Nordisk konferanse oppsummering

Nordisk konferanse oppsummering

AALBORG: Samarbeidet på kulturskolefeltet i Norden har tatt nye skritt fremover. For oss i Norsk kulturskoleråd vil det være viktig å trekke den røde tråden fra årets konferansen videre fram mot den neste i Finland i 2016. Stikkord er kompetansebygging, forskning og prosjektsamarbeid.

Det sier Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd når han oppsummerer hva han sitter igjen med etter Nordisk konferanse for musikk- og kulturskoler. Konferansen ble arrangert i Aalborg 24.-25. september.

Her deler Christiansen og andre i den norske delegasjonen sine konferanseoppsummeringer med deg:

Les om konferansens innhold her

Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd:

 «Gjennom en nyttig og spennende konferanse har samarbeidet på kulturskolefeltet i Norden tatt nye skritt fremover. Fremdeles er begrepet kulturskole ikke fullstendig tatt i bruk i alle nordiske land. Det er en sterk musikkskoletradisjon både i Finland og i Danmark, men vi har stadig flere tangeringspunkt.

De Nordiske samarbeidspartnerne ser allerede nå fremover mot en ny konferanse i 2016. Da i Finland. For oss i Norsk kulturskoleråd vil det være viktig å trekke den røde tråden fra årets konferanse videre fram mot den neste i Finland i 2016. I dette ligger å arbeide videre med de viktigste problemstillingene og utfordringene som ble synliggjort i Aalborg. Jeg vil trekke frem tre moment:

• Kompetansebygging

• Forskning

• Prosjektsamarbeid

Hva gjelder kompetansefeltet er dette kanskje den tydeligste fellesnevneren i innleggene på konferansen. Spørsmålet blir derfor hvordan vi tar dette videre i det nordiske samarbeidet. Dette handler om kompetanse på ulike nivå: lærer- og ledelseskompetanse, samhandlingskompetanse, utviklingskompetanse og ikke minst kompetanse basert på forskning. Jeg tror at mulighetsrommet er stort når det gjelder samhandling og samarbeid innenfor et bredt kompetansefelt. Konkret kan jeg se for meg felles, nordiske utdanningsløp med tanke på ledelse i kulturskolen.

Innen forskning vil Norden som forskningsfelt kunne gi betydelige bidrag til kulturskolerelatert forskning. Spennende her er kulturskoleutredningen som er igangsatt av regjeringen i Sverige. Jeg ser for meg at tilsvarende utredninger i de øvrige nordiske land kan gi et svært omfattende og rikt forskningsmateriale. Dette kan si noe om hvorledes vi best skal rigge kulturskolene våre for fremtiden.

Prosjektsamarbeid er en interessant vei å gå. Gjennom konferansen i Aalborg har de nordiske kulturskoleorganisasjonene hatt en fin dialog med Nordisk ministerråd, som sitter på en ikke ubetydelig sum med søkbare midler. For Norsk kulturskoleråd er det viktig å løfte begrepet bærekraft inn i prosjektarbeidet. De prosjektene vi har felles må gjenspeile felles og reelle behov. Igjen: det gode samarbeidsklimaet mellom de nordiske organisasjonene gir meg tro på at dette kan vi få til.

Jeg vil takke de to danske organisasjonene som var glimrende vertskap for årets konferanse. Det er også flott å få den støtten som er gitt av Nordisk ministerråd. Dette løfter samarbeidet til et nytt nivå.»

Heidi Hesselberg Løken, nestleder i Norsk kulturskoleråds sentralstyre

«Det ble en nyttig konferanse grunnet kort vei til dialog om nordiske løsninger. Nyttigogså for etablering av kulturskolenettverk på

tvers.

Fram mot neste konferanse og på denne må vi samordne oss om felles behov innen forskning og kulturskoleutvikling der vi ønsker å få til noe felles: Felles søknader overfor departement/regjeringer, nordiske fondsmidler i Norden (unngå ad hoc og sløseri) og tilskuddsordninger.

Vi bør sammen søke om utviklingsmidler til konkrete nordiske løft, som vår norske rammeplan, fagplanarbeid, profesjonalisering av musikkundervisning i skolen m.m.»

Åste Selnæs Domaas, fagsjef, Norsk kulturskoleråd

«Det var lærerikt å få direkte innblikk i utfordringer og styrker ved musikk- og kulturskoletilbud i de andre nordiske landene. I arbeidet med kulturskoleutvikling er det svært lærerikt med «speiling» av egen virksomhet opp mot andre lands virksomheter og prioriteringer. Det blir viktige korrektiv til egen strategi og prioriteringer.

Fram mot neste konferanse er det viktig med konkretisering og oppfølging av innspill som kom på konferansen i Aalborg.

På konferansen i Finland neste år vil det være viktig med oppfølging av den svenske utredningen om kulturskolen, det norsk arbeidet med rammeplanen (erfaringer med implementeringsarbeidet) samt å løfte opp debattene fra musikkspesifikt til kunstfagfokus og få til et felles nordisk strategiarbeid.»

Hans Willoch Bræin, rektor ved Stavanger kulturskole

«Det var inspirerende å delta på konferansen. Selv om man i de nordiske landene ser ut til å ha mange av de samme utfordringene, velger man på flere områder ulike løsninger, både hva gjelder finansiering og organisering.

Jeg deltok på to spennende workshops. Det var også nyttig å få muligheten til å diskutere ulike temaer med representanter fra de andre landene.

Det viktigste for oss i Norge nå arbeide godt for å få med oss beslutningstakere til neste konferanse. Det var på grensen til flaut å se hvor dårlig representert vi var på dette nivået.

Det bør vurderes om man skal ha et felles nettsted hvor man kan laste opp dokument og linker til sider av felles interesse. Det kan være til nytte også for de som ikke deltar på konferansen.

Jeg regner med at organisasjonene i hvert land avholder evalueringsmøter. Der bør innspillene på konferansen gjennomgås, med tanke på hva man skal arbeide med og eventuell «rapportere» tilbake om på neste konferanse. Det er viktig at konferansen ikke blir for «konferansens skyld».

På neste konferanse bør det settes av betydelig tid til:

• Lederutdanning. Hva bør en slik inneholde? Her bør vi få med oss noen fra aktuelle utdanningsinstitusjoner
• Hvordan gi best mulig utdanning til de som skal undervise i kulturskolen? Hvilken kompetanse trenger kulturskolelæreren som skal undervise de neste 20 årene? 
• Erfaringsutveksling. Det må legge opp til tilstrekkelig tid med erfaringsutveksling, noe det ikke var denne gangen.

Tror kanskje at det kunne vært lurt at man gjør det til en tradisjon at en kulturskoleelev holder et innlegg på konferansen.»

Erling J. Myrseth, leder for Norsk kulturskoleråd region øst 

«Personlig synes jeg konferansen var både nyttig og inspirerende. Det å treffe kolleger fra de nordiske landene var et kick. Det var lagt opp til at vi skulle sitte blandet ved bordene og det bidro i større grad til at man ble bedre kjent, og fikk utvekslet erfaringer, tanker og ideer på en helt annen måte. Det ble litt lite tid til diskusjon. 

Jeg synes faginnleggene fra OECD og Tyskland var svært spennende. Viktig at vi klarer å løfte faginnholdet til det høyeste nivået.

Vi har en utfordring i kulturnorge, vi klarer ikke å målbære budskapet vårt slik at bevilgende myndigheter forstår. 

På konferansen ble det løftet frem at det er vanskelig å måle kultur og effekter. Men jeg tror at for at politikerne skal forstå vårt budskap, så må vi bli flinkere til å konkretisere og «måle» det som «ikke kan måles».

Vi må og bli tydligere i budskapet vårt ut til politikerne. Her kommer utsendte politiske strategi fra kulturskolerådet inn. Det er supert at vi nå har fått en strategi og plan for hva og hvordan vi skal selge våre viktige saker inn mot departement og myndigheter.

Til neste nordiske konferanse er viktig er at å få med flere enn kulturskolens egne folk i den norske delegasjonen. Det var utrolig flott at Erling Barlindhaug fra KS var med, men det burde også vært med noen fra høyeste politiske nivå.

På nesten konferanse vil nok strategidokumentet fra Sverige være et sentralt tema. 

I tillegg er Sverige sentralt inne i dette med hjerneforskning og dokumentasjon av effekt som kunst og kultur har.  Se kulturellahjarnan.se.

Kulturskolene i Norden er svært ulike og har ulik forankring og økonomi. Fra å være fullfinansiert med opptaktsprøver, til å få til en kulturskole for alle. Danmark har i tillegg en svært interessant posisjon i forhold til ressursenterfunksjonen, der myndighetene finansierer samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole. Dette kan være interessant å høre mer om - i workshop sammenheng?»

Lars Emil Johannessen, rådgiver i Norsk kulturskoleråd

«Konferansen ga meg enda større motivasjon til å jobbe videre for å øke samarbeidet i Norden i form av handling. Jeg fikk treffe flere nye personer som det kan være nyttig å ha kontakt med videre, og jeg fikk økt forståelse for hvor min «relasjonskompetanse» skal settes inn.

Fram mot neste konferanse er det viktig at de tilbakemeldinger som kommer inn sammenfattes og får «underveisfart». Jeg håper at vi i Norge følger opp det vi har blitt inspirert og motivert av, vi kan ikke selv sitte å vente på at andre skal ta initiativ. Vi må også stå frem og vise interesse og jobbe for å ikke bli oppfattet som det landet hvor alt er mulig.

På neste års konferanse vil jeg gjerne få en grundig presentasjon av prosjekt som har fått nordisk støtte, oppmerksomhet og som «virker». Det må gjerne settes fokus på høgskolers og universiteters rolle og mulighet i den videre utvikling. Og så håper jeg vi enda tydeligere identifisere de områder hvor vi alle sammen har størst utfordringer.»

Ragnhild Skille, rådgiver i Norsk kulturskoleråd

«Det var både en ære og en glede å få være en av de deltakerne som representerte kulturskolelandet Norge på denne konferansen. Det var spennende å høre og se hva de andre nordiske land har gjort - og hvilke utfordringer de står overfor.

Glad er jeg også for at KS fra Norge deltok og fikk møte tilsvarende organisasjoner fra både Danmark, Sverige og Færøyene. Det betyr mye for vårt videre samarbeid.

Mest interessant syns jeg det var å delta på workshopen der Danmark presenterte en helt ny nettside for utveksling av erfaringer og ideer for de som jobber i feltet kulturskole/grunnskole samt på workshopen der Sverige presenterte prosjektet «Om vi fick bestämma» - om barn og unges økte medvirkning og innflytelse i sin egen kulturskole for å gjøre den bedre.

Jeg håper de aksjonspunkt som kom frem i diskusjoner rundt bordene under fellesforedragene og de innspill vi kom til av felles nordisk aktivitet på workshopene kan være godt påbegynt når landene møtes igjen neste år. Det gjelder hospitering av både kulturskolelærere og -ledere mellom de nordiske landene, tanker om en felles, nordisk nettside for utveksling og et mulig medbestemmelsesprosjekt for nordiske ungdommer.»