Kulturskolelærere i målgruppa når utvalg foreslår nytt system for kompetanse- og karriereutvikling
OSLO: Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår endringer i etter- og videreutdanninga for ansatte i barnehager og skoler. I utvalgets forslag til et system for kompetanse- og karriereutvikling er kulturskolelærere en del av målgruppa for barnehage- og skoleutvikling, videreutdanning og karriereveier i barnehage og skole.
Dagens etter- og videreutdanningstilbud i barnehager og skoler trenger store endringer for å bli mer framtidsretta, mener utvalget i sin utredning, som offisielt heter NOU 2022: 13, Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.
Sølvi Mausethagen har vært leder for utvalget som ble oppnevnt høsten 2021. Mandatet var å se på hvordan en kan bruke ressursene til etter- og videreutdanning på en mest mulig effektiv måte samt foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning for alle ansette i barnehage og skole.
Innspill fra Kulturskolerådet
I utvalgets forslag til et system for kompetanse- og karriereutvikling er altså kulturskolelærerne en del av målgruppa for barnehage- og skoleutvikling, videreutdanning og karriereveier i barnehage og skole.
Overrakt kunnskapsministeren
I dag fikk kunnskapsministeren overlevert NOU-en, inklusive utvalgets forslag.
Bedre forankring lokalt, et godt tilbud til alle ansatte, introduksjonsår for nyutdannete lærere og nye karriereveier. Dette er noen av forslagene fra utvalget som har sett på etter- og videreutdanning i barnehager og skoler.
– Utvalget foreslår store endringer i måten vi driver etter- og videreutdanning på i barnehage og skole. Det er viktig at vi får på plass et mer framtidsrettet tilbud, og at vi bruker ressursene slik at de kommer flest mulig av de ansette til gode. I arbeidet framover vil vi involvere dem som jobber i skolen og barnehagen samt partene i arbeidslivet. Vi har mange gode og engasjerte lærere, barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene og skolene våre. Kompetansen disse har, er det viktigste for at barna våre trives, utvikler seg og lærer, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i ei pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Skal på høring
Utvalgets utredning går nå ut på høring, slik at partene og sentrale aktører kan komme med innspill. Regjeringa sier at utvalgets utredning og forslag sammen med høringsinnspillene vil gi et godt grunnlag for det videre arbeidet med å vurdere hvordan et system for etter- og videreutdanning skal se ut etter 2025, når dagens system går ut.
Bedre lokal forankring – tilbud for alle ansatte
Regjeringa skriver videre i pressemeldinga, at de siste åra har staten brukt over 1,5 milliarder kroner til videreutdanning for lærere, og cirka 200 millioner kroner til videreutdanning for barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen. Nær 5500 lærere og 1000 barnehagelærere har fått tilbud om videreutdanning i 2022. I tillegg går det til sammen cirka 570 millioner kroner årlig til tilskuddsordninga for lokal kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringa vil styrke kompetansetilbudet for barnehageansatte og legge til rette for at flere kan ta fagbrev på jobb. Regjeringa vil også legge til rette for flere karriereveier i skolen og erstatte lærerspesialistordningen, med ei partsforankra ordning som en mener gir lærerne bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapet i skolen. Regjeringa poengterer at den allerede har sørget for at flere lærere i praktiske og estetiske fag og spesialundervisning har fått tilbud om etter- og videreutdanning.
Utvalget foreslår disse hovedtiltakene:
- Flere skal få videreutdanning med like vilkår for deltakelse. Utvalget foreslår at lærere og andre tilsette som jobber med barn og elevar i barnehager og skoler, skal ha like vilkår for å delta i videreutdanning. Forslaget sier at minst 20 prosent av arbeidstida skal nyttes til å ta videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng på ett år. Utvalget foreslår videre å utvikle flere digitale tilbud og flere mindre moduler på 15 og 7,5 studiepoeng, som gjør det mulig for flere å nytte seg av tilbudet, uavhengig av livssituasjon og bosted. Utvalget foreslår også å utvikle flere videreutdanningstilbud ved fagskoler.
- Én felles ordning for barnehage- og skoleutvikling. Utvalget foreslår at ordningene for lokal kompetanseutvikling, det vil si etterutdanning, blir slått sammen til én felles ordning. Det gjelder disse ordningene: Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende fellesskap og ordninga for fag- og yrkesopplæring. Disse endringene skal bedre legge til rette for langsiktig planlegging av prosjekt og tiltak, og for bedre å møte lokale behov i barnehager og skoler.
- Rett til et introduksjonsår for nyutdannete lærere i barnehage og skole. Nyutdannete bør få god oppfølging det første året. De bør få rettledning fra erfarne kolleger, samtidig som de også får delta i faglige nettverk og bidra i kompetanseutviklinga på arbeidsplassen. Utvalget foreslår at den nyutdannete læreren får bruke ti prosent av arbeidstida til dette.
- Innføre fire karriereveier i barnehage og skole: 1) barnehage- og skoleutvikling, 2) forsking og partnerskap, 3) inkluderende praksis og 4) ledelse. Utvalget foreslår at karriereveiene blir knytta til videreutdanning og at minimum 20 prosent av arbeidstida skal brukes til oppgaver knytta til karriereveien. Formålet med karriereveiene er å gi lærere og andre ansatte muligheter for å skaffe seg spesialisert kompetanse og kunne inneha roller med utvidet ansvar, for å utvikle profesjonelle fellesskap i barnehage og skole.