Statsbudsjettet 2016
OSLO: Norsk kulturskoleråd er tilgodesett med 19 millioner på regjeringas statsbudsjettforslag for 2016. Dette er 535.000 kroner mer enn rådet mottar fra staten i innværende år. I praksis ingen reell, økt støtte til kulturskoleutvikling, og ikke noe som vekker stor begeistring i Norsk kulturskoleråd på kulturskolens vegne.
Prop. 1 S (2015–2016) kan du lese her
[Tilråding fra Kunnskapsdepartementet, godkjent i statsråd]
De 19 millionene skal brukes både til kulturskoleutvikling og organisasjonsdrift. Norsk kulturskoleråd er interesse- og medlemsorganisasjon for 419 norske kommuner som eier og driver kulturskoler.
Som i fjor må Norsk kulturskoleråd dele budsjettpost med Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag med disses medlemsorganisasjoner. Totalt er det 26,3 millioner kroner som nå bevilges via statsbudsjettforslagets kapittel 225, post 71. Posten har naturlig nok beholdt det nye navnet den fikk i fjor, "Tilskudd til kunst og kulturarbeid i opplæringa". Tidligere het den "Tilskudd til utvikling av musikk og kulturskoler".
Skuffet over mangelen på stimuleringsmidler til kulturskolen
Norsk kulturskoleråd er ikke veldig fornøyd med dagens fremlagte budsjett. Det uttrykker både styreleder Nils R. Sandal (bildet t.v.) og direktør Morten Christiansen.
– Det er ikke satt av stimuleringsmidler til kulturskolene, og en er langt unna den omsøkte summen for kulturskolerådet som organisasjon, sier Morten Christiansen.
– Nødvendig kvalitetsarbeid koster
Sandal og Christiansen poengterer at Norsk kulturskoleråd er i ferd med å gjennomføre et svært viktig og omfattende kvalitetsarbeid i forhold til landets kommuner og kulturskoleeiere. Dette innebærer å utvikle fagplaner til den nye rammeplanen som eierne - landets kommuner - vedtok i 2014, utvikling av et kvalitetssystem for kulturskolen og ikke minst: implementere dette i kommunene.
– Når vi nå har fått et «status quo-budsjett» vil dette fordre en enda strengere prioritering av oppgaver for å få rammeplanen til å virke rundt i landet, sier direktør Morten Christiansen (bildet t.v.).
– Å få rammeplanen til å virke er et sentralt hovedfokus for kulturskolerådet. Gjennom dialog med myndighetene har vi fått positive tilbakemeldinger og klapp på skulderen for den jobben som nå gjøres for å sette et tydelig kvalitetsblikk på kulturskoleeieren og kulturskolen, sier Christiansen.
Behovet for midler til rammeplanimplementeringen er synliggjort i kulturskolerådets siste søknad om statlige organisasjons- og utviklingsmidler. Denne søknaden går gjennom Utdanningsdirektoratet, men den bevilgede summen fins igjen på «kulturskolerådets post» på statsbudsjettet.
Ønsker seg egen post
– Talentarbeidet knyttet til kunst og kultur i Norge starter i all hovedsak i kulturskolene. Dette budsjettet fremmer dessverre ikke dette arbeidet, og legger seg inn i et litt skremmende mønster som har avtegnet seg i det siste, både med hensyn til sentralisering, felles verdier og felles løft. Vi håper dette kan justeres gjennom høringer og forhandlinger, både med regjeringspartiene og støttepartiene KrF og Venstre, sier Morten Christiansen.
Videre satsing på talentutvikling gjennom Talent Norge
Norsk kulturskoleråd har arbeidet for å få en egen post på statsbudsjettet. Dette er ikke fulgt opp i denne budsjettrunden.
– Vi hadde håpet på en endring her, men vil fortsatt jobbe for å få dette til. Det vil kunne gi en betydelig større forutsigbarhet og trygghet for utviklingen av kulturskolene i Norge, sier Christiansen.
Liker DKS-grepet
– Vi hadde også håpet at den enkelte kulturskole kunne blitt tilgodesett med søkbare utviklingsmidler. Disse ville man kunne brukt i forbindelse med det viktige kvalitetsarbeidet som mange kulturskoler nå er i gang med. Når dette er sagt har Norsk kulturskoleråd gitt positive tilbakemeldinger på grepet som er gjort, bl.a. knyttet til Den kulturelle skolesekken. Vi håper dette statsbudsjettet gjør den planlagte endringen mulig, sier Morten Christiansen.