– I krisetid er den viktige kulturskolen enda viktigere for barn og unge
TRONDHEIM: Kommunene er i innspurten av krevende budsjettprosesser. Prioriteringer må gjøres. Norsk kulturskoleråd vet at kulturskolen utgjør en forskjell for mange barn og unge – også under en pandemi. Kulturskolerådet håper derfor at kommunene tar kunnskapsministerens oppfordringer til følge, og opprettholder dagens aktivitetstilbud for barn og unge – inkludert kulturskolen – også i 2021.
Dette er noe av det Morten Christiansen (bildet), direktør i Norsk kulturskoleråd, skriver i en kronikk vi her gjengir i sin helhet her:
Kronikken fins også på debattforumet tronderdebatt.no her
I krisetid er den viktige kulturskolen enda viktigere for barn og unge
Det er over åtte måneder siden koronapandemien førte til nedstenging av det fysiske tilbudet ved landets kulturskoler. For svært mange har livet blitt endret. En har måttet se tilværelsen på nye måter. Kommunene har vært nødt til å ha høy kriseberedskap, og mange ansatte har hentet frem nye og innovative måter å jobbe på, for å kunne levere det som ventes av dem.
De kommunale kulturskolene måtte i mars nærmest over natta gå i digital- og fjernundervisningsmodus – uten å ha trent på det. Det har vært bratte læringskurver, prøving og feiling, men ikke minst: En fabelaktig ildsjelholdning og en ditto omtanke for elevene, slik at de fortsatt skulle få et viktig undervisningstilbud.
Har et reelt samfunnsoppdrag
Kulturskolene har et reelt samfunnsoppdrag. Som lovfestet skoleslag er kulturskolen hjemlet i opplæringslovens § 13-6: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. I Rammeplan for kulturskolen er samfunnsoppdraget, bl.a. med en henvisning til FNs barnekonvensjon, tydeliggjort i forhold til opplæringsrollen, men også i forhold til rollen som lokalt ressurssenter.
Norsk kulturskoleråd og KS arbeider med kulturskoleutvikling under overskriften «Fremtidens kulturskole». Dette prosjektet fokuserer kulturskolens funksjon, oppgave og rolle i samfunnet generelt, og i det kommunale tjenestetilbudet spesielt. I det videre arbeidet vil en ta noen av perspektivene – som gjelder helhetlig utvikling i kommunal sektor, samskapingskommunen og bærekraftperspektiv samt brukeren i sentrum – inn i det konkrete arbeidet.
Regjeringen har de senere årene løftet kulturskolen på ulikt vis, også som et resultat av en langvarig, positiv dialog med Norsk kulturskoleråd, bl.a. med utgangspunkt i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur. En styrket kulturskole for fremtiden skal være et viktig element i denne meldingen.
I tidsrommet som en har arbeidet prosessuelt med stortingsmeldingen, har regjeringen i tillegg lagt frem strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang – Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning». I denne strategien er kulturskolen løftet inn som en vesentlig aktør i kommunen, med hensyn til kompetanse og rekruttering knyttet til de estetiske fagene. Det er gjort inngående undersøkelser, bl.a. av NTNU og Telemarksforsking, for å gi et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen. Her fins et kunnskapsgrunnlag som vil være viktig for prioriteringen av kulturskolen videre.
Tydelig plass i opplæringsløpet
Det er en økende anerkjennelse av hvor viktig estetiske læringsprosesser er, både for læring og det som gir en dypere mening er i menneskers liv. Fagfornyelsen tar dette inn i skolen der det heter at det skal være estetiske læringsprosesser i alle fag. For å få dette til må all kompetanse som finnes i kommunene benyttes i sammenheng, slik også PE-strategien inviterer til gjennom å inkludere kulturskolens kompetanse inn i grunnskolens satsing på estetiske fag.
I prosessene som står foran oss er det viktig å vite hva som ligger i begrepet estetiske læringsprosesser. Norsk kulturskoleråd vil derfor invitere til en tankesmie, som skal være et bredt forum for debatt omkring estetiske læringsprosesser. Dette interessefellesskapet skal bygge kunnskap og gi ideer og muligheter for å satse i lag. Et viktig oppspill til dette arbeidet ligger i Kunnskapsdepartementet tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet (Udir). Her er Norsk kulturskoleråd invitert til å bidra. Dette understreker igjen at kulturskolen har fått en tydelig plass i opplæringsløpet.
Det som er gjennomgående i de samarbeidsrelasjonene som beskrives her, er den sentrale rollen kulturskolen har som undervisningsinstitusjon samt som samfunnsaktør – ressurssenter – i kommunene. Det som imidlertid er kjernen, og det som gjør at kulturskolen kan inneha en slik diversitet i rollen, er at den er fundamentert som en skole med god ledelse og høy faglig undervisningskompetanse gjennom en svært dedikert lærerstab. Uten kjernevirksomheten som skole som plattform, vil kommunene ikke ha en kompetanseenhet som kan bidra til samarbeid med det frivillige kulturlivet, samarbeid med grunnskoler og barnehager eller deltakelse som ressurspersoner innenfor et generelt kulturliv i kommunene. Det blant annet dette som en skal utforskes videre gjennom prosjektet Fremtidens kulturskole.
Koronapandemien har vist at det vil være svært viktig å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for hvordan kulturskolene har håndtert de ulike digitale utfordringene som har oppstått i koronatiden. Derfor skal Telemarksforsking nå undersøke kulturskolenes bruk av digitale verktøy under pandemien. Det skjer på oppdrag fra Norsk kulturskoleråd. Når dette arbeidet er gjennomført får vi en dokumentasjon på den innovasjonen og de digitale grepene kommunene og kulturskolene har gjort siden pandemien traff oss i mars 2020.
Her er det sannsynlig at – selv om koronasituasjonen har vært både krevende og utmattende for kulturskolene og kulturskolelærerne – det er gjort erfaringer som vil bidra til en spennende og nødvendig utvikling av kulturskolen, ut fra både bredde- og fordypningsperspektivet. En kan få en flying start på utviklingen av fremtidens kulturskole.
– Lytt til kunnskapsministerens oppfordring
Norsk kulturskoleråd vet at kulturskolen utgjør en forskjell for barn og unge. Derfor har det vært godt å se den omfattende innsatsen som er gjort for å holde tilbudet i gang. For en del elever er kulturskoletilbudet endog den eneste aktiviteten som gir dem sosial omgang med andre enn egen familie. Det er derfor avgjørende at kommunene nå greier å holde også det fysiske kulturskoletilbudet åpent. Spesielt viktig er dette med tanke på sårbare grupper og enkeltelever.
Med bakgrunn i refleksjonene ovenfor, er det viktig og kjærkomment at kunnskapsminister Guri Melby i regjeringens presskonferanser har vært tydelig på at tiltak for barn og unge i kommunene skal ivaretas videre og holdes åpne. Dette må etter Norsk kulturskoleråds syn også gjelde de kommunale kulturskolene.
Kommunene står i krevende arbeid ved innspurten av budsjettprosessene. Tøffe og nødvendige prioriteringer må tas. Naturlig nok vil det også innebære prioriteringer knyttet til de kommunale kulturskolene. I denne situasjonen vil det være nødvendig og viktig å kunne skille mellom en ordinær budsjettsituasjon og en situasjon som akkurat nå er sterkt påvirket av koronapandemien. Norsk kulturskoleråd håper derfor til at en tar kunnskapsministerens oppfordringer til følge.