Ungdom i Kautokeino på workshop om lokal fortellerkultur
Fram mot oktober skal ungdom i fem kommuner i tre land delta i et internasjonalt prosjekt som munner ut i en framføring i Bodø kommende høst. Sist helg starta det hele for deltakerne i Kautokeino, med en workshop der de fokuserte kulturbæring gjennom å utforske lokal identitet, fortellerkunst og egenart.
«Kulturbæring – A Sense of Time and Place» heter prosjektet som Norsk kulturskoleråd står bak. I Norge er det ungdom i kommunene Hamarøy og Kautokeino som deltar i prosjektet. Videre deltar ungdom fra Torshavn på Færøyene og Arvidsjaur og Malå i Sverige.
Workshopene som innleder prosjektet, ledes av den anerkjente teaterregissøren, -pedagogen og -eieren Kjell Moberg. Han har lang erfaring innen kulturformidling og har vært opptatt av å skape et rom for barn og unge til å utforske sin egen kulturelle identitet.
På workshopene i Kautokeino (nummer to arrangeres i september, red.mrk.) utforsker deltakerne, under Mobergs ledelse, innovative metoder for å bevare og videreføre samisk kulturarv. Gjennom praktisk arbeid med tradisjonelle teknikker og materialer, historiefortelling og deltakelse i lokale arrangement, ble elevene involvert i en dynamisk prosess med kulturbæring.
Duodji, reinsslakting, språkfokus
Ungdommene som deltar i prosjektet, vil i år få undervisning i samisk duodji/håndverk. De vil lære å lage skaller, utforske håndverkstradisjonen samt søke etter historier og musikk som er knyttet til arbeidet med å lage skaller.
Den første workshopen i Kautokeino startet med å se på hvordan tørka sener brukes som sytråd i skaller. Dette er en tradisjonell teknikk som har gått i glemmeboka for mange, etter at polyestertråd ble tatt i bruk på 1980-tallet. Det å bruke tradisjonelle materialer og teknikker er en viktig del av workshopen, for å lære og videreføre kulturarven.
Videre ble deltakerne involvert i alt fra slakting av reinen på tradisjonelt vis, til det å lage blodpølser og koke kjøtt til middag. Dette ga elevene en «hands on»-opplevelse av tradisjonelle håndverksteknikker og matkultur.
Historiefortelling var en annen viktig del av workshopen. Historien «Reinen og pilen» ble brukt som et eksempel på en mulig fortelling å bruke under presentasjonen i Bodø. Dette viser hvordan historiefortelling kan være en viktig del av kulturbæring og formidling av tradisjoner.
Språkopplæring er også en del av prosjektet. Elevene skal få et vokabular av ord som har gått ut av samisk dagligtale, og som beskriver håndverket. Dette viser hvordan språk er en viktig del av kulturbæring og identitet.
Skape felles plattform
Samlet skal workshopene hvordan kulturbæring kan skje gjennom en kombinasjon av tradisjonelle teknikker og materialer, historiefortelling, språkopplæring og lokal deltakelse. Den innovative tilnærmingen til workshopen viser hvordan kulturarv kan bevares og videreføres på nye og dynamiske måter.
På de innledende, kommunevise workshopene deltar ungdommene i øvelser som bidrar til å skape en felles plattform og forberede dem til arbeidet i Bodø. Ungdommene får være med og utforske hvordan samfunnets tilhørighet til lokalkultur fungerer. Moberg har utarbeidet et opplegg skreddersydd for hver kommune. Her fokuseres det å omfavne det genuine i kommunens/regionens kulturarv og egenart.
Prosjektet legger vekt på å styrke stemmene til barn og unge, samtidig som det utforsker tilhørighet til stedet, med mål om å utfordre tradisjonelle oppfatninger av kulturskolen og forsterke kulturens rolle i lokalsamfunnsutviklingen.
Workshopenes utgangspunkt er å samle fortellinger fra ungdommenes liv, samfunnet de lever i og den lokale fortellerkulturen.
De andre kommunenes workshoper vil ha litt andre fokus enn den i Kautokeino:
- Hamarøy kommune i Nordland tilhører det lulesamiske språkområdet. Ungdommene som deltar får alle undervisning i teater. Her er det planlagt å utforske kystkultur gjennom historiefortelling samt undersøke fysiske bevegelsesmønstre i tradisjonshåndverk.
- Arvidsjaur og Malå er to innlandskommuner i Nord- Sverige. Begge tilhører det umesamiske språkområdet. Kommunene har levende skogssamisk og svensk kulturtradisjon. Ungdommene som deltar holder på med musikk og/eller teater, og det er planlagt å utforske lokal musikktradisjon og historiefortelling.
- Torshavn kommune på Færøyene har med ungdommer som driver med færøydans (dans til balladesang, red.mrk.). I workshopen skal en her undersøke tradisjonsmusikk, dans og balladenes fortellinger.
Fellesworkshop og konferanse i Bodø
Det store høydepunktet blir fellesworkshopen i Bodø 11.–13. oktober. Her vil ungdommene fra de fem kommunene bygge videre på det som er skapt i lokale samlinger, utveksle erfaringer og skape en bredere forståelse for kulturbæring og tilhørighet. Denne workshopen er en integrert del av et større prosjekt som kulminerer i en konferanse 16.–17. oktober i Bodø, og som er en programpost i Bodø2024, som er det største kulturarrangement på ti år og markerer at Bodø er Europeisk kulturhovedstad i 2024.
Begrepet kulturbæring handler om overføringen av kultur, tradisjoner, verdier og kunnskap fra en generasjon til en annen – eller mellom ulike grupper av mennesker. Norsk kulturskoleråd anser kulturbæring viktig fordi det hjelper samfunn med å bevare sin identitet, historie og verdier. Videre gir kulturbæring mennesker innsikt i deres kulturelle røtter og skaper en dypere forbindelse til deres arv.
Kulturbæring fungerer som en bro mellom fortid, nåtid og fremtid. Via denne broen kan generasjoner dele visdom, erfaringer og kunnskap som er samlet opp gjennom århundrer. På denne måten sikrer en at verdifulle kulturelle skikker, fortellinger og kunnskap ikke går tapt, men heller fornyes og tilpasses nåtid og fremtid.
> Også relevant: 36 kommuner hjelper Kulturskolerådet med konferanseutvikling (nyhetssak på kulturskoleradet.no)
> Også relevant: Presentasjon av prosjekt, konferanse og verksted (PDF)