Endret rammeplan for kulturskolen bare et landstingsvedtak unna
En endret rammeplan for kulturskolen nærmer seg å bli offentlig og gjeldende. I midten av oktober skal Kulturskolerådets høyeste beslutningsorgan – landstinget – si sitt. Deretter vil Rammeplan for kulturskolen – «Kulturskole for alle» være den veiledende rammeplanen som landets kommunale kulturskoler kan velge å gjøre til sin.
– Kulturskolerådet har tatt oppdraget en fikk fra Stortinget – gjennom Meld. St.18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge – på alvor. Der ble det fremhevet at regjeringen vil be Kulturskolerådet vurdere endringer i rammeplanen for kulturskolen, i tråd med endringene som blir skisserte i stortingsmeldinga. Denne anmodningen har Kulturskolerådet nå fulgt opp, sier Morten Christiansen (bildet), direktør i Norsk kulturskoleråd.
Han håper landets kommuner tar planen i bruk som sin «lokale forskrift» for kulturskolen og ser fram til å samarbeide med landets kommuner når rammeplanen skal tas i bruk.
Den endrede planens tittel, «Kulturskole for alle», er identisk med visjonen Kulturskolerådet har brukt lenge, og som også ble visjonen både regjering og storting gjorde til sin i 2021, i forbindelse med lansering og behandling av den ovenfornevnte stortingsmeldinga.
Sterkt fokus på en samarbeidende kulturskole
– Som i stortingsmeldinga er det i den endrede rammeplanen et sterkt fokus på kulturskolens samarbeid med andre samt på viktigheten av å legge til rette for medvirkning på alle nivå – alt med intensjon om å gjøre kulturskolens tilbud relevante og tilgjengelige for flere, sier Åste Selnæs Domaas (bildet), leder for utviklingsarbeid i Norsk kulturskoleråd.
For bedre å synliggjøre kulturskolens brede nedslagsfelt er det tidligere breddeprogrammet i den endrede rammeplanen endret til kulturskolens breddetilbud, og favner alt av kulturskolens samhandling med andre – hvor de som deltar og opplever kulturskolens tilbud ikke registreres som kulturskoleelever.
Eksempler på dette kan være samarbeid med helse eller skole som for eksempel kor for demente eller kulturdagsarrangement i skolene. Alt av kulturskolens tilbud hvor eleven registerets som kulturskolens egne elever regnes inn under kjerneprogrammet (og eventuelt fordypningsprogrammet), også for å tydeliggjøre at det er denne opplæringa som er kulturskolens kjerneaktivitet.
– Må være synlig medaktør
– Kulturskolen er avhengig av synlighet og rolle som medaktør i det store kommunale tjenestebildet. I framtidas kommune kan ingen tjenester leve sine egne liv uten å se seg selv i samhandling med andre. Kulturskolen må etterspørres i en større sammenheng, og da må kulturskolen være synlig - og gjøre seg etterspørbar, sier Domaas, og fortsetter:
– Rammeplanen «Kulturskole for alle» åpner opp for mulighetene som ligger i den kommunale kulturskolen i framtidas kommune. Også utover kjernevirksomheten, gjennom fokus på samhandling – for slik å være en kullturskole for alle.
Bakgrunnen for ny rammeplan nå
Rammeplan for kulturskolen skisserer rammen for en kulturskole som til enhver tid er aktuell i kommunens oppgave med å legge til rette for gode liv for innbyggere i kommunen.
Ikke lenge etter at anmodningen om å vurdere endringer i rammeplanen kom i stortingsmeldinga i 2021, startet administrasjonen i Kulturskolerådet endringsprosessen. En framdriftsplan for arbeidet ble presentert for og tatt til etterretning av kulturskolerådets hovedstyremøte i februar 2023.
Norsk kulturskoleråd etablerte en egen rammeplangruppe. Denne har utført hovedarbeidet med å gjøre endringer i overordnet del av rammeplan for kulturskolen. Boel Christensen-Scheel hadde hovedansvaret for å skrive utkastet til den nye rammeplanversjonen. Det gjorde hun basert på drøftinger i rammeplangruppa samt innspill som kom på innspillsmøter høsten 2023.
76 høringssvar – mange etter politisk behandling
I februar 2024 la Norsk kulturskoleråd utkast til endret rammeplan for kulturskole ut til høring. 76 høringssvar ble levert.
– Mange har fått høringsinnspillene politisk behandlet, og det er jo svært positivt - det er første steg i viktig involvering av kommunens politikere som kulturskoleeiere, sier Åste Selnæs Domaas.
Etter høringa ble innspillene gjennomgått og oppsummert av et sekretariat bestående av fem ansatte i Kulturskolerådet. Dette sekretariatet – som fram til dette arbeidet begynte har bestått av fire personer – har vært sekretariat for rammeplangruppa og kjenner både høringsutkastet og rammeplangruppas intensjoner godt. I denne siste fasen ble sekretariatet supplert med en av kulturskolerådets fylkesrådgivere.
Skal gi føringer og inspirasjon
Sekretariatet som har behandlet høringsinnspillene til Rammeplan for kulturskolen – Kulturskole for alle (2024) har forsøkt å ivareta høringsinnspillene i størst mulig grad, og samtidig forsøkt å være tro mot rammeplangruppens intensjoner. En har erfart at innspill gir konstruktive korrektiv til høringsutkastet, og speiler strømninger i samfunnet. En har også erfart at høringsinnspill kan stå i motsetningsforhold til hverandre og uttrykke motstridende interesser.
En rammeplan – enten den er pålagt gjennom forskrift eller ikke – er ikke resultat av et felles minste multiplum av innspill fra interesserte aktører. Det er heller ikke flertallsbeslutninger i et direkte demokrati som skal avgjøre hva som skal stå i minste detalj. Den ferdige rammeplanteksten skal gi føringer og inspirasjon for hva kulturskolen bør og kan være.
Rammeplan for kulturskolen – lovlighet og mandat
I motsetning til rammeplaner for grunnopplæringa, barnehage og SFO, er rammeplan for kulturskolen ikke lovforankret gjennom en forskrift. Det fins ingen «juridiske løyper» for kulturskole, bortsett fra Opplæringsloven §26-1 og §26-2, og Plan- og bygningsloven.
Det innebærer at rammeplan for kulturskolen er en veiledende plan, for hvordan kulturskolen kan se ut i den enkelte kommune, med utgangspunkt i nasjonale forventinger til kommuneutvikling generelt og til kulturskoleutvikling spesielt. Norsk kulturskoleråd, som «eier» denne rammeplanen, har ingen formell myndighet overfor kommunene som skal bruke den. Rammeplan for kulturskolen trer i kraft for hver kommune når kommunen selv har vedtatt å følge den.
Formålet med rammeplan for kulturskolen er ikke å skape et minstemål for lovlig kulturskolevirksomhet. Snarere å sette retning og ambisjoner for hva kulturskolen kan være i framtidens kommuner, og påpeke det mulighetsrommet som fins for å utvikle kulturskolen. Derfor er selve formen og sjangeren denne planen er skrevet i, litt annen enn for de rammeplanene som har forskriftstatus.
> Rammeplanen for kulturskolen, «Kulturskole for alle», i den versjonen Norsk kulturskoleråds landsting får den til behandling (PDF)
> Landstingssak 5.6 Revidert rammeplan (PDF)
> Alle landstingsdokumentene på egen nettside
Les også: Landstingsdokumentene på egen side på kulturskoleradet.no
Les også: Eirik Birkeland kan bli styreleder i Norsk kulturskoleråd – kulturskolenestor kan bli nestleder
Les også: Nytt navn foreslås: Norsk kulturskoleråd kan bli til Kulturskolerådet
Les også: Dette kan bli Kulturskolerådets politiske prioriteringsliste de neste fire år
Les også: Ønsker å justere Kulturskolerådets strategi
Les også: Nye vedtekter vil gi ny politisk organisering i Kulturskolerådet