Ny kulturmelding: – Ingen grunn til krisemaksimering på vegne av kulturskolen
TRONDHEIM: Direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd ser ingen grunn til krisemaksimering på kulturskolens vegne på grunn av at skoleslaget i den nye kulturmeldinga nevnes i samme åndedrag som frivillighet. Christiansen mener at det trolig ikke medfører riktighet at organiseringen av kulturskolene skal endres.
Kulturskolerådets direktør sier at hans organisasjon er i god dialog med både kultur- og kunnskapsdepartementet, blant annet i forbindelse med den forestående stortingsmeldinga om kultur til barn og unge. Der skal den kommunale kulturskolen få en sentral plass, loves det fra departementshold.
– Foreløpig er det nok en overdreven frykt om noen her leser at den kommunale kulturskolen vil bli svekket som skoleslag. Men kulturskolerådet vil oppmerksomt være på banen og følge med på hva som gjøres framover, og hele tida være en aktiv aktør til det beste for skoleslaget i alle sammehenger, sier Christiansen.
Se også tidligere nyhetssak om den nye kulturmeldinga
Den nye kulturmeldinga, «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida», ble presentert 23. november, og da ble det klart at regjeringa vil gi flere barn og unge sjansen til å delta på et kulturskoletilbud gjennom å legge til rette for samarbeid mellom kulturskole, skolefritidsordning og frivillighet, samtidig som en tar vare på kulturskolens egenart.
Les og last ned kulturmeldinga på regjeringen.no her
Hovedbudskapet i meldinga er at kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og at et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati.
Kulturskolen skal behandles spesielt i den kommende barnekulturmeldingen, men er også nevnt i denne. I Kulturmeldingen er det satt som et eget mål i kapittel 11, Danning og demokratibygging:
«Gi fleire barn og unge sjansen til å delta på eit kulturskuletilbod gjennom å leggje til rette for samarbeid mellom kulturskule, skulefritidsordning og frivilligheit, samtidig som ein tek vare på eigenarten til kulturskulen.»
Liker fokuset på lokal kunnskap
Morten Christiansen sier at det i teorien kunne åpne for en løsrivelse fra skoleverket. Men han mener at fokuset på lokal kunnskap er en styrke i meldingen, og at det spiller på lag med måten den kommunale kulturskolen arbeider på.
– Den kommunale kulturskolen er allerede et lokalt ressurssenter og et nav i kommunene. Vi ligger i mellomrommet mellom frivillig kulturliv, profesjonelt kulturliv og skole. Jeg tror vi skal få mye fint ut av denne meldingen, sier Morten Christiansen.
Han venter nå på stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur, og på arbeidet som skal gjøres fram mot den. Et arbeid Norsk kulturskoleråd vil bidra i på ulike måter, og i god dialog med departementene som er ansvarlig for den kommende meldinga.
Kulturskolen omtalt flere steder i kulturmeldinga
Kulturskolen (dvs. kulturskulen, siden meldinga er skrevet på nynorsk, red.anm.) er omtalt flere steder i meldinga, men klart mest i underkapitlene 11.2 Kunst og kultur i utdanning og 11.3 Prioriteringar og vidare oppfølging.
I underkapittel 11.2 Kunst og kultur i utdanning skrives det
«Kulturskulen er eit sentralt og viktig kulturtilbod til barn og unge der dei kan lære seg å meistre eit kunst- og kulturuttrykk og få kunnskap og erfaring som utøvarar. Stortinget har bede regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om ein styrkt kulturskule for framtida. Dette arbeidet vil vere ein del av barne- og ungdomskulturmeldinga som Kulturdepartementet har ansvaret for i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Ved å la kulturskulen vere ein del av denne stortingsmeldinga, vil regjeringa leggje til rette for god og grundig behandling av kulturskulen. Samtidig vil dette gi ein betre samanheng mellom dei ulike satsingane innanfor kulturskule og barne- og ungdomskultur.»
I underkapittel 11.3 Prioriteringar og vidare oppfølging er kulturskolen nevnt i flere kulepunkt:
- Medverke til å gi barn og ungdom kulturell ballast, opplæring og glede i møte med ulike kunstuttrykk.
- Gi fleire barn og unge sjansen til å delta på eit kulturskuletilbod gjennom å leggje til rette for samarbeid mellom kulturskule, skulefritidsordning og frivilligheit, samtidig som ein tek vare på eigenarten til kulturskulen.
- Sikre kommunane fridom til sjølv å finne dei løysingane som gir best kulturskule- og fritidstilbod lokalt, men leggje til rette for tilgjenge, mangfald og kvalitet i det tilbodet som blir gitt.
- Styrkje kulturskulane si rolle som regionale talentaktørar.
- Vurdere korleis kulturtilbodet for barnehagebarn kan forbetrast nasjonalt.
- Sikre ei framleis god Frifond-ordning for barne- og ungdomsorganisasjonar og eigenorganisert frivillig aktivitet.
- Utarbeide ein ny nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020–2023
- Leggje fram ei språklov og språkmelding som grunnlag for å sikre at norsk språk held på posisjonen som eit fullverdig samfunnsberande språk i Noreg, og definere ansvaret for å verne og styrkje samisk, dei nasjonale minoritetsspråka og teiknspråk
- Leggje fram ei barne- og ungdomskulturmelding som skal
... løfte fram barn og unge som målgruppe og aktive deltakarar.
... medverke til å heve statusen og kvaliteten på kultur som blir skapt og formidla til barn og unge.
... sjå dei ulike satsingane innanfor kulturskule og barne- og ungdomskultur i samanheng.
... sjå på kulturskulane si rolle i eit integreringsperspektiv.
... vurdere korleis ressursar og kompetanse kan spele saman for å komme barn og unge til gode i endå større grad styrkje samarbelidet mellom kultursektoren og kunnskapssektoren.