– Kompetansen i kulturskolen må oppdages av flere lokalpolitikere
ASKER: Som lokalpolitiker har jeg erfart at kulturpolitikk er et smalt felt for ildsjeler i mange partifarger. Ett av målene mine som nestleder, er å inspirere flere til å bli kulturpolitikere rundt omkring i kommunestyrene. Vi må få lokalpolitikere til å oppdage den kompetansen de har i kulturskolen og sette den inn i en visjon om et godt samfunn.
Det sier Terje Lindberg, som er ny nestleder i Norsk kulturskoleråd. Sammen med styreleder Helga Pedersen skal han lede kulturskolerådets første hovedstyre, styret som nå har "erstatta" de tidligere styringsorganene sentralstyret og landsstyret.
Det var 23. oktober 2020 at Norsk kulturskoleråds landstinget bestemte at styreleder Helga Pedersen få med seg Terje Lindberg som nestleder. Lindberg (57) fra Asker i Viken, er kreativ leder og eier av Company Stories. Han har tidligere jobbet i flere år i NRK, som utviklingsprodusent og manusredaktør.
– Kulturskolen for alle er en sterk forpliktelse
Om hva han som intensjon å utrette som nestleder, har han mer på hjertet, utover det ingressen forteller:
– Jeg hadde en fin opplevelse her om dagen, da en for meg ukjent person sendte meg et 30 år gammelt avisutklipp. Det var en liten reportasje i Adresseavisen om Kalvskinnet skole i Trondheim, som hadde satt opp "Et vintereventyr" av Shakespeare. Den gangen var jeg vikarlærer og dramadstudent og regisserte unger i fektekamp og sjalusidrama, og tilpasset manuset slik at det passet for barn. 30 år etter skulle ensemblet møtes igjen og minnes tiden som dronninger og konger i en gymsal midt i byen. Skapende arbeid setter seg dypt. Og en skapende kommune gir dybde til den samfunnskontrakten vi mer eller mindre er bundet av. Jeg har allerede erklært for hovedstyrets arbeidsutvalg, at hvis det bare er én ting jeg får til i min periode som nestleder, så er det å høvle ned terskelen for funksjonsnedsatte i kulturskolen. Kulturskolen for alle er en sterk forpliktelse, sier Terje Lindberg.
De viktige kulturskolelærerne
– Hva ser du som de største hindringene for at kulturskolen virkelig skal bli et tilbud til alle?
– Jeg har som mål å få besøkt så mange kulturskoler jeg bare kan få til, og besøket kan gjerne være på Teams. Mitt første besøk var med kulturskolen i hjemkommunen min, Asker. Den er jeg veldig stolt av. Vi har jobbet målrettet for å komme over den største barrieren for en kulturskole for alle: Vi har fått til lokaler som er universelt utformet. Vi må jobbe for forpliktende nasjonale standarder for enhver kunstform når det kommer til lokaler. Idretten har detaljerte standarder. Jeg har selv opplevd hvor vanskelig det er å få allment gehør for å følge noe så opplagt som standarder for akustikk.
Den andre viktige barrieren er i følge Lindberg at å få kommunen til å bruke den kunstfaglige kompetansen i utviklingen av kulturlokaler. – Rektor ved Asker kulturskole, Kim Stian Bakke, har fulgt hele byggeprosessen for nye Risenga ungdomsskoles lokaler. Slik bør det være i alle kommuner. Ta i bruk kompetansen! En kulturskole for alle er et prosjekt som selvfølgelig må ha sterk politisk forankring, men til sist handler det om lærerne. Det er inspirerende å se det gjennomslaget musikkterapi begynner å få i kulturskolene. Kunstterapeutene åpner scenen for skapende arbeid uten at du nødvendigvis skal bli flink, men fordi opplevelsen i seg selv har identitetsskapende verdi. Kulturskolene må forstås som kunstfaglige kompetansesentre og en stor ressurs for lokalsamfunnene, sier Lindberg.
Tanker før viktig stortingsmelding
– Hva forventer du at det skal stå om kulturskolen i den kommende stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur?
– En stortingsmelding er jo utgangspunktet for både lovarbeid og budsjett. Jeg har lyttet til de signalene som har kommet, og er optimistisk forventningsfull til en mer forpliktende innramming av barne- og ungdomskulturen – og ikke minst kulturskolen. Å se kultur i sammenheng med demokratiutvikling og ytringskompetente innbyggere, er bra. Jeg satt selv som en sjenert klarinettist på første rad i grendehuset, og vet at det var begynnelsen på å kunne snakke i offentlighet. Likevel har skapende arbeid en verdi som ikke trenger en indirekte begrunnelse. Jeg ser frem til stortingsmeldingen, med forventning om at staten tar en sterkere rolle som pådriver for å styrke institusjonene våre og en stortingsmelding som inspirerer til fremtidens barne- og ungdomskultur.
– Hva tror du den ovenfornevnte stortingsmeldinga vil bety for kulturskolen? Og bør kulturskolen som skoleslag få en sterkere lovforankring enn det har i dag?
– Jeg vet at kulturskolen ønsket seg en egen melding, men det å være en melding i meldingen gjør at kulturskolen settes inn i en større sammenheng. Det klinger jo bra sammen med visjonen Kulturskolen for alle. Fremtidens kulturskole skal samarbeide med flere og ta på seg nye oppdrag. Jeg ser for meg at vår stortingsmelding har tatt opp i seg den kompetansen som fins i vår institusjon og som er ambisiøs på vegne av oss. Da må det være synlig i opplæringsloven og fremtidens budsjetter. Jeg er ny i Norsk kulturskoleråd og ønsker ikke å ta på meg en for stor hatt. Jeg vet at kulturskolerådet har jobbet målbevisst og godt for å sikre god lovforankring. Jeg er også glad for å ha Helga Pedersen som ny styreleder, og sammen har vi fått og tatt oppdraget for å fremme kulturskolerådet overfor våre lovgivere. Det gleder jeg meg til.
Egen kulturskole: matematikklæreren
Terje Lindberg har ikke selv vært kulturskoleelev, men han mener han absolutt har gått på en "kulturskole for alle". – Min kulturskole var matematikklæreren, en fantastisk musiker som satte sammen en kvartett der jeg som klarinettist i korpset fikk spilt mer enn mellomtakt. Kulturskolen min var å oppleve Terje Rypdal på 70-tallet, i gymsalen på Overhalla barne- og ungdomsskole. Eller få sitte å høre progrock i øvingslokalet til Haugums Reviderte, og vite at et dag skal jeg vrenge gitaren – sånn! Kulturskolen min var å sitte bakerst med fagotten i Namdal Symfoniorkester og telle takter, sier Terje Lindberg og er fremme ved den viktigste "kulturskolen" hans:
– Riksteatret og forestillingen "Jorda rundt på 100 dager". To skuespillere og en stol og resten magi. Den kvelden på Namsos kino i 1973 forvandlet livet mitt. Teatret var alt. Det gjorde at jeg fikk graden cand.philol. fra drama, film og teater, med ekspresjonistisk teater som fordyping. Det gjorde også at jeg fikk videreutdanning på Statens Teaterhøgskole og senere livnærte meg som dramaturg og regissør. Etter hvert flyttet jeg ut av teatret og inn i tv-dramaet og så rendyrket jeg: "Hva handler dette hele egentlig om?". Jo, vår evne til å forme fortellinger. Det tar jeg med meg inn i Norsk kulturskoleråd som ny nestleder, og det gir meg mulighet for å banke på hos kulturskoler og ta med fortellingen om dem videre. Det er mitt verv.
Les også: Intervju med den nyvalgte styrelederen Helga Pedersen
Annet relevant landstingsstoff
- Her finner du sakspapirer, protokoll m.m. fra Landstinget 2020
- YouTube-opptak av første dag av Landstinget 2020
- YouTube-opptak av andre dag av Landstinget 2020
- Helga Pedersen ny styreleder i Norsk kulturskoleråd
- Norsk kulturskoleråd får ny politisk organisering
- Tre utvalgsledere om sine utvalgs betydning for kulturskolerådet og kulturskolen
- Før landstinget"-kommentar fra Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd
- Kulturskole-tv: Intervju med styreleder Nils R. Sandal
- Kulturskole-tv: Intervju med nestleder Heidi Hesselberg Løken