Workshoper for ungdom i tre land – om lokal fortellerkultur
Fram mot oktober deltar ungdom i fem kommuner i tre land i et internasjonalt prosjekt som munner ut i en framføring i Bodø kommende høst. Det hele startet med lokal workshop i Kautokeino i februar. Nå er en også i gang i Hamarøy i Nordland, Arvidsjaur og Malå i Sverige samt i Torshavn på Færøyene.
I Kautokeino fokuserte workshopen kulturbæring gjennom å utforske lokal identitet, fortellerkunst og egenart. Det kan du lese mer om i denne nyhetssaken på kulturskoleradet.no. I denne artikkelen får du glimt fra de tre andre workshopene som er avviklet så langt.
«Kulturbæring – A Sense of Time and Place» heter prosjektet som Norsk kulturskoleråd står bak. De lokale workshopene som innleder prosjektet, ledes av den anerkjente teaterregissøren, -pedagogen og -eieren Kjell Moberg. Han har lang erfaring innen kulturformidling og har vært opptatt av å skape rom for barn og unge til å utforske egen kulturell identitet.
Egne tema i fokus
Kommunenes workshoper har hatt egne tema i fokus:
- Hamarøy kommune i Nordland tilhører det lulesamiske språkområdet. Ungdommene som deltar får alle undervisning i teater. Her utforskes kystkultur gjennom historiefortelling samt at en vil undersøke fysiske bevegelsesmønstre i tradisjonshåndverk.
- Arvidsjaur og Malå er to innlandskommuner i Nord- Sverige. Begge tilhører det umesamiske språkområdet. Kommunene har levende skogssamisk og svensk kulturtradisjon. Ungdommene som deltar holder på med musikk og/eller teater, og her vil det å utforske lokal musikktradisjon og historiefortelling, være sentralt
- Torshavn kommune på Færøyene har med ungdommer som driver med færøydans (dans til balladesang, red.mrk.). I workshopen skal en her undersøke tradisjonsmusikk, dans og balladenes fortellinger.
Glimt fra prosjektlederens logg
Marita Helen Hansen, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, er prosjektleder for Kulturbæring-prosjektet,
som workshopen A Sense of Time and Place – med alle sine innledende, lokale workshoper – inngår i. Hun har vært med på de tre siste lokale workshopene og har skrevet logg fra samtlige, om hva hun observerte og refleksjoner hun gjorde seg underveis. Vi har fått lov å hente tekst derfra, som viser hva som var i fokus på workshopene samt hva ungdommene fant interessant og skal arbeide videre med:
Hamarøy: Workshopen var lagt til Hamarøyhallen på Presteid, som er tilknyttet barneskolen, ungdomsskolen, voksenopplæringen og kulturskolen. Her møttes fem elever i 12–13-årsalderen. Etter noen innledende "bli kjent"-øvelser kom lokalhistorikeren Arne André Solvang innom. Han fortalte levende om Hamarøys historie og utvikling, helt fra det første mennesket kom til området. I sin fortelling hadde han et særlig blikk på kystkulteren.
Solvang tok også for seg den samiske kulturen og interessemotsetningen mellom denne og den norske befolkningen i området. Han fortalte om Fornorskingen fra 1850 – der staten Norge hadde en målretta fornorskingspolitikk retta mot urfolket samene og den nasjonale minoriteten kvenene/norskfinnene – skapte en ubalanse i samfunnet. En ubalanse som en i dagens lokalsamfunn forsøker å repare, ved å vise samisk kultur og identitet respektert.
Solvang fortalte videre om vikinggraven på Ness (nrk.no-artikkel fra 2011).
På dag to fikk ungdommen et møte med Sigrid Rasmussen og hennes eventyrlige verden fra Ulvsvågfjell, en verden som rommer både et eventyrskoganlegg og et eventyrforfatterskap. Hamarøypatrioten og kulturbæreren Rasmussen har sjøsamisk bakgrunn og synes det er viktig å lære det samiske språket og lære det videre. Eventyrene hennes fenget workshopdeltakerne. Kanskje blir disse et utgangspunkt for elevenes historiefortelling.
Arvidsjaur/Malå: Begge kommunene er hjemmehørende i det samiske språkforvaltningsområdet, der samisk er likestilt med majoritetsspråket. Samisk som språk forsvant herfra på 1950–60-tallet, fordi samisktalende da ble utfryst, mobbet og/eller måtte skjule sin identitet. I dag forsøker en å "ta språket tilbake".
I begge kommuner fins godt bevarte «lappstader», dvs. kirkebyer med faste «kåtor» og hytter oppført nær ei kirke.
I workshopgruppen møtes fire elever fra Arvidsjaur kulturskole og fem fra Malå kulturskole. Disse går på musikk og kunst. Med seg har de lærerne Evelina Lindqvist og Lisa Stenlund. Så får de høre historien til Kristina Katarina Larsdotter (1819–1854) alias Stor-Stina fra Malå, en legendarisk, samisk kvinne med en tydelig plass i svensk folklore. Hun var kjent som en veldig høy kvinne, 2,10 meter høy, sies det – og angivelig med en usedvanlig styrke og sterk vilje til å hjelpe folk i nød. Etter at historien om Stor-Stina er fortalt, kommer forslag om å bruke denne historien samt det å bygge kåtor i kombinasjon med tradisjoner rundt svensk midtsommerfeiring, som utgangspunkt for videre arbeid.
Deltakerne fikk også lære – og lære om – samisk sang og joik. På slutten av dagen laget elevene «kåtor» av ispinner samt malte samiske flagg og reinsdyrhorn.
Torshavn: På Færøyene handler workshopen om å undersøke tradisjonsmusikk, dans og balladenes fortellinger. To unge kulturbærere, Kristian Jacobsen (20) og Jón Rói Høgnesen (19), er sentrale bidragsytere, Med sin lidenskap for og store kunnskap om kvæði (færøysk ballader) og ringdans, møter de fem musikkelever i alderen 13–16 år fra Torshavn musikkskole. Alle har normalt klassisk musikk på timeplanen, så ikke så underlig at møtet med folkemusikk og -dans innledingsvis preges av nervøsitet fra ungdommens side.
Men det bedrer seg veldig etter hvert. Ungdommene får presentert en veldig kjent tekst med røtter i Kingos salmer. Så får de noter til tradisjonelle sanger, som de skal tolke med sine klassiske instrument. Senere begir de seg inn i kvæði- og ringdansverdenen. Godt assistert av musikkskolelærer Agnar Lamhauge, guides elevene i møtet med tonene Kristian og Jón framfører. Elevene er raske til å lære seg sangene og synger snart med, mens dansen går.
Etter dansesekvensen, introduseres elevene for skjaldur, som er en sjanger av muntlig litteratur og musikk bestående av rim, vuggeviser og korte fortellinger som har eksistert i århundrer.
Workshopen viser at fortellertradisjonen på Færøyene kanskje ikke er så kjent for og/eller ikke overført til alle barn og unge i øyriket. Desto viktigere blir det da å arrangere slik møter, i kulturbæringens tegn.
Skape felles plattform
Samlet skal workshopene vise hvordan kulturbæring kan skje gjennom en kombinasjon av tradisjonelle teknikker og materialer, historiefortelling, språkopplæring og lokal deltakelse. Den innovative tilnærmingen til workshopen viser hvordan kulturarv kan bevares og videreføres på nye og dynamiske måter.
På de innledende, kommunevise workshopene deltar ungdommene i øvelser som bidrar til å skape en felles plattform og forberede dem til arbeidet i Bodø. Ungdommene får være med og utforske hvordan samfunnets tilhørighet til lokalkultur fungerer. Moberg har utarbeidet et opplegg skreddersydd for hver kommune. Her fokuseres det å omfavne det genuine i kommunens/regionens kulturarv og egenart.
Prosjektet legger vekt på å styrke stemmene til barn og unge, samtidig som det utforsker tilhørighet til stedet, med mål om å utfordre tradisjonelle oppfatninger av kulturskolen og forsterke kulturens rolle i lokalsamfunnsutviklingen.
Workshopenes utgangspunkt er å samle fortellinger fra ungdommenes liv, samfunnet de lever i og den lokale fortellerkulturen.
Fellesworkshop og konferanse i Bodø
Det store høydepunktet blir fellesworkshopen i Bodø 11.–13. oktober. Her vil ungdommene fra de fem kommunene bygge videre på det som er skapt i lokale samlinger, utveksle erfaringer og skape en bredere forståelse for kulturbæring og tilhørighet. Denne workshopen er en integrert del av et større prosjekt som kulminerer i en konferanse 16.–17. oktober i Bodø, og som er en programpost i Bodø2024, det største kulturarrangement i Norge på ti år og markerer at Bodø er Europeisk kulturhovedstad i 2024.
> Også relevant: Presentasjon av prosjekt, konferanse og verksted (PDF)