksressurser.
Vi har fått et variert og spennende oppdragskart fra våre politiske organer. En ny virksomhetsplan – med tiltak – er vedtatt, og skal operasjonaliseres. Uansett må visjonen «Kulturskole for alle» fortsatt stå som en ledestjerne. Derfor er det et stadig tilbakevendende spørsmål om hva som ligger i denne visjonen.
Ett av de sentrale spørsmålene er om det tilbudet som kulturskolene tradisjonelt leverer, er nok for å opprettholde rekrutteringen, og tilstrekkelig for å holde på elevene over tid.
Har kulturskolen de riktige fagene?
Ett sentralt stikkord i årene fremover vil være digital utvikling blant annet i lys av behovet for utvikling av nye fag i kulturskolen.
Skeivhet som uroer
Det er fremdeles relativt store forskjeller i kulturskolelandet vårt. I den nyeste rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», står det følgende om kulturskolens formål:
«Opplæringa skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse».
Når det for eksempel er betydelig flere jenter enn gutter som går i kulturskolen, hvordan vil dette ha betydning for dannelse og samfunnsforståelse for barn og unge i tiden fremover?
Det er en forventning om at kulturskolen med sin kompetanse kan bidra inn i grunnskolen, som på mange måter mangler kunst- og kulturfaglig kompetanse. Hva skal til for at kulturskole og grunnskole kan være på like fot i dette arbeidet, slik at det kommer dem det handler mest om – dagens og fremtidens barn og unge – til gode?
Og, kan dette være med på å realisere kulturskolens formål?
Takk til gode samarbeidspartnere
Som en avslutning på mine refleksjoner og tanker om tiden fremover vil jeg applaudere alle de gode samarbeidspartnerne Norsk kulturskoleråd har. Både innen UH-sektoren, det frivillige kulturlivet, næringslivet o.l. Jeg nevner spesielt Norsk Tipping og Nordea, som kulturskolerådet samarbeider med om henholdsvis Drømmestipendet og et kompetanseutviklingsprogram. Disse to er samarbeidspartnere som bidrar til at unge kunst- og kulturutøvere løftes frem og får viktig anerkjennelse og synlighet samt at ledere og lærere tilføres kompetanse. Men kanskje like vesentlig, disse aktørene er med på å utfordre og fremme vårt entreprenørielle perspektiv.»