Norsk kulturskoleråd på budsjetthøring ba om seks mill. kr ekstra til kvalitetsutvikling i kulturskolene
OSLO: Det er behov for seks millioner kroner mer i statstøtte til kulturskoleutvikling i 2019. Det var Norsk kulturskoleråds hovedbudskap under budsjetthøringa i Stortingets utdannings- og forskningskomité.
Norsk kulturskoleråd hadde – i likhet med alle andre som slipper til – svært få minutter på seg til å framføre sitt innlegg. Kulturskolerådets styreleder Nils R. Sandal brukte sine tre minutter og 20 sekunder til å fokusere behovet for profesjonalisering og kvalitetsutvikling i kulturskolene, forventningene til den kommende stortingsmeldinga for kulturskolen og viktigheten av kulturskolerelatert forsknings- og utviklingsarbeid.
Norsk kulturskoleråd stilte på høringa med styreleder Nils R. Sandal og direktør Morten Christiansen.
Fikk drahjelp av MFO
Med bakgrunn i argumentasjonsrekka ba Norsk kulturskoleråds styreleder om seks millioner kroner i økt statsstøtte i 2019, for at kulturskolerådet skal kunne styrke arbeidet organisasjonen gjør for å øke kvaliteten hos både kulturskoleeierne (kommunene, red.anm.) og de kommunale kulturskolene.
I tillegg argumenterte kulturskolerådet for at det startes en dialog for å se på muligheten for å etablere et utviklingsfond for kulturskolene, med en grunnkapital på 200 mill. kr.
I forkant av kulturskolerådets innlegg ga forbundsleder Hans Ole Rian (bildet t.h.) i Musikernes fellesorganisasjon i sitt høringsinnlegg til kjenne sin organisasjons støtte til etableringen av et slik utviklingsfond. Han brukte også tid på å utttrykke MFOs sterke bekymring over at regjeringa ikke ønsker å la kulturskolen få en egen stortingsmelding.
Spørsmål fra KrF og Høyre
Etter kulturskolerådets innspill ønsket komitemedlem Hans Fredrik Grøvan fra KrF å høre mer om utviklingsfondet og stilte spørsmål som gjorde at kulturskolerådet ved direktør Morten Christiansen fikk sjansen til å utdype hva kulturskolerådet ønsker at et slik fond skal være.
Komitemedlem Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre ville høre mer om kulturskolerådets og MFOs bekymring over at kulturskolemeldinga blir en del av en stortingsmelding som også omhandler barne- og ungdomskultur.
Merk: Norsk kulturskoleråds innlegg starter kl. 13.21.42 (se klokke øverst til høyre). Men kulturskoleinteresserte kan med fordel høre hele sekvensen fra 13.13.14 til 14.30.10, inklusive innlegget til Hans Ole Rian (MFO) og komitemedlemmenes spørsmål og tilhørende svar.
- Her er notatet leverte Utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med budsjetthøringa
- Dette er medlemmene i utdannings- og forskningskomiteen
Får 26,2 mill. kr – trenger seks mill. til
Norsk kulturskoleråd er tilgodesett med drøyt 26 millioner kroner i regjeringas statsbudsjettforslag for 2019. Dette er samme kronebeløp som kulturskolerådet mottar fra staten i innværende år.
Les nyhetssak om statsbudsjettforslaget
Komiteen velger fritt hvem som får informere
Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger fram sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.
Komiteen står helt fritt til å velge hvem som skal høres. Det er ingen som har krav på å få delta på en høring. Komiteen forutsetter at regjeringen har hørt alle berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Høringen kommer i tillegg til den andre informasjonen komiteen har. Det kan derfor hende at komiteen velger å bare høre én organisasjon eller en side av saken.
Som regel inviterer komiteen alle relevante organisasjoner som har søkt om å delta på høring. Organisasjonen bør være landsomfattende. Komiteen setter ofte pris på at organisasjoner med samme syn samordner seg og møter samlet.
Høringene er målrettet informasjonsinnhenting og ikke noe debattforum. De blir ledet av komitélederen, som passer på at tidsrammen overholdes og forhindrer at det utvikler seg debatt mellom komitémedlemmene eller mellom komiteen og organisasjonen. Publikum har ikke anledning til å ta ordet.
Organisasjonen får ordet til et kort innlegg for å redegjøre for sitt syn. Det er opp til komiteen å bestemme hvor lang tid hver organisasjon får. En bør derfor ha forberedt seg godt og stille med en klar disposisjon. Komiteens medlemmer stiller så spørsmål etter tur. Sakens ordfører får som regel stille spørsmål først. Det er viktig at en har satt av tid til å besvare spørsmålene innen tidsrammen.
Komiteen setter vanligvis pris på å få overlevert en kort skriftlig oppsummering av organisasjonens synspunkt. Det skrives vanligvis ikke referat fra ordinære høringer. Høringer som har vært overført på nett-tv kan gjenfinnes i videoarkivet.
Viktig påvirkningskanal
Ved siden av å være et redskap for informasjonsinnhenting for komiteen, er høringene en viktig mulighet for interesseorganisasjoner å forsøke å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.