Kulturskolerådet har innhenta nyttig informasjon om inkluderingsarbeidet i kulturskolene
TRONDHEIM: Mye godt inkluderingsarbeid gjøres i kommunale kulturskoler. Interessen for mer satsing på kulturskolen som kommunale ressurssenter synes stor i mange kulturskoler. Og mange kommuner og kulturskoler ønsker at Norsk kulturskoleråd skal være en pådriver for å gjøre kulturskolene til enda bedre arenaer for inkludering.
Dette står å lese i rapporten Norsk kulturskoleråd har laget etter en spørreundersøkelse om kulturskolenes inkluderingsarbeid. Det er fokusgruppa som har fulgt oppe kulturskolerådets arbeid med strategien om inkludering, flyktninger og utenforskap, som har forfattet denne rapporten. Fokusgruppa har bestått av FoU-leder Anders Rønningen, rådgiver Ragnhild Skille og Irene Rundgreen fra merkantil avdeling.
Rapporten som oppsummerer spørreundersøkelsen om inkludering, er en av flere rapporter om inkludering og utenforskap som Norsk kulturskoleråd publiserer denne våren – mer om de øvrige til slutt i artikkelen.
Spør for å kunne hjelpe bedre
– Norsk kulturskoleråd ønsker på best mulig måte å bidra til utvikling av kulturskolefeltet for våre medlemmer. For å kunne legge til rette for enda bedre tiltak, støtteordninger og utviklingsprosjekt og for å kunne drive et enda bedre interessepolitisk arbeid, trenger vi god dialog og oppdatert informasjon fra alle kulturskolene i landet, sier rådgiver Ragnhild Skille (bildet) i Norsk kulturskoleråd om rapporten som er publisert på nettsida Kulturskolen som inkluderende arena på kulturskoleradet.no.
Derfor anså kulturskolerådet det nødvendig å gjennomføre en undersøkelse om kulturskolens rolle som inkluderende kraft i kommunen. En undersøkelse som også bidrar til en kartlegging av aktivitet – dette for å få bedre kjennskap til hva som gjøres og hvilke planer som finnes for dette arbeidet i kommunene.
Her finner du rapporten om funnene i spørreundersøkelsen
Les også: 166 kulturskolers tiltak for inkludering
Les også: 201 kulturskolers innspill til Norsk kulturskoleråds videre arbeid med inkludering
I tråd med Strategidokument for oppfølging av landstingsvedtak 5.1. Flyktninger og kulturskolen har Norsk kulturskoleråd kartlagt aktivitet og kompetanse i kulturskolene for bedre å kunne bidra til større kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kulturskolene.
Oppdatert og presis informasjon
Gjennom undersøkelsen mener Norsk kulturskoleråd ha fått mye oppdatert og presis informasjon omkring satsingsområdet kulturskolens rolle i arbeidet med inkludering. I rapporten skriver det blant annet følgende:
«Vi ser at det gjøres mye godt arbeid i kulturskolene med tanke på inkluderingsarbeid. Vi ønsker videre å løfte frem de gode eksemplene for å videreutvikle kulturskolens potensial som samarbeidspart i inkluderingsarbeidet.
(…) vi anser det for å være stor interesse for å konsolidere driften av kulturskolen til å omhandle et styrket fokus på kulturskolen som ressurssenter i kommunene. Ut fra funn i undersøkelsen anser vi også at et sterkt trykk på dette fra kulturskolerådets side i denne landstingperioden har vært et viktig grep for å skape interesse, innsikt og nye initiativ rundt dette arbeidet i kommunene. Vi mener at undersøkelsen bekrefter dette og at det er viktig at «trykket» opprettholdes.»
Informasjon om konkrete tiltak
Samtlige av Norsk kulturskoleråds medlemskommuner fikk mulighet til å svare i undersøkelsen. Svarene ble avgitt fra kulturskoleeiere og kulturskoleledere og totalt fikk kulturskolerådet 201 svar fra kulturskoler, dvs. svar fra drøyt halvparten av landets kulturskoler på den tida.
I rapporten trekker kulturskolerådet fram en del funn i svarene. Blant annet ser en at 42 prosent av kulturskolene har igangsatt eller planlegger å sette i gang tiltak i forhold til et inkluderende miljø i sin kommune.
I undersøkelsen har 166 kommuner konkretiser hvilke tiltak kommunene har satt i verk. I rapporten trekker Norsk kulturskoleråd ut noen få av tiltakene som en ser «går igjen» i kommunene, men alle svar på dette spørsmålet fins i dette dokumentet på nettsida Kulturskolen som inkluderende arena.
Mange av kommunene oppgir at de jobber inn mot kor og korps – både gjennom grunnskolen og gjennom fritidskulturlivet, både for barn og voksne. Gjennom samarbeid med flyktningtjenesten gjøres det prioriteringer slik at barn og ungdom får gå sammen med andre i kommunen innen ulike grupper med instrumentopplæring, dans og kunstfag – og flere sier at de ikke lager egne grupper for inkludering.
Flere Farger/Fargespill – eller arbeid etter fargespillmetodikken – er også tiltak som mange kulturskoler jobber med for å bidra til bedre inkludering i kommunen. Cirka 20 kulturskoler trekker også inn friplassordning som et inkluderingstiltak.
Mye samarbeid med barnehage og grunnskole
– Hoveddelen av respondentene oppgir at aktiviteten rettes mot barn og unge, og da gjerne i samarbeid med barnehage og skole. Cirka halvparten av kulturskolene oppgir at aktiviteten er rettet mot flyktninger og innvandrere, og da spesielt de som nettopp har ankommet kommunen, sier Ragnhild Skille.
Flyktningkonsulent, NAV og språkopplæringen oppgis som samarbeidsparter. I tillegg oppgir også respondentene at det er et fokus på økonomi, gjennom at tilbud om aktiviteter har et spesielt fokus på lavinntektsfamilier med betalingsutfordringer. Noen av kommunene spesifiserer nøye hvem de skal rette aktiviteten mot, mens andre sier at de skal rette seg mot alle i kommunene og at det kulturskolens mål – med de utfordringene det gir.
På spørsmålet «Hvilken kompetanse har din kulturskole å tilby inn i dette arbeidet?» svarer et overveiende flertall at de bruker av sine «vanlige kulturskolepedagoger» i arbeidet med inkludering. Noen viser her til lærere med solid kunstfaglig utdanning. En del svarer at de har ingen spesialutdanning utover sin ordinære, men at de har opparbeidet seg realkompetanse og bred kompetanse på området.
Bare noen få svar viser til lærere med flerkulturell bakgrunn, noen at de har lærere som selv har innvandrerbakgrunn, mens én av skolene sier at de har et kulturelt mangfold blant lærerne sine. Flere trekker inn relasjonskompetanse, prosjekt- og produksjonskompetanse og arrangørkompetanse – og at det krever administrativ kompetanse. Noen nevner rett og slett det å være pådriver og engasjement som en kompetanse.
Musikkterapeut listes opp i nærmere tjue svar – enten som allerede ansatt eller som stillinger som skal opprettes.
Kulturskolene vil at Norsk kulturskoleråd skal ...
I svarene på spørsmålet «hva kan Norsk kulturskoleråd kan gjøre for å legge til rette for at kulturskolene skal øke aktiviteten i dette fokusområdet?» mener kulturskolerådet å ha fått viktige innspill som gir retning for det videre arbeidet med inkludering og utenforskap på alle nivå i organisasjonen – både nasjonalt, regionalt og lokalt.
201 respondenter reflekterer rundt hva som anses viktig for Norsk kulturskoleråd å gjøre videre nå – se alle innspillene samla her. Noen av forslagene som går igjen i svarene, er at kulturskolerådet skal
- være en pådriver på nasjonalt plan
- initiere nettverksbygging, prosjekt og fagdager samt arenaer for erfaringsutveksling
- skaffe prosjektmidler
- legge til rette for samarbeid mellom kulturskoler
- bidra med kompetanse og veiledning til kulturskolene – og jobbe målrettet for å heve kompetansen på dette området hos kulturskoleledere og ansatte i kulturskolen – gjerne i samarbeid med ressurs- og kompetansesentre
Flere dokument med inkluderings- og utenforskapsfokus
I tillegg til rapporten om spørreundersøkelsen om inkludering har Norsk kulturskoleråd publisert flere rapporter og andre dokument relatert til kulturskolerådets satsing på kulturskolen som inkluderende arena denne våren.
Samtlige dokument fins her på nettsida Kulturskolen som inkluderende arena
Der ligger blant annet en evalueringsrapport om Strategidokument for Norsk kulturskoleråds arbeid med inkludering, flyktninger og utenforskap, en rapport over tiltaksdelen i strategien for landstingsvedtak 5.1 samt en rapport om bruken av intensivmidlene som 30 kommuner fikk i 2018 og 2019, som starthjelp for å komme i gang med inkluderingsarbeid.
Les også gjerne Sluttrapporten for Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet (KIL), som også er publisert denne våren.
I evalueringsrapporten om strategidokumentet kan du lese om fokusgruppas anbefalinger til Norsk kulturskoleråd, anbefalinger som blant annet har svarene fra spørreundersøkelsen som sitt grunnlag. Du kan lese anbefalingene i evalueringsrapportens kapittel fem.
Det er også laget en rapporteringsmodell for arbeidet med inkludering og utenforskap, som gjør det enkelt å få overblikk over alle dokument samt finne dem.