Nasjonal dugnad skal gjøre Norge til en dirigentnasjon

2019 Dirigentløft 6.6.jpg
HÅRETE MÅLSETTING: Målsettinga med Dirigentløftet er å bidra til at Norge blir en dirigentnasjon. (Foto: coolclips.com)
06.06.2019 Hege Arstad (tekst)
Del på:

Nasjonal dugnad skal gjøre Norge til en dirigentnasjon

OSLO: En storstilt mobilisering på tvers av det frivillige og det profesjonelle musikklivet skal øke antallet dirigenter i Norge samt løfte kvaliteten på disse. Målsettinga med Dirigentløftet er hårete: Å bidra til at Norge blir en dirigentnasjon.

 

Da Dirigentløftet ble lansert i oktober 2018, ble det landets første helhetlige program og langtidssatsing der målsettinga er å utvikle unge dirigenttalent og øke karrieremulighetene for landets dirigenter. Og kulturskolene er viktige også i denne sammenhengen.

 

Les også: Voss kulturskule først ut med direksjon som fag

Les også: – Kulturskolene kan bidra til et kjempeløft

 

Satsingen er initiert av Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge, og omfatter en rekke program og tilbud på alle nivå. Samarbeidspartnerne representerer hele musikk-Norge og strekker seg fra det frivillige og profesjonelle musikklivet, kulturskoler, musikklinjer på videregående skoler, høyere utdanningsinstitusjoner, kor og korps, festivaler samt profesjonelle orkestre og ensembler.

 

Eline Melgalvis (bildet) ved Sparebankstiftelsen forklarer hvorfor Dirigentløftet har blitt en realitet:

 

– Dirigentløftet er utarbeidet i samarbeid med musikklivet, og startet med et ønske om å fokusere hvor viktige dirigentene er for det norske musikklivet. Dette er et tiårig prosjekt, der målet er å bygge en dirigentkultur som ikke bare gir de yngste en innføring i direksjon og dyrker fram talentene, men også hever statusen for dem som inspirerer barn og unge hver eneste uke. Dirigenten er navet i musikken, og ved å mobilisere til en felles satsing ønsker vi å bidra til å gi hele musikklivet i landet et løft, sier Melgalvis.

 

Ansvar fremmer utvikling

 

Ved å melde seg på Dirigentløftet vil en få tilgang til materiell og metodikk, mesterklasser og praksismuligheter, konsertbesøk, dirigentmøter og kurs. Siden oppstart i oktober har det allerede vært over 160 kursdager for dirigenter rundt om i landet. Samtlige av landets symfoniorkestre er med på dugnaden, og etablerte musikere og utdanningsinstitusjoner vil være med på satsingen.

 

– Dette er noe alle interesserte, uansett nivå og erfaring, kan melde seg på ved å gå inn på dirigentløftet.no. Daglig mottar vi nye påmeldinger fra aktører som ønsker å bidra, og vi sender ut dirigentpinner landet rundt til alle som nå lager egne tilbud. Mange dirigenter melder seg på kursdager og fagtreff, og profesjonelle orkestre har lagt til rette for konsertbesøk og mesterklasser for å bidra. Dirigentløftet har utløst en enorm kraft og samarbeidsvilje, som ikke bare kommer til å gagne dirigentfeltet, men hele musikklivet, sier Melgalvis, som trekker fram Finland som et glitrende eksempel på land som har lyktes i å få fram en hel generasjon med internasjonalt anerkjente dirigenter.

 

– Finland er en dirigentnasjon fordi de har satset på talentutvikling, og gitt dirigenter muligheter på et tidlig stadium. Vi ser – i alle tilbudene vi støtte – at ansvar fremmer utvikling, og dette er noe Dirigentløftet vil legge til rette for. Dersom du spiller et instrument vet du hvilke trappetrinn du må ta for å bli profesjonell musiker. Vi ønsker å lage de samme trappetrinnene for dirigentfeltet, fortsetter Melgalvis, som er veldig fornøyd med at flere kulturskoler nå er i gang med ulike tilbud i dirigering.

 

– At musikkinteresserte barn og ungdommer får opplæring i dirigentfaget gjennom kulturskolen, og får prøvd seg i dirigering gjennom kulturskolens koblinger med det lokale musikklivet, er en viktig ressurs for norsk musikkliv på sikt. Kulturskolene i Asker, Melhus, Meløy, Oppegård, Ski, Vestby, Voss og Vågan er allerede i gang, og vi håper selvsagt at flere kulturskoler melder seg på satsingen, sier Eline Melgalvis.

 

 

– Viktig, omfattende og ressurskrevende

 

VOSS: Først ut med direksjon som kulturskolefag var Voss kulturskule. Allerede høsten 2017 – ett år før Dirigentløftet ble lansert – tilbød skolen undervisning i direksjon.

 

Oppstarten av faget begynte som et pilotprosjekt. I dag er det et permanent tilbud som har løpende opptak, med en nedre aldersgrense på 13 år. Skolen har engasjert Bjørn Breistein (bildet) som faglærer. Han har selv deltatt på fagtreff i regi av Dirigentløftet.

 

– Det som er så bra med Dirigentløftet, er at det blir økt oppmerksomhet rundt viktigheten av direksjon. Vi har fått en møteplass for alle som er interessert i faget – og ikke minst: Dette favner bredt, sier Breistein, som underviser tre elever i direksjon, hvorav en av dem har kommet inn på dirigentstudiet ved Universitetet i Stavanger.

 

– Dirigering er et ressurskrevende fag fordi det er så omfattende. Det krever praksis, vi må finne ensembler å samarbeide med – noe som i sin tur krever organisering. Vi må gi elevene podiumstid i tillegg til vanlig undervisning. Fire-fem elever ville vært på grensen med nåværende ressurser. Dersom interessen blir større, må det settes inn en større ressurs. Når det er sagt, har kommunen så langt vært svært positiv til å støtte dirigentopplæringa, sier Breistein.

 

Samarbeid er nøkkelen for å lykkes

 

Målsettingen for Voss kulturskule er å gi elever en grunnleggende innføring i faget, slik at de har et fundament som de kan bygge videre på – og etter hvert gjøre dem i stand til å dirigere lokale korps og orkestre. I likhet med Melgalvis understreker Breistein betydningen av å starte med dirigering i ung alder. Men han påpeker også verdien av en solid musikkerfaring i bunn.

 

– Det er utvilsomt positivt å komme tidlig i gang med dirigering. Men det er mange veier til målet, og det kan også være verdifullt med lang, generell musikkerfaring før en starter et løp som dirigent. Bakgrunnen for at vi ønsket å tilby direksjon ved Voss kulturskule, var erkjennelsen av at mange unge blir engasjert som dirigenter og instruktører i det lokale musikklivet uten å ha fått faglig opplæring samt at vi så behovet for anerkjennelse av dirigering som eget fag. Men det hjelper ikke med kunnskap og kompetanse dersom en ikke en har mulighet til å omsette dette til praksis, og nettopp derfor er Dirigentløftet og koblingene med det lokale musikklivet så avgjørende for at satsingen skal bli en suksess, sier Breistein.    

 

Tilbake til toppen av hovedartikkelen

 

 

– Kulturskolene kan bidra til et kjempeløft

 

SKIEN: Norges Musikkorps Forbund (NMF) har fokusert dirigentutvikling i flere år, og er en viktig bidragsyter til Dirigentløftet. Birgitte Grong (bildet), musikkonsulent i NMF, presenterte breddesatsingen da Dirigentløftet ble lansert. Hun mener at kulturskolene kan bidra til et kjempeløft for direksjonsfaget.

 

Nå ser Grong fram til møtet NMF skal ha med Norsk kulturskoleråd om Dirigentløftet 19. juni.

 

– Jo flere som er med, jo større oppmerksomhet og effekt får satsingen, så jeg både forventer og tror at mange kulturskoler vil benytte seg av Dirigentløftet om Norsk kulturskoleråd også blir med. Dette er spesielt viktig for breddesatsingen, som i sin tur er grunnpilaren i målsettingen om å bli en dirigentnasjon. Uten bredde får vi heller ingen topp, og med en solid bredde i bunnen vil toppen kunne bli knakende god, sier Birgitte Grong.

 

Det er Norsk kulturskoleråds direktør, Morten Christiansen, som Grong skal møte i midten av juni. Han er svært positiv til Dirigentløftet, og håper at kulturskolerådet kan bidra slik at løftet blir enda mer virkningsfullt.

 

Birgitte Grong mener at en nasjonal dugnad på dirigentfeltet vil gi synergieffekter som kommer hele musikklivet til gode.

 

– Dirigenten er en avgjørende ressursperson for alle korps og ensembler, og spiller en viktig rolle i det lokale musikklivet. Mangelen på gode dirigenter har vært et stort problem i mange år, og Dirigentløftet er derfor nødvendig både for dagens dirigenter, for rekruttering til yrket samt for korps, kor og orkester som trenger dirigenter, sier Grong, som oppfordrer flere kulturskoler til å bli med på Dirigentløftet.

 

– Kulturskolene har en stor elevmasse og er viktig for breddesatsingen, og ikke minst for korpsene – som leverer et stort antall elever til kulturskolene. Ensemblene er helt avgjørende for kulturskolens eksistens i musikkfaget. Det handler altså om de samme elevene og det samme lokalsamfunnet, og da bør også kulturskolene gjøre det de kan for å ivareta og støtte opp om ensemblene ved å ta dirigentrollen og -faget på alvor. Dersom kulturskolene velger å prioritere og benytte seg av tilbudene som kommer i Dirigentløftet, vil de få en unik mulighet til å kurse dirigentene sine, og gi både sine egne ensembler og ensembler i det frivillige musikklivet, et kjempeløft, avslutter musikkonsulent Birgitte Grong i NMF.

 

Tilbake til toppen av hovedartikkelen

Les flere nyheter!