Svensk forskning på kulturskolen - nyttig for Norge
STOCKHOLM: Stockholms universitet (SU) er som en av seks institusjoner for høyere utdanning tildelt oppgaven med å gjennomføre Kulturskoleklivet, som er den svenske regjeringas satsing på å styrke kulturskolen. SUs institutt for humaniora og samfunnsvitenskaplig didaktikk har gjort en kartlegging av faget drama/teater og dets lærere i kulturskolen. Norsk kulturskoleråds FoU-leder finner resultatene interressante og mener at det er all grunn til å satse ekstra på kulturskolens «ikke musikk»-fag også i Norge.
Undersøkelsen ble gjennomført i to deler: En spørre-/enkétundersøkelse og en intervjuundersøkelse. Resultatet presenteres nå i to rapporter som gjenspeiler bakgrunnen til drama- og teaterfaget og kartlegger forekomsten av denne i kulturskolen samt at den sier noe om drama- og teaterpedagogenes arbeidsforhold, utfordringer og arbeidsmetoder.
Rapportene og informasjon om disse finner du på Stockholms universitets nettsted her
Konklusjoner fra spørre/enkétundersøkelsen er at det er behov for etterutdanning for lærerne, det er behov for kollegial utvikling av faget drama/teater og en styrking av fagets forutsetninger i kulturskolen.
Konklusjoner fra intervjudelen er blant annet at drama- og teaterpedagoger ved kulturskolen har stor frihet til å legge opp sitt arbeid, men at arbeidsmengden øker når elevgrupper blir store og en har deltakere med ulike behov.
Trolig likedan i Norge
– Det er grunn til å anta at det er liknende situasjon i Norge, og at det er god grunn til å satse spesielt på «ikke musikk»-fagene, sier Anders Rønningen (bildet), FoU-leder i Norsk kulturskoleråd. Han synes dette er et godt eksempel på forskning som er viktig for å forstå hvordan kulturskolene skal kunne utvikles enda videre.
– Vi ser at utdanning blir viktig, og slik er det interessant at det i Sverige er satt i gang flere studier rettet mot kulturskolelærere som følge av Kulturskoleklivet, sier Anders Rønningen.
Se informasjon om «Bli pedagog i kulturskolan» på studera.nu