KulVFL 2022–23 kan søkes: – God mulighet til ekstra fokus på utviklingsarbeid
TRONDHEIM: Nå er det mulig å søke om deltakelse i Kulturskolebasert vurdering for læring (KulVFL) skoleåret 2022–23. Blant de fornøyde deltakerne i inneværende skoleår, er kulturskoleleder Hege Elnæs i Frogn kommune, som sier at KulVFL har gitt henne som leder en god anledning til å sette ekstra fokus på utviklingsarbeid gjennom vurdering for læring samt det å bygge profesjonelt læringsfellesskap.
Mer om Hege Elnæs og Frogn kommunes mening om KulVFL lengre nede i artikkelen. Men først mer om KulVFL og kurstilbudet for 2022–23, som det nå er mulig å søke om deltakelse på.
> Søknadsskjema og mer informasjon.
Søknadsfrist: 29. april 2022. Tilbakemelding på søknader skal alle søkere få innen 11. mai.
Sentralt i Rammeplan for kulturskolen
Vurdering for læring er viet stor plass i Rammeplan for kulturskolen. Kulturskolebasert vurdering for læring (KulVFL) er et skolebasert nettkurs som tar sikte på å videreutvikle deltakernes vurderingskompetanse, samtidig som det skal styrke kulturskolen som lærende organisasjon gjennom arbeid i profesjonelle læringsfellesskap. Kurset er utviklet av Høgskolen i Innlandet, i samarbeid med Norsk kulturskoleråd og en arbeidsgruppe fra kulturskolesektoren. Kurset er et såkalt MOOC (massive open online course/åpent nettkurs).
Et overordnet mål for KulVFL er at lærere og ledere samarbeider i profesjonelle læringsfellesskap, og bruker Rammeplan for kulturskolen og vurdering for læring på en måte som er optimal for kulturskoleelevenes læring, utvikling og trivsel.
Teori, refleksjon, utprøving, faglig sparring
Nettkurset legger opp til arbeid med læringsressurser som bearbeides både kollektivt og individuelt. Deltakerne blir utfordret til å sette seg inn i relevant teori (presenteres som film eller tekst), til refleksjon over egen og andres praksis, utprøving i egen undervisning og faglig sparring med andre deltakere på nett.
I starten fokuseres kollektiv og organisatorisk læring. Her handler det om å få «riggen» på plass. Deretter dreies fokuset mot ulike sider ved vurderingspraksis. Siden læringsfremmende vurderingsarbeid kan knyttes til nesten alle sider ved lærerens undervisning og elevenes læring, vil skolens generelle undervisningspraksis utvikles gjennom kurset.
Seks moduler og tema
Kurset er bygget opp i seks ulike moduler og temaer som vektlegges ulikt. Den første og siste modulen er antatt å ta ti timer. Arbeidet med de fire mellom-modulene 2–5 anslås å ta fire timer per modul, slik at totalt tidsbruk som må avtalefestes til dette arbeidet på skolen vil være 36 timer i løpet av skoleåret.
Tida er fordelt på individuelt arbeid med modulinnhold og fellestid i plenum eller i ulike gruppesammensetninger. I tillegg kommer utprøving i egen undervisning.
- Rammeplan og profesjonelle læringsfellesskap (10 t)
- Tid (4 t)
- Mål (4 t)
- Tilbakemelding (4 t)
- Elevinvolvering (4 t)
- Helhetlig praksis (10 t)
Det er lagt opp til en grunnstruktur i kurset som alle deltakere skal følge, men skoleledelsen legger føringer for hvordan den enkelte modul mer detaljert skal gjennomføres. For deltakere kommende skoleår inviteres det til et nettmøte 13. mai, for nærmere informasjon om gjennomføring av kurset. Innledningsvis må det lages en helhetlig, lokal tidsplan for skolens gjennomføring.
Nettkurset KulVFL startet med deltakelse fra tretten pilotkommuner skoleåret 2020–21. Skoleåret 2021–22 deltar ti kommuner i KulVFL.
> Mer informasjon om KulVFL på nettsida Kulturskolebasert vurdering for læring
– Skoleåret 2020–21 var en pilot, hvor modulene ble utviklet i tett samarbeid med pilotkommunene. Skoleåret 2021–22 ble det åpnet for «ordinær drift». Det har vært tett dialog med deltakerne også dette skoleåret, for å lytte til erfaringer som kan bidra til å gjøre tilbudet best mulig. En erfaring er at noen opplever det som krevende å gjennomføre KulVFL–løpet på ett år, og det er derfor valgt å holde nettressursen åpen for deltakerne også det påfølgende året. Slik vil det være anledning til å gå enda mer i dybden det påfølgende året, og også en mulighet for å følge opp KulVFL med eventuelt nye ansatte, sier Åste Selnæs Domaas (bildet), leder for veiledning og rammeplanutvikling i Norsk kulturskoleråd.
KulVFL godt mottatt i Frogn kommune og kulturskole
HORTEN: Blant de fornøyde kursdeltakerne i inneværende skoleår, er altså kulturskoleleder Hege Elnæs (bildet) i Frogn kommune. Hun opplever at KulVFL gir henne som leder en god anledning til å sette ekstra fokus på utviklingsarbeid gjennom vurdering for læring samt det å bygge profesjonelt læringsfellesskap.
Frogn kommune har 15 deltakerne med på KulVFL i inneværende skoleår.
– Kurstilbudet er bra! Og skal vi lykkes i å være en god kulturskole, må vi ha fokus på utviklingsarbeid, og oppleves som relevante, sier Hege Elnæs, som videre forteller at det var viktig å trygge de ansatte i starten, på at dette ikke er vurdering av læring, men vurdering for læring.
– Vi måtte bruke litt tid på å ufarliggjøre det. Vi brukte også litt tid i starten på å anerkjenne at det er varierende studiekompetanse hos lærerne, slik at analysetekster o.l. ikke ødela motivasjonen for kurset. Når vi kom litt ut i kurset, erfarte vi at det er viktig å sette av nok tid til utprøvingen i praksisfeltet. Det er her mye av læringen ligger, sier Elnæs.
Hun sier at en i Frogn brukte en del tid på modul 1, men opplevde samtidig at det var en del repetisjon fra arbeid en hadde gjort i forbindelse med Rammeplan for kulturskolen.
– Imidlertid var det en god påminnelse om samfunnsoppdraget vårt m.m. Det var først med modul 2 og utover, at lærerne opplevde det som veldig matnyttig- Da traff det rett inn i deres hverdag i undervisningsrommet. Sånn sett er det nok viktig å holde dette på et nivå som er mest mulig relevant i praksisfeltet, sier Hege Elnæs.
– Hvorfor har Frogn kommune/kulturskole meldt seg på og deltatt på KulVFL?
– Som leder er jeg opptatt av at vi har en god utvikling av skolen, med høyt fokus på faglig innhold. Lærerne har høy fagkompetanse, som må benyttes til det beste for elevene våre – og fellesskapet. Ved å styrke kompetansen til lærerne i vurderingsarbeidet, så bedres forutsetningene for elevenes læring. Motivasjonen til elevene våre øker når de vet hva de skal lære, og hvordan de skal lære det ved hjelp av gode råd og tilbakemeldinger fra lærer. Som leder er jeg også opptatt av profesjonelt læringsfellesskap. Ved å jobbe systematisk, ha god erfaringsdeling og godt organisert vurderingsarbeid, så vil elevene våre få bedre læring – som igjen er motiverende for den enkelte elev.
– Har vurdering for læring lenge stått på agendaen i din kommunes kulturskole?
– Vi søkte om deltakelse våren 2021, og vi startet opp i august 2021. VFL er høyt prioritert dette skoleåret, og vi bruker mye tid til diskusjoner og refleksjoner i fellesskap. Det jobbes både individuelt, i tverrfaglige grupper og i plenum. De fleste av lærerne er allerede dyktige til å jobbe med vurdering, men kanskje uten å være helt klar over at det selv. VLF er derfor en god anledning både til å få en bekreftelse på at vi gjør mye riktig, men også en anledning til å systematisere, begrunne og organisere det enda bedre. Erfaringsdeling mellom lærerne er verdifull. Refleksjonene dem imellom går nå på læring for elevene, hvordan skape motivasjon og progresjon ved å bruke metodene fra vurderingsarbeidet på en god og systematisk måte.
Nå er Hege Elnæs spent på framtida – og «kulturskolelivet» etter KulVFL.
– Vi går en spennende vår og høst i møte. Nå skal vi fullføre og etter hvert oppsummere, og stake ut kursen videre i fellesskap. Først da får vi det endelige svaret på om vi har fått etablert ønsket skoleutvikling i vurderingsarbeidet, og et mer profesjonelt læringsfellesskap. Det er jeg ganske sikker på at vi lykkes med, sier Hege Elnæs, leder for kulturskole og fritidsklubb i Frogn kommune.