Veiledning i kulturskoleutvikling hjelper – nå kan nye kommuner søke om å få veiledning
GJØVIK/ÅLESUND: Norsk kulturskoleråd utlyste nylig en ny runde med veiledning i kulturskoleutvikling – skreddersydd for landets kommuner. Søknadsfristen er 13. mars 2020. Fra kommunene Gjøvik og Ålesund rapporterer kulturskolelederne om stort utbytte av veiledningen kommunene nå mottar.
Formålet med veiledningen er å bistå kulturskoleeieren og kulturskolen med å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kulturskolen i kommunen.
Dette er tredje gang et slikt tilbud gis, og over 100 kommuner har så langt fått veiledning i kulturskoleutvikling.
Les også: Norsk kulturskoleråd tilbyr veiledning i kulturskoleutvikling - se utlysning
Les også: Veiledning i kulturskoleutviklnig godt mottatt både hos stor og liten kommune
Godt utbytte for Gjøvik kommune
I den pågående andre runden med denne typen veiledning deltar 56 kommuner fordelt på 34 kommunegrupper. Denne veiledningsrunden er nå over halvveis, den avsluttes våren 2020. Gjøvik kommune er en av veisøkerkommunene, og rektor ved Gjøvik kunst- og kulturskole, Helge Øye (bildet), opplever veiledningsprosessen som god og nyttig.
– Som alle kulturskoler jobber Gjøvik kunst- og kulturskole med å manøvrere seg i en omverden i endring. Vi er en skole med en bred variasjon av fag innen musikk og visuell kunst, og med et rikt tilbud til elever med utviklingshemming og med psykiatriske utfordringer. Vi har aktivitet i mange ulike lokaler og med lærere med store og små stillinger, sier kulturskolerektor Helge Øye.
Høsten 2017 ble Rammeplan for kulturskolen vedtatt i Gjøvik kommune. – I den forbindelsen startet vi et utviklingsarbeid som resulterte i et måldokument for skolen. Og samtidig startet vi arbeidet med å få på plass en god lokal læreplan. Da vi så utlysningen av ny runde med veiledning, meldte vi oss på. Vi ble trigget av formålet, av at veiledningen skulle hjelpe kommunen og kulturskolen med å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid i tråd med Rammeplan for kulturskolen. Akkurat det vi ønsket å bli bedre på. At kulturskoleeierne også skulle være med i prosessen, så vi på som et stort pluss, sier Helge Øye.
Han trekker fram tre punkt som har vært viktig for Gjøvik underveis i veiledningsprosessen:
- En betingelse for deltakelse i veiledningsprogrammet var at skoleeiere skulle være med i arbeidsgruppa. Det har vært nyttig. Kulturskoleutvikling har ikke bare blitt viktig internt i skolen, men er viktig også på høyere administrativt og politisk nivå.
- Det har i stor grad vært opp til oss i kulturskolen å velge hva innholdet i veiledningen skulle være. I arbeidet skilte det seg fort ut noen satsingsområder som reflekterte at gruppa var bredt sammensatt – noen interne oppgaver og et behov for å belyse kulturskolens framtidige utvikling i en politisk plan.
- Kulturskolerådet har ikke blandet seg inn i hva vi skal satse på, men har kommet med en modell for et veiledningsopplegg som er oversiktlig og mulig å implementere også etter at prosjektet er over. I selve prosessen har de kommet med helt konkrete oppgaver/metoder som vi lett kan overføre til andre oppgaver vi arbeider med.
– Vi har i veiledningsperioden blitt trygt og godt loset gjennom de ulike fasene av en veileder som har vært godt forberedt på å møte oss, med sin faglige forankring og med sin nysgjerrighet og interesse for hva vi er opptatt av lokalt. Men med respekt for at det er våre problemstillinger og vår hverdag som diskuteres. Hun rettleder uten å fortelle oss hva vi skal gjøre – men gir oss verktøy som kan være nyttig i prosessene vi skal gjennom, sier kulturskolerektor Helge Øye, og fortsetter:
– Gjennom veiledningsmøtene, dialogkonferansene (hjelpes for et navn på gode samlinger) og det materiellet har vi fått en anelse for det arbeidet som ligger bak veiledningsprogrammet. Vi gleder oss over at vi har hatt plass i denne runden. Det er godt at en tredje runde er utlyst.
Kulturskolerektoren i Gjøvik sier at nå er det opp til kommunen selv, hvordan de tar dette arbeidet videre. – I en hektisk hverdag er det lett å la seg overmanne av utfordringer og (egne og andres) innfall og nedprioritere det systematiske utviklingsarbeidet. Men vi har fått noen redskaper og vi har gjort oss noen gode erfaringer, det gjør det i alle fall lettere å fortsette arbeidet med å utvikle en kulturskole som er relevant for Gjøvik, i dag, sier Helge Øye, kulturskolerektor ved Gjøvik kunst- og kulturskole.
Begeistring i nye Ålesund
Også i Ålesund er det begeistring for veiledningstilbudet Norsk kulturskoleråd tilbyr. Virksomhetsleder Gro Dalen (bildet) ved Ålesund kulturskole forteller at Ålesund ble veisøker sammen med fire andre kommuner som skulle bli til «nye» Ålesund kommune fra januar 2020.
– Vi sto føre ein kommunesamanslåingsprosess, der fem kommunar skulle slå seg saman. Sjølv om det på det tidspunkt ikkje var vedteke, var det sannsynleg at dei fem kulturskolane vart slått saman til ein organisasjon. Her var snakk om fire landkommunar med 1300–9300 innbyggjarar – Sandøy, Skodje, Ørskog og Haram, og bykommunen Ålesund med nærare 49 000 innbyggjara. Dei fem kommunane var veldig ulike, ikkje berre i storleik, men i organisering, geografi/kommunikasjon og kulturskoledrift. Vi såg det å vere med i veiledningsprosjektet som eit godt verktøy og til hjelp for å byggje ein pedagogisk og fagleg plattform for kulturskolen i nye Ålesund, sier Gro Dalen.
Hun legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å ha fullt fokus på veiledningsprosjektet samtidig som en har stått i en krevende sammenslåingsprosess.
– Det at vi ikkje var i ein og same organisasjon frå starten av, gjorde at kommunane prioriterte prosjektet ulikt, noko som igjen medførte at vi ikkje fekk same deltaking frå alle fem kulturskolane. Når det er sagt, har vi hatt andre parallelle prosessar og møtepunkt, som gjer at alle fem har vore orientert om arbeidet i prosjektgruppa, sier Dalen.
Skryt til veilederen
Hun har lovord å si om veilederen fra Norsk kulturskoleråds veilederkorps.
– Rådgjevaren har vore god til å følgje opp og syte for framdrift i prosjektet. I byrjinga var det litt vanskeleg å få tak på prosessen, kva som var forventa og retninga dette tok. Vi har nok opplevd at forventingane og oppgåvene til dei ulike rollene i prosjektgruppa, ressurslærarar, leiarar og skoleeigar, som litt uklare. Det som har vore særleg positivt, har vore det å få inn eksterne krefter og kompetanse gjennom veiledningskorpset og det faglege innhaldet på dei to dialogkonferansane, sier Gro Dalen og oppsummerer veiledninga så langt slik:
– Sjølv om det har vore travelt å vere med i veiledningsprosjektet, har det absolutt vore nyttig for oss. Vi har fått jobba med – og vorte mint på, ulike arbeidsformer. Vi har hatt nokon som har pusha oss og vi har vore nøydde til å «løfte blikket» i ein periode der utviklingsarbeidet fort kunne drukne i alt det praktiske som følgje av kommunesamanslåinga. Sist, men ikkje minst, har det vore positivt å ha eit forum på tvers av forvaltningsnivåa i kommunen, der lærarar, leiarar og skoleeigar (rådmannsnivået) har sete saman og snakka om kulturskolens «liv og lagnad».